Overleverte 27.411 underskrifter til nordiske justisministre
Amnestys nordiske seksjoner har sendt brev med 27.411 underskrifter til de nordiske justisministre med krav om å sikre kvinners rett til rettslig beskyttelse mot seksuelle overgrep og voldtekt.
Publisert:
22. jun 2010, kl. 15:57
|
Sist oppdatert:
11. Apr 2012, kl. 15:14
Amnesty International i de nordiske land har, sammen med titusenvis av aktivister, bidratt til å sette voldtekt på dagsorden til justisministrene i de nordiske land.
Da de nordiske justisministrene avholdt sitt årlige møte på Havreholm slott på Nord-Sjælland tirsdag denne uken, var nettopp krav om rettslig beskyttelse mot seksuelle overgrep og voldtekt på dagsorden.
Amnesty overleverte rapporten Case closed: Rape and human rights in the nordic countries og et felles krav om å sikre en mer koordinert og helhetlig satsing mot voldtekt i de nordiske land.
- Det er høyst påkrevd at de nordiske justisministrene vedtar en felles satsing mot voldtekt og seksuelle overgrep, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.
Samme utfordringer
For tross for ulikheter i lovgrunnlag, organisering av politiet og politiske prioriteringer i de ulike landene står alle de nordiske land overfor den samme utfordringen: en mann som begår voldtekt i Norge, Sverige, Danmark eller Finland blir sjelden stilt til ansvar og straffet for overgrepet.
- Dette er ikke bare et uttrykk for en omfattende kjønnsbasert diskriminering av kvinner i Norden. Det er også et alvorlig angrep på kvinners rett til rettslig beskyttelse og likhet med menn for loven, fortsetter Egenæs.
Resultater
Amnesty Internationals nordiske seksjoner har aksjonert i flere år for å sikre en mer koordinert og helhetlig satsing mot voldtekt i de nordiske land. Det har gitt resultater.
I Finland skal straffeloven nå få en mer omfattende voldtektsparagraf. I Sverige er det planer om å etablere en undersøkelseskommisjon som kan gå gjennom alle henlagte voldtektsanmeldelser for å kartlegge årsakene til henleggelsene.
I Norge skal det omsider gjennomføres en forekomstundersøkelse. Samtidig er det lite helhetlig tenkning og koordinert handling. Loven i alle de nordiske land er i utakt med utviklingen i internasjonal rett, og det offensive holdningsskapende arbeidet mangler.
- Vi forventer at de nordiske justisministrene tar våre anbefalinger på alvor. Ikke bare på de nordiske justisministermøtene, men særlig i tiden mellom, sier Egenæs.
Amnesty Internationals rapport Case closed: Rape and Human Rights in the Nordic Countries ble lansert 8. mars 2010 på møte i FNs Commision on the Status of Women.
Rapporten dokumenterer hvordan og hvorfor kvinner som er utsatt for voldtekt i Norden i liten grad har mulighet til å få rettferd og oppreisning i rettsystemet, og kommer med tydelige krav til myndighetene i de nordiske land om å sikre kvinners rett til beskyttelse mot vold ved å forebygge, etterforske og straffe seksuelle overgrep og voldtekt i henhold til nasjonale og internasjonale forpliktelser.
Myndighetene oppfordres til å gjennomføre en revidering av straffeloven som gjør mangel på genuint samtykke til det definerende elementet i loven. I tillegg må det satses på forebyggende og holdningsskapende arbeid, og på forpliktende og helhetlige handlingsplaner som kan bidra til å mobilisere befolkningen i de nordiske landene mot voldtekt og seksualisert vold.
Les brevet til justisministrene.
Da de nordiske justisministrene avholdt sitt årlige møte på Havreholm slott på Nord-Sjælland tirsdag denne uken, var nettopp krav om rettslig beskyttelse mot seksuelle overgrep og voldtekt på dagsorden.
Amnesty overleverte rapporten Case closed: Rape and human rights in the nordic countries og et felles krav om å sikre en mer koordinert og helhetlig satsing mot voldtekt i de nordiske land.
- Det er høyst påkrevd at de nordiske justisministrene vedtar en felles satsing mot voldtekt og seksuelle overgrep, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.
Samme utfordringer
For tross for ulikheter i lovgrunnlag, organisering av politiet og politiske prioriteringer i de ulike landene står alle de nordiske land overfor den samme utfordringen: en mann som begår voldtekt i Norge, Sverige, Danmark eller Finland blir sjelden stilt til ansvar og straffet for overgrepet.
- Dette er ikke bare et uttrykk for en omfattende kjønnsbasert diskriminering av kvinner i Norden. Det er også et alvorlig angrep på kvinners rett til rettslig beskyttelse og likhet med menn for loven, fortsetter Egenæs.
Resultater
Amnesty Internationals nordiske seksjoner har aksjonert i flere år for å sikre en mer koordinert og helhetlig satsing mot voldtekt i de nordiske land. Det har gitt resultater.
I Finland skal straffeloven nå få en mer omfattende voldtektsparagraf. I Sverige er det planer om å etablere en undersøkelseskommisjon som kan gå gjennom alle henlagte voldtektsanmeldelser for å kartlegge årsakene til henleggelsene.
I Norge skal det omsider gjennomføres en forekomstundersøkelse. Samtidig er det lite helhetlig tenkning og koordinert handling. Loven i alle de nordiske land er i utakt med utviklingen i internasjonal rett, og det offensive holdningsskapende arbeidet mangler.
- Vi forventer at de nordiske justisministrene tar våre anbefalinger på alvor. Ikke bare på de nordiske justisministermøtene, men særlig i tiden mellom, sier Egenæs.
Amnesty Internationals rapport Case closed: Rape and Human Rights in the Nordic Countries ble lansert 8. mars 2010 på møte i FNs Commision on the Status of Women.
Rapporten dokumenterer hvordan og hvorfor kvinner som er utsatt for voldtekt i Norden i liten grad har mulighet til å få rettferd og oppreisning i rettsystemet, og kommer med tydelige krav til myndighetene i de nordiske land om å sikre kvinners rett til beskyttelse mot vold ved å forebygge, etterforske og straffe seksuelle overgrep og voldtekt i henhold til nasjonale og internasjonale forpliktelser.
Myndighetene oppfordres til å gjennomføre en revidering av straffeloven som gjør mangel på genuint samtykke til det definerende elementet i loven. I tillegg må det satses på forebyggende og holdningsskapende arbeid, og på forpliktende og helhetlige handlingsplaner som kan bidra til å mobilisere befolkningen i de nordiske landene mot voldtekt og seksualisert vold.
Les brevet til justisministrene.