Foto: (c) Kikkut.
I dag går startskuddet for Amnestys kampanje mot ulovlige fengslinger. Amnestys aktivister skal i de neste to månedene arrangere 60 ”reiselivsstander” hvor de skal invitere med seg publikum i hver minste lille krok av landet på en uspesifisert reise.
Aksjoner her
500 aktivister skal i sving for å samle inn 50 000 underskrifter for fire enkeltpersoner som alle har vært utsatt for grove menneskerettighetsbrudd legitimert som anti-terrortiltak. Startskuddet går i dag, fra kl. 14.00 og utover ettermiddagen, i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.
- Når vi målene vi har satt oss er det rekord og vi forventer at det vil legge press på pakistanske, egyptiske, russiske og amerikanske myndigheter, sier generalsekretær i Amnesty International John Peder Egenæs.
Definert som sikkerhetsrisiko
Titusener av mennesker er ”forsvunnet” og ulovlig fengslet i sammenheng med såkalte antiterrortiltak over hele verden. De er sperret inne uten rettssak og dom, i strid med internasjonale lover.
- Myndighetene påstår at de beskytter sine innbyggere, mens i realiteten er de ofte bare ute etter å styrke sin egen makt, sier Egenæs.
Utradisjonelle virkemidler
Amnesty tar i denne kampanjen bruk reiselivsnæringens språk og visuelle drakt for å vekke oppmerksomhet og skape en nærhet til folks hverdag.
- For mange i Norge er uspesifiserte reiser en attraktiv og spennende måte å reise på. For de fire vi aksjoner for i denne kampanjen og mange andre er det uspesifiserte et onde, kjennetegnet med å holdes isolert, uten kontakt med omverdenen og i uvisshet om egen fremtidig skjebne, forteller Egenæs.
Gammel undertrykkelse i ny form
Kampen mot terrorisme er i flere tiår blitt brukt som argument for å fengsle folk uten lov og dom, men siden angrepet på World Trade Center 11. september 2001 har terrorretorikken fått ny kraft og aktualitet. USA er blitt en sentral negativ aktør, og det har utviklet seg en offentlig aksept for å ”tøye lovverket” om for eksempel enkeltmenneskets rett til en rettferdig rettergang. Anti-terrorsamarbeid mellom demokratiske og autoritære land har gitt autoritære regimer et nytt argument for å rettferdiggjøre menneskerettighetsbrudd.
- Selv om vi sloss mot terror på mange fronter, må vi alltid respektere menneskerettighetene. Glemmer vi dem, glemmer vi også det vi kjemper for: trygghet, rettferdighet og frihet – for alle, avslutter Egenæs.
Amnesty krever at alle som sitter fengslet på grunn av terrormistanker får en rettferdig behandling i tråd med menneskerettighetene.
Aksjonerer for fire personer
• Pakistan: Masood Janjua ble arrestert i 2005, og har vært ”forsvunnet” siden. Andre fanger rapporterer at de har sett ham i ulike pakistanske fengsler. Myndighetene nekter kjennskap til saken.
• Russland: Rasul Kudaev satt på Guantanamo fra 2002 til 2004. Da ble han løslatt og returnert til Russland. I 2005 ble han igjen arrestert, mistenkt for å ha deltatt i en terroraksjon. Siden har han sittet fengslet og ventet på sin rettssak, tiltalt på grunnlag av bevis som sannsynligvis ble tvunget frem under tortur.
• Egypt: Mohamed Abdel Rehim el Sharkawi ble arrestert i 1995 og sitter fortsatt fengslet uten lov og dom. Minst 15 ganger har egyptiske domstoler beordret hans løslatelse, men han sitter fortsatt i arrest. Han har blitt torturert og er nettopp flyttet til et fengsel langt unna familien sin.
• USA/Pakistan/Thailand: Saifullah Paracha er pakistansk statsborger og ble arrestert på flyplassen i Bangkok i 2003. Derfra ble han sendt til Bagram-fengselet i Afghanistan, før han ble fraktet videre til Guantánamo hvor han sitter i isolat. Han har alvorlige hjerteproblemer og trenger en viktig operasjon.