NATO må granske sivile tap i Libya

Amnesty krever at NATO etterforsker hva som er skjedd i luftangrep der sivile er skadet eller drept i Libya. Fire måneder etter avsluttet militæraksjon står de pårørende fortsatt uten informasjon, viser en fersk Amnesty-rapport.
Publisert: 20. Mar 2012, kl. 09:55 | Sist oppdatert: 11. Mar 2015, kl. 15:35
- Amnesty kan dokumentere at minst 55 sivile døde under bombeangrep som ikke ser ut til å ha hatt klare militære mål. NATO er nødt til å etterforske disse hendelsene og offentliggjøre resultatene slik at det kan slås fast om de er brudd på krigens folkerett eller ei, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.
Blant de drepte er 16 barn og 13 kvinner, de fleste drept i sitt eget hjem. Totalt er minst 55 sivile drept i NATO-angrep i Libya det siste året, ifølge den nye Amnesty-rapporten.
Amnesty krever at en fullstendig og uavhengig etterforsking blir iverksatt av NATO og at pårørende får tilgang til den informasjonen de har krav på.
- Jeg er dypt skuffet over at det er gått over fire måneder siden den militære aksjonen ble avsluttet og fortsatt har verken ofre eller de dreptes pårørende fått vite hva som skjedde og hvem som er ansvarlig, sier etterforsker Donatella Rovera i Amnesty International.

Amnesty-rapporten viser at pårørende av de drepte heller ikke har fått vite hvilke undersøkelser som er satt i verk etter luftangrepene mot Libya det siste året.
- Hvis NATO unnlater å etterforske tvilstilfellene der sivile er drept, etterlater organisasjonen et inntrykk av at de har noe å skjule, fortsetter Egenæs.

Men Egenæs legger til at NATO tilsynelatende har gjort mye for å unngå unødig drap på sivile,

Ufullstendige svar

Amnesty-rapporten beskriver i detalj omstendighetene rundt angrep på sivile mål i Tripoli, Majer, Zlitan og Sirte. Amnesty har også bilder fra stedene bombene rammet, og organisasjonen intervjuet flere overlevende og andre vitner til angrepene.
- NATO har gjentatte ganger vist til deres forplikelser for beskyttelse av sivile. De kan ikke feie bort denne saken med en vag beklagende uttalelse, uten engang å ha gransket sakene som endte med dødelig utgang, sier Donatella Rovera.

Rapporten viser til korrespondanse mellom Amnesty og NATO, der sistnevnte unnlater å svare på hva som skjedde under navngitte angrep. NATO fraskriver seg ansvaret med å antyde at deres mandat er over etter den avsluttede operasjonen (Operation Unified Protector) den 31. oktober 2011.

Samtlige overlevende og pårørende som ble intervjuet av Amnesty, sier de aldri er blitt kontaktet verken av NATO eller Det nasjonale overgangsrådet i Libya (NTC).

Selv ikke i sikrede områder, som kom under overgangsrådets kontroll før utgangen av oktober i fjor, har NATO foretatt nødvendige undersøkelser.
Familier i sorg

NATO bør klargjøre hvilke tiltak som er iverksatt for å følge internasjonal humanitær rett. Der det er funnet bevis på at retningslinjene ikke er overholdt, bør de ansvarlige stilles til rette, slik at familiene får oppreisning, mener Amnesty.

- Familien min er ødelagt: Jeg har mistet min beste venn og kone Ibtisam, og jeg har mistet mine to små sønner, sa Mustafa Naji al-Morabit i byen Zitan til Amnestys etterforskere.



BAKGRUNN:
FAKTA:
  • Libya ble en nasjon etter et vedtak i FN i 1951.
  • Under ottomansk styre fra 1500-tallet og frem til 1912, da det ble en italiensk koloni.
  • Muammar al-Gaddafi tok makten i landet etter et militærkupp i 1969.
  • I januar 2011 startet opprøret mot Gaddafis regime.
  • 27. februar ble Libyas nasjonale overgangsråd dannet i Benghazi.
  • 19. mars startet flyangrepe under NATOs ledelse mot libyske regjeringsstyrker.
  • 23. mars etablerte rådet en overgangsregjering, ledet av Mahmoud Jebril.
  • Rådet ledes av eks-justisminister Mustafa Abdul Jalil.
  • 16. september lot FN rådet overta Libyas FN-sete
  • 21. august inntok opprørsstyrkene Tripoli.
  • 20. oktober ble Gaddafi tatt til fange og drept da han flyktet fra Sirte.
(Kilde: NRK)