Nye avsløringer om Nord-Koreas fangeleire
Amnesty International publiserer i dag helt nye satelittbilder og vitneutsagn som bidrar til å kaste nytt lys over de forferdelige forholdene som rår i Nord-Koreas godt skjulte fangeleire for politiske fanger.
Publisert:
3. Mai 2011, kl. 14:48
|
Sist oppdatert:
28. jun 2011, kl. 10:53
De nye satelittbildene avslører fangeleirenes beliggenhet og størrelse. Bildene viser fire leirer som strekker seg over store, øde landområder i provinsene South Pyongan, South Hamkyung og North Hamkyung.
- Nord-Korea kan ikke lenger nekte for leirenes eksistens. I flere tiår har har myndighetene i Nord-Korea nektet for at de har store leire der de holder politiske fanger skjult for omverdenen, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge.
Ved å sammenligne satellittopptak fra 2001 ser man at leirområdene er betydelig utvidet. Omlag 200.000 fanger er estimert til å sitte i Nord-Koreas fangeleire, men synes fangeleirene å tilta i størrelse.
- Dette skjer samtidig med at landet nå synes å bevege seg mot en ny leder i Kim Jong-un, fortsetter Egenæs, og advarer mot at en ustabil politisk periode kan føre til at leirene kan vokse ytterligere.
Vitne til henrettelser
Amnesty har i tillegg til satelittbildene fått håndfast informasjon i samtale med flere tidligere fanger fra den politiske fangeleiren i Yodok, så vel som vakter i andre fangeleire om forholdene inne i leirene. I disse samtalene kommer det fram at det i Nord-Koreas fangeleire foregår grove overgrep mot de aller fleste av de menneskerettighetsbrudd som det internasjonale samfunnet har prøvd å bygge opp et vern mot i løpet av de siste seksti år.
Ifølge tidligere fanger fra Yodok blir fangene ofte utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling. Alle fangene i Yodok forteller at de har vært vitne til offentlige henrettelser.
Amnesty International tror at leirene har vært i bruk siden 1950-årene. Så vidt man vet har bare tre personer noen gang klart å rømme fra Total Control Zones og lykkes i å forlate Nord-Korea. I denne typen sonen sitter fanger på livstid og har ingen mulighet til noen gang å oppleve friheten igjen. Om lag 30 personer er løslatt fra Revolutionary Zone i fangeleiren i Yodok og har lykkes i å forlate Nord-Korea. Ifølge vitneutsagn fra en tidligere fange fra denne sonen i Yodok døde om lag 40 prosent av fangene av underernæring i perioden 1999 til 2003.
Skyldig i kraft av slektskap
I en av leirene, Kwanliso 15 i Yodok, antas det at tusenvis av mennesker er internert på grunn av ”skyldighet ved tilknytning” eller med andre ord fordi en av deres slektninger er mistenkt for noe ulovlig. De fleste av fangene, blant annet noen av dem som er kategorisert som ”skyldig ved tilknytning”, holdes i de områdene som kalles ”Total Control Zones”, og de vil aldri bli løslatt. Mange av dem som sendes til leirene vet ikke en gang hva de er tiltalt for.
Amnesty International har snakket med tidligere fanger fra den politiske fangeleiren Kwanliso 15 i Yodok. En av dem, Kim, fortalte:
- Alle i Kwanliso var vitne til henrettelser. Mens jeg var fange i Kwanliso 15, ble alle som prøvde å rømme fanget inn igjen. De ble avhørt i to, tre måneder og deretter henrettet.
Myndighetene i Nord-Korea er kjent for å bruke ”kuben” som er en torturcelle der det ikke er mulig verken å stå eller ligge. ”Oppsetsige fanger” blir satt i kuben i minst en uke, men Amnesty International kjenner til et tilfelle der et barn ble satt i sånn celle i åtte måneder.
Fangene skal bli tvunget til å arbeide under forhold som nærmer seg slaveri. De produserer en rekke varer, alt fra soyabønneprodukter til kull og sement. Fangene må arbeide lange dager med hardt fysisk og ofte meningsløst manuelt arbeid. I de fleste leirene er det ingen utdeling av klær, og fangene må overleve streng vinterkulde.
Må spise rotter
Det er dårlig med mat i leirene. Amnesty International er blitt fortalt at folk mange ganger, til tross for risikoen for straff, har måttet spise rotter eller plukke maisfrø ut fra dyreekskrementer for å overleve. Blir man tatt for dette risikerer man isolasjon eller annen form for tortur.
- Hundretusener lever under disse forholdene, som virkelig er noe av det verste vi har dokumentert i løpet av de siste 50 år. Ingen andre Amnesty-rapporter jeg har lest minner meg så mye om beskrivelsene av konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. Disse menneskene har ingen rettigheter og behandles i realiteten som slaver, sier Egenæs og fortsetter:
- Forholdene i disse leirene er umenneskelige, og Kim Jong-il må stenge dem umiddelbart.
VITNEUTSAGN Jeong Kyongil
Jeong Kyongil ble arrestert for første gang i 1999 og satt internert i Yodok fra 2000-2003. Amnesty International intervjuet ham i Seoul i april 2011.
”I et rom på ca. 50 kvadratmeter måtte 30 til 40 politiske fanger sove sammen. Vi sov på en slags seng av treplanker med et teppe over. Dagen startet kl 04.00 med første skift, også kalt førmåltids-skiftet og varte til 07.00. Så var det frokost fra 07.00 til 08.00. Frokosten besto kun av 200 gr dårlig tillaget maisgrøt. Deretter fulgte morgenskiftet fra 08.00 til 12.00, fulgt av lunsj frem til 13.00. Så var det tilbake til arbeidet igjen fra 13.00 til 20.00 og middag fra 20.00 til 21.00. Fra kl. 21.00 til 23.00 var det tid for undervisning i ideologi. Hvis vi ikke lærte ti læresetninger i etikk utenat, fikk vi ikke lov til å sove. Slik er dagsrytmen.”
”200 gr dårlig tillaget maisgrøt i en bolle ble bare utdelt dersom vi ble ferdige med de daglige oppgavene. Hvis ikke, fikk vi ikke noe mat. De daglige arbeidsoppgavene var å fjerne ugress fra jordene. Alle fikk tildelt 1157 kvadratmeter hver, og bare de som klarte å bli ferdige fikk mat. Hvis du bare klarte halvparten av den tildelte jobben, fikk du bare halvparten av maten.”
”Det var et daglig syn å se folk dø. For å være helt ærlig gjorde dette oss heller glade enn triste, slik man blir i et normalt samfunn. For når vi kom med et lik og begravde det, fikk vi utdelt en matrasjon til. Jeg pleide å lede arbeidet med å begrave likene. Når en av offiserene beordret meg til det, tok jeg med meg noen medfanger og begravde likene. Når vi så fikk ekstra mat for jobben, følte vi glede istedenfor sorg.”
- Nord-Korea kan ikke lenger nekte for leirenes eksistens. I flere tiår har har myndighetene i Nord-Korea nektet for at de har store leire der de holder politiske fanger skjult for omverdenen, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge.
Ved å sammenligne satellittopptak fra 2001 ser man at leirområdene er betydelig utvidet. Omlag 200.000 fanger er estimert til å sitte i Nord-Koreas fangeleire, men synes fangeleirene å tilta i størrelse.
- Dette skjer samtidig med at landet nå synes å bevege seg mot en ny leder i Kim Jong-un, fortsetter Egenæs, og advarer mot at en ustabil politisk periode kan føre til at leirene kan vokse ytterligere.
Vitne til henrettelser
Amnesty har i tillegg til satelittbildene fått håndfast informasjon i samtale med flere tidligere fanger fra den politiske fangeleiren i Yodok, så vel som vakter i andre fangeleire om forholdene inne i leirene. I disse samtalene kommer det fram at det i Nord-Koreas fangeleire foregår grove overgrep mot de aller fleste av de menneskerettighetsbrudd som det internasjonale samfunnet har prøvd å bygge opp et vern mot i løpet av de siste seksti år.
Ifølge tidligere fanger fra Yodok blir fangene ofte utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling. Alle fangene i Yodok forteller at de har vært vitne til offentlige henrettelser.
Amnesty International tror at leirene har vært i bruk siden 1950-årene. Så vidt man vet har bare tre personer noen gang klart å rømme fra Total Control Zones og lykkes i å forlate Nord-Korea. I denne typen sonen sitter fanger på livstid og har ingen mulighet til noen gang å oppleve friheten igjen. Om lag 30 personer er løslatt fra Revolutionary Zone i fangeleiren i Yodok og har lykkes i å forlate Nord-Korea. Ifølge vitneutsagn fra en tidligere fange fra denne sonen i Yodok døde om lag 40 prosent av fangene av underernæring i perioden 1999 til 2003.
Skyldig i kraft av slektskap
I en av leirene, Kwanliso 15 i Yodok, antas det at tusenvis av mennesker er internert på grunn av ”skyldighet ved tilknytning” eller med andre ord fordi en av deres slektninger er mistenkt for noe ulovlig. De fleste av fangene, blant annet noen av dem som er kategorisert som ”skyldig ved tilknytning”, holdes i de områdene som kalles ”Total Control Zones”, og de vil aldri bli løslatt. Mange av dem som sendes til leirene vet ikke en gang hva de er tiltalt for.
Amnesty International har snakket med tidligere fanger fra den politiske fangeleiren Kwanliso 15 i Yodok. En av dem, Kim, fortalte:
- Alle i Kwanliso var vitne til henrettelser. Mens jeg var fange i Kwanliso 15, ble alle som prøvde å rømme fanget inn igjen. De ble avhørt i to, tre måneder og deretter henrettet.
Myndighetene i Nord-Korea er kjent for å bruke ”kuben” som er en torturcelle der det ikke er mulig verken å stå eller ligge. ”Oppsetsige fanger” blir satt i kuben i minst en uke, men Amnesty International kjenner til et tilfelle der et barn ble satt i sånn celle i åtte måneder.
Fangene skal bli tvunget til å arbeide under forhold som nærmer seg slaveri. De produserer en rekke varer, alt fra soyabønneprodukter til kull og sement. Fangene må arbeide lange dager med hardt fysisk og ofte meningsløst manuelt arbeid. I de fleste leirene er det ingen utdeling av klær, og fangene må overleve streng vinterkulde.
Må spise rotter
Det er dårlig med mat i leirene. Amnesty International er blitt fortalt at folk mange ganger, til tross for risikoen for straff, har måttet spise rotter eller plukke maisfrø ut fra dyreekskrementer for å overleve. Blir man tatt for dette risikerer man isolasjon eller annen form for tortur.
- Hundretusener lever under disse forholdene, som virkelig er noe av det verste vi har dokumentert i løpet av de siste 50 år. Ingen andre Amnesty-rapporter jeg har lest minner meg så mye om beskrivelsene av konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. Disse menneskene har ingen rettigheter og behandles i realiteten som slaver, sier Egenæs og fortsetter:
- Forholdene i disse leirene er umenneskelige, og Kim Jong-il må stenge dem umiddelbart.
VITNEUTSAGN Jeong Kyongil
Jeong Kyongil ble arrestert for første gang i 1999 og satt internert i Yodok fra 2000-2003. Amnesty International intervjuet ham i Seoul i april 2011.
”I et rom på ca. 50 kvadratmeter måtte 30 til 40 politiske fanger sove sammen. Vi sov på en slags seng av treplanker med et teppe over. Dagen startet kl 04.00 med første skift, også kalt førmåltids-skiftet og varte til 07.00. Så var det frokost fra 07.00 til 08.00. Frokosten besto kun av 200 gr dårlig tillaget maisgrøt. Deretter fulgte morgenskiftet fra 08.00 til 12.00, fulgt av lunsj frem til 13.00. Så var det tilbake til arbeidet igjen fra 13.00 til 20.00 og middag fra 20.00 til 21.00. Fra kl. 21.00 til 23.00 var det tid for undervisning i ideologi. Hvis vi ikke lærte ti læresetninger i etikk utenat, fikk vi ikke lov til å sove. Slik er dagsrytmen.”
”200 gr dårlig tillaget maisgrøt i en bolle ble bare utdelt dersom vi ble ferdige med de daglige oppgavene. Hvis ikke, fikk vi ikke noe mat. De daglige arbeidsoppgavene var å fjerne ugress fra jordene. Alle fikk tildelt 1157 kvadratmeter hver, og bare de som klarte å bli ferdige fikk mat. Hvis du bare klarte halvparten av den tildelte jobben, fikk du bare halvparten av maten.”
”Det var et daglig syn å se folk dø. For å være helt ærlig gjorde dette oss heller glade enn triste, slik man blir i et normalt samfunn. For når vi kom med et lik og begravde det, fikk vi utdelt en matrasjon til. Jeg pleide å lede arbeidet med å begrave likene. Når en av offiserene beordret meg til det, tok jeg med meg noen medfanger og begravde likene. Når vi så fikk ekstra mat for jobben, følte vi glede istedenfor sorg.”