Redselen for å gå på do
De færreste som bor i slummen i Nairobi har tilgang til eget bad og toalett. Kvinner tør ofte ikke å bruke offentlig toalett om kvelden fordi de frykter overgrep. Det kommer frem i en rapport om levekår for kvinner som bor i slummen i Nairobi som Amnesty International lanserer i dag.
Publisert:
6. jul 2010, kl. 15:33
|
Sist oppdatert:
18. Jan 2011, kl. 10:50
I rapporten Insecurity and Indignity. Women’s experiences in the slums of Nairobi, Kenya, dokumenterer Amnesty International hvordan kvinner og jenter som bor i Nairobis slum bestandig lever med trusselen om å bli utsatt for vold og overgrep.
Rapporten viser også hvordan kenyanske myndigheters manglende vilje til å inkludere slumområdene i planer og budsjetter for byutvikling har ført til elendige sanitærforhold i slumområdene. Det fører til sykdommer og høye helsekostnader, men det rammer kvinner spesielt hardt.
- De færreste i slummen har tilgang til eget bad og toalett, og kvinnene tør ofte ikke å bruke offentlig toalett og vaskerom om kvelden fordi de frykter overgrep. De blir fanger i eget hjem, sier Ina Tin, kommunikasjonssjef i Amnesty International.
Ingen politistasjon for en million mennesker
Politiets manglende tilstedeværelse i slummen er en av årsakene til problemet. Når en kvinne blir utsatt for overgrep er det lite sannsynlig at overgrepet blir etterforsket og gjerningsmannen straffet. I Kibera, Nairobis største slumområde, bor det en million mennesker, men det finnes ikke en eneste politistasjon.
”Jeg undervurderte alltid faren for overgrep”, forteller nitten år gamle Amina fra den uformelle bosetningen Mathare til Amnestys etterforskere. ”Jeg gikk til latrinene når som helst. Inntil for to måneder siden, da jeg nesten ble voldtatt på veien”.
Amina ble forsøkt voldtatt av fire unge menn klokka syv på kvelden. Mennene kastet Amina i bakken og rev av henne klærne. Heldigvis ble hennes rop om hjelp hørt av andre innbyggere som kom Amina til unnsetning i siste øyeblikk.
Selv om Amina kjenner en av mennene som var involvert har hun ikke anmeldt overfallet til politiet fordi hun frykter hun kan bli utsatt for hevnangrep.
Slum utenfor lover og regler
- Det er et stort gap mellom de forpliktelsene som myndighetene har, og det som pågår i slummen hver eneste dag, sier Ina Tin. - Kenya anerkjenner retten til gode sanitære forhold. Lovverk og reguleringer er på plass. Men siden myndighetene gjennom flere tiår ikke har anerkjent eksistensen av slumområdene og uformelle bosetninger, så er ikke lovene som regulerer tilgang til vann og kloakk iverksatt i disse områdene. Dermed får det ingen konsekvenser når jord- og huseiere i slummen ikke sikrer sine leietagere tilgang til vann og kloakk.
Manglende sikkerhet for leieforholdet er et vedvarende problem for leietagerne i slumområdene, og bidrar også til at jord- og huseiere ikke ser noen grunn til å investere i sanitære forhold og sikkerhet.
Amnesty International oppfordrer kenyanske myndigheter til å påse at jord- og huseierne følger opp sine forpliktelser til å sikre innbyggerne i slumområder og uformelle bosetninger tilgangen på kloakk og rent vann.
Myndighetene må også gjennomføre umiddelbare tiltak for å bedre sikkerheten i områdene, blant annet ved å sørge for bedre belysning og tilgang på politi.
Les Amnestys Kenya-rapport her.
Delta også i Amnestys aksjon for større trygghet for kvinner og bedre sanitære forhold i slummen i Kenya.
Rapporten viser også hvordan kenyanske myndigheters manglende vilje til å inkludere slumområdene i planer og budsjetter for byutvikling har ført til elendige sanitærforhold i slumområdene. Det fører til sykdommer og høye helsekostnader, men det rammer kvinner spesielt hardt.
- De færreste i slummen har tilgang til eget bad og toalett, og kvinnene tør ofte ikke å bruke offentlig toalett og vaskerom om kvelden fordi de frykter overgrep. De blir fanger i eget hjem, sier Ina Tin, kommunikasjonssjef i Amnesty International.
Ingen politistasjon for en million mennesker
Politiets manglende tilstedeværelse i slummen er en av årsakene til problemet. Når en kvinne blir utsatt for overgrep er det lite sannsynlig at overgrepet blir etterforsket og gjerningsmannen straffet. I Kibera, Nairobis største slumområde, bor det en million mennesker, men det finnes ikke en eneste politistasjon.
”Jeg undervurderte alltid faren for overgrep”, forteller nitten år gamle Amina fra den uformelle bosetningen Mathare til Amnestys etterforskere. ”Jeg gikk til latrinene når som helst. Inntil for to måneder siden, da jeg nesten ble voldtatt på veien”.
Amina ble forsøkt voldtatt av fire unge menn klokka syv på kvelden. Mennene kastet Amina i bakken og rev av henne klærne. Heldigvis ble hennes rop om hjelp hørt av andre innbyggere som kom Amina til unnsetning i siste øyeblikk.
Selv om Amina kjenner en av mennene som var involvert har hun ikke anmeldt overfallet til politiet fordi hun frykter hun kan bli utsatt for hevnangrep.
Slum utenfor lover og regler
- Det er et stort gap mellom de forpliktelsene som myndighetene har, og det som pågår i slummen hver eneste dag, sier Ina Tin. - Kenya anerkjenner retten til gode sanitære forhold. Lovverk og reguleringer er på plass. Men siden myndighetene gjennom flere tiår ikke har anerkjent eksistensen av slumområdene og uformelle bosetninger, så er ikke lovene som regulerer tilgang til vann og kloakk iverksatt i disse områdene. Dermed får det ingen konsekvenser når jord- og huseiere i slummen ikke sikrer sine leietagere tilgang til vann og kloakk.
Manglende sikkerhet for leieforholdet er et vedvarende problem for leietagerne i slumområdene, og bidrar også til at jord- og huseiere ikke ser noen grunn til å investere i sanitære forhold og sikkerhet.
Amnesty International oppfordrer kenyanske myndigheter til å påse at jord- og huseierne følger opp sine forpliktelser til å sikre innbyggerne i slumområder og uformelle bosetninger tilgangen på kloakk og rent vann.
Myndighetene må også gjennomføre umiddelbare tiltak for å bedre sikkerheten i områdene, blant annet ved å sørge for bedre belysning og tilgang på politi.
Les Amnestys Kenya-rapport her.
Delta også i Amnestys aksjon for større trygghet for kvinner og bedre sanitære forhold i slummen i Kenya.