Foto: (AI) Overlevering av 22.000 underskrifter til den finske Riksdagen med krav om handlingsplan mot vold mot kvinner i 2005
Amnestys nordiske seksjoner har sendt brev med 27.411 underskrifter til de nordiske justisministre med krav om å sikre kvinners rett til rettslig beskyttelse mot seksuelle overgrep og voldtekt.
Amnesty International i de nordiske land har, sammen med titusenvis av aktivister, bidratt til å sette voldtekt på dagsorden til justisministrene i de nordiske land.
Da de nordiske justisministrene avholdt sitt årlige møte på Havreholm slott på Nord-Sjælland tirsdag denne uken, var nettopp krav om rettslig beskyttelse mot seksuelle overgrep og voldtekt på dagsorden.
Amnesty overleverte rapporten
Case closed: Rape and human rights in the nordic countries og et
felles krav om å sikre en mer koordinert og helhetlig satsing mot voldtekt i de nordiske land.
- Det er høyst påkrevd at de nordiske justisministrene vedtar en felles satsing mot voldtekt og seksuelle overgrep, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.
Samme utfordringer
For tross for ulikheter i lovgrunnlag, organisering av politiet og politiske prioriteringer i de ulike landene står alle de nordiske land overfor den samme utfordringen: en mann som begår voldtekt i Norge, Sverige, Danmark eller Finland blir sjelden stilt til ansvar og straffet for overgrepet.
- Dette er ikke bare et uttrykk for en omfattende kjønnsbasert diskriminering av kvinner i Norden. Det er også et alvorlig angrep på kvinners rett til rettslig beskyttelse og likhet med menn for loven, fortsetter Egenæs.
Resultater
Amnesty Internationals nordiske seksjoner har aksjonert i flere år for å sikre en mer koordinert og helhetlig satsing mot voldtekt i de nordiske land. Det har gitt resultater.
I Finland skal straffeloven nå få en mer omfattende voldtektsparagraf. I Sverige er det planer om å etablere en undersøkelseskommisjon som kan gå gjennom alle henlagte voldtektsanmeldelser for å kartlegge årsakene til henleggelsene.
I Norge skal det omsider gjennomføres en forekomstundersøkelse. Samtidig er det lite helhetlig tenkning og koordinert handling. Loven i alle de nordiske land er i utakt med utviklingen i internasjonal rett, og det offensive holdningsskapende arbeidet mangler.
- Vi forventer at de nordiske justisministrene tar våre anbefalinger på alvor. Ikke bare på de nordiske justisministermøtene, men særlig i tiden mellom, sier Egenæs.