Stans galskapen på Gaza og i Israel
Amnesty International forlanger våpenembargo og uavhengige observatører i Gaza-konflikten.
Publisert:
20. Nov 2012, kl. 11:33
|
Sist oppdatert:
20. Nov 2012, kl. 13:20
Midt i den eskalerende konflikten mellom israelske og palestinske bevæpnede grupper i Gaza, har Amnesty International bedt om en internasjonal våpenembargo av Israel, Hamas og Palestina, og at internasjonale uavhengige observatører kommer på plass.
Siden 14. november har flere titalls sivile i Gaza og tre israelere blitt drept. Informasjon innhentet av Amnesty International, FN og lokale menneskerettighets grupper viser at begge partene i konflikten har brutt internasjonal humanitær lov.
– Internasjonale observatører med evnen til å etterforske menneskerettighetsbrudd og brudd på internasjonal humanitær lov må komme på plass så raskt som mulig, både i Gaza og Israel, for å komme med uavhengige og upartiske vurderinger av brudd fra begge parter, sier Ann Harrison, nestleder for Midtøsten og Nord-Afrika-avdelingen hos Amnesty International.
– FNs sikkerhetsråd bør ha et hastemøte for å pålegge Israel, Hamas og Palestina våpenembargo, sier hun.
I påvente av en embargo, burde alle land øyeblikkelig stanse alle overføringer av våpen, ammunisjon og annet våpenutstyr til Israel, Hamas de facto-administrasjonen og bevæpnede palestinske grupper i Gaza.
Siden mandag ettermiddag har Amnesty International samlet inn navnene til 66 drepte sivile på Gaza, inkludert 17 barn og ni kvinner. Palestinsk senter for menneskerettigheter rapporterte mandag ettermiddag at 622 sivile i Gaza skal ha blitt skadet, inkludert 175 barn og 107 kvinner, mange av dem alvorlig.
– Antallet omkomne sivile i Gaza stiller alvorlige spørsmål ved hvorvidt israelske styrker oppfyller kravene om beskyttelse av sivile, sier Harrison.
– Vi har alvorlige bekymringer om at sivile i Gaza har blitt drept eller skadet som resultat av vilkårlige eller uforholdsmessige angrep fra israelske styrker, sier hun.
Disse fryktelige angrepene har drept tre israelere og skadet minst 51, to av dem alvorlig, ifølge Magen David Adom, fra den israelske avdelingen til Det Internasjonale Røde Kors og Røde Halvmånebevegelsen.
Noen av rakettene har landet på selve Gazastripen, og sivile har blitt drept.
– Bevæpnede palestinske grupper skyter raketter som ikke kan bli styrt mot militære mål. Bruken av slike raketter setter sivile i fare og bryter med internasjonal humanitær lov, sier Harrison.
– Alle medlemmene av det internasjonale samfunnet bør oppfordre begge parter til å prioritere beskytelse av sivile og overholde internasjonal humanitær lov. Stillheten fra noen innflytelsesrike land har vært øredøvende, fortsetter hun.
Amnesty International er også ekstremt bekymret etter å ha blitt rapportert om at Hamas’ militære fløy skal ha henrettet en mistenkt samarbeidspartner i Gaza 16.november.
Amnesty International har gjentatte ganger fordømt blokaden av Gazastripen som en kollektiv straff av Gazas 1,6 millioner innbyggere, og har bedt om at den skal bli hevet.
Ingen av partene har blitt stilt til ansvar for krigsforbrytelsene som ble utført under Gaza/Israel-konflikten i 2008 og 2009, noe som er dokumentert av Amnesty International og FNs ”fact finding mission” ledet av dommer Richard Goldstone.
Amnesty International har gjentatte ganger bedt FNs generalforsamling om å henvise ”fact finding mission”-rapporten, også kalt Goldstone-rapporten til sikkerhetsrådet. Rådet ville da stått fritt til å henvise saken videre til den internasjonale straffedomstolen for å etterforske krigsforbrytelser utført av begge parter under konflikten.
En slik etterforskning ville dekke krigsforbrytelser og mulige forbrytelser mot menneskeheten utført av begge parter under konflikten i 2008-2009, da rundt 1400 palestinere ble drept, inkludert rundt 300 barn og hundrevis av ubevæpnede sivile. Tre sivile israelere ble også drept i konflikten.
Siden slutten på 2008/09-konflikten har Amnesty International fordømt den fortsatte avfyringen av vilkårlige raketter fra Gaza, i tillegg til israelske militærangrep på Gaza, som har resultert i omkomne og skadede sivile.
Mangelen på uavhengig og effektiv etterforsking av tidligere forbrytelser gir grunn til bekymring for det gjentagende mønsteret av forbrytelser, og muligheten for at ofre i fremtiden ikke vil ha tilgang på rettferd og oppreisning.
Siden 14. november har flere titalls sivile i Gaza og tre israelere blitt drept. Informasjon innhentet av Amnesty International, FN og lokale menneskerettighets grupper viser at begge partene i konflikten har brutt internasjonal humanitær lov.
Utenriksminister Espen Barth Eide sa til NRK i helgen at Israels rett til å forsvare seg fremdeles har internasjonal støtte. Samtidig advarte han landet om å ikke provosere ved å utvide sine aksjoner unødvendig. Det vil føre til katastofale endringer for landet omdømmemessig mente han.
Til NTB fortalte utenriksministeren at Norge, for å hindre at det skal rakne på Vestbredden, gir de palestinske selvstyremyndighetene 58 millioner kroner i umiddelbar bistand.
Barth Eide håper at Egypt og palestinerne kan snakke med Hamas, slik at de kan stoppe en eventuell eskalering av volden, og han mener det er akutt nødvendig med en våpenhvile.
– Internasjonale observatører med evnen til å etterforske menneskerettighetsbrudd og brudd på internasjonal humanitær lov må komme på plass så raskt som mulig, både i Gaza og Israel, for å komme med uavhengige og upartiske vurderinger av brudd fra begge parter, sier Ann Harrison, nestleder for Midtøsten og Nord-Afrika-avdelingen hos Amnesty International.
– FNs sikkerhetsråd bør ha et hastemøte for å pålegge Israel, Hamas og Palestina våpenembargo, sier hun.
I påvente av en embargo, burde alle land øyeblikkelig stanse alle overføringer av våpen, ammunisjon og annet våpenutstyr til Israel, Hamas de facto-administrasjonen og bevæpnede palestinske grupper i Gaza.
Rammer de sivile
Det israelske militæret rapporterer om at de har angrepet flere enn 1350 mål på Gazastripen siden 14. november. Israelsk militære styrker har fyrt av artilleri inn i tett bebodde områder, angrepet myndighets- og mediebygninger, og bombet familiehjemmene til medlemmer av bevæpnede palestinske grupper. Dette har resultert i drepte og sårede palestinske sivile.
Det israelske militæret rapporterer om at de har angrepet flere enn 1350 mål på Gazastripen siden 14. november. Israelsk militære styrker har fyrt av artilleri inn i tett bebodde områder, angrepet myndighets- og mediebygninger, og bombet familiehjemmene til medlemmer av bevæpnede palestinske grupper. Dette har resultert i drepte og sårede palestinske sivile.
Siden mandag ettermiddag har Amnesty International samlet inn navnene til 66 drepte sivile på Gaza, inkludert 17 barn og ni kvinner. Palestinsk senter for menneskerettigheter rapporterte mandag ettermiddag at 622 sivile i Gaza skal ha blitt skadet, inkludert 175 barn og 107 kvinner, mange av dem alvorlig.
– Antallet omkomne sivile i Gaza stiller alvorlige spørsmål ved hvorvidt israelske styrker oppfyller kravene om beskyttelse av sivile, sier Harrison.
– Vi har alvorlige bekymringer om at sivile i Gaza har blitt drept eller skadet som resultat av vilkårlige eller uforholdsmessige angrep fra israelske styrker, sier hun.
Raketter uten retning
Bevæpnede palestinske styrker har fyrt av flere enn 1100 raketter inn i Israel siden 14.november. De fleste rakettene har ikke mulighet til å bli målrettet, og flere har blitt skutt inn i sivile områder.
Bevæpnede palestinske styrker har fyrt av flere enn 1100 raketter inn i Israel siden 14.november. De fleste rakettene har ikke mulighet til å bli målrettet, og flere har blitt skutt inn i sivile områder.
Disse fryktelige angrepene har drept tre israelere og skadet minst 51, to av dem alvorlig, ifølge Magen David Adom, fra den israelske avdelingen til Det Internasjonale Røde Kors og Røde Halvmånebevegelsen.
Noen av rakettene har landet på selve Gazastripen, og sivile har blitt drept.
– Bevæpnede palestinske grupper skyter raketter som ikke kan bli styrt mot militære mål. Bruken av slike raketter setter sivile i fare og bryter med internasjonal humanitær lov, sier Harrison.
– Alle medlemmene av det internasjonale samfunnet bør oppfordre begge parter til å prioritere beskytelse av sivile og overholde internasjonal humanitær lov. Stillheten fra noen innflytelsesrike land har vært øredøvende, fortsetter hun.
Amnesty International er også ekstremt bekymret etter å ha blitt rapportert om at Hamas’ militære fløy skal ha henrettet en mistenkt samarbeidspartner i Gaza 16.november.
Blokaden skaper problemer for sykehusene
Sykehus i Gaza sliter med å håndtere krisesituasjonen, som blir forverret av den allerede eksisterende knappheten som den israelske blokaden har påført etter at den ble innført i juni 2007. Før den siste tids kamphandlinger, hadde landet allerede en medisinmangel på 40 prosent av viktige medisiner, ifølge verdens helseorganisasjon.
Sykehus i Gaza sliter med å håndtere krisesituasjonen, som blir forverret av den allerede eksisterende knappheten som den israelske blokaden har påført etter at den ble innført i juni 2007. Før den siste tids kamphandlinger, hadde landet allerede en medisinmangel på 40 prosent av viktige medisiner, ifølge verdens helseorganisasjon.
Amnesty International har gjentatte ganger fordømt blokaden av Gazastripen som en kollektiv straff av Gazas 1,6 millioner innbyggere, og har bedt om at den skal bli hevet.
Ingen av partene har blitt stilt til ansvar for krigsforbrytelsene som ble utført under Gaza/Israel-konflikten i 2008 og 2009, noe som er dokumentert av Amnesty International og FNs ”fact finding mission” ledet av dommer Richard Goldstone.
Amnesty International har gjentatte ganger bedt FNs generalforsamling om å henvise ”fact finding mission”-rapporten, også kalt Goldstone-rapporten til sikkerhetsrådet. Rådet ville da stått fritt til å henvise saken videre til den internasjonale straffedomstolen for å etterforske krigsforbrytelser utført av begge parter under konflikten.
En slik etterforskning ville dekke krigsforbrytelser og mulige forbrytelser mot menneskeheten utført av begge parter under konflikten i 2008-2009, da rundt 1400 palestinere ble drept, inkludert rundt 300 barn og hundrevis av ubevæpnede sivile. Tre sivile israelere ble også drept i konflikten.
Siden slutten på 2008/09-konflikten har Amnesty International fordømt den fortsatte avfyringen av vilkårlige raketter fra Gaza, i tillegg til israelske militærangrep på Gaza, som har resultert i omkomne og skadede sivile.
Mangelen på uavhengig og effektiv etterforsking av tidligere forbrytelser gir grunn til bekymring for det gjentagende mønsteret av forbrytelser, og muligheten for at ofre i fremtiden ikke vil ha tilgang på rettferd og oppreisning.
VESTBREDDEN:
- Våpenhvilelinjen fra 1949 var Israels de facto grense mot Vestbredden, som da var en del av Jordan, fram til seksdagerskrigen i 1967.
- Den skilte seg fra den foreslåtte grensen fra FNs delingsplan for Palestina fra 1947 ved at Israel i løpet av den første israelsk-arabiske krigen hadde tatt vesentlig mer land sør og vest for Vestbredden.
- Grensen delte Jerusalem i to deler: Et israelsk Vest-Jerusalem, og et jordansk Øst-Jerusalem, som inkluderte Gamlebyen med flere steder av stor religiøs betydning; Tempelhøyden og Klagemuren for jødene, Klippedomen og al-Aqsa-moskeen for muslimer og Gravkirken for kristne.
- Øst-Jerusalem ble annektert av Israel umiddelbart etter 1967-krigen.
- I november 1967 krevde FNs sikkerhetsråd at Israel måtte trekke seg tilbake til grensen fra før krigen, et krav FN har opprettholdt siden.
- Israel har avvist 1967-grensen som «uforsvarbar». De ønsker i stedet å trekke opp en ny grense, som vil innlemme grenseområder på Vestbredden med mange jødiske bosetninger i Israel.
- Disse områdene er stor grad allerede skilt fra resten av Vestbredden, av en «sikkerhetsmur» som Israel begynte å bygge i 2002.
Kilde:NTB
KONFLIKTEN NÅ:
- Under Seksdagers-krigen tok Israel kontrollen over Gaza og beholdt den til 2005, da de trakk seg ut.
- Israels tilbaketrekking førte til en blodig maktkamp mellom Hamas og Fatah om kontrollen på Gaza.
- I dag kontrollerer Hamas Gaza, mens Fatah kontrollerer Vestbredden.
- I desember 2008 og januar 2009 gikk Israel til krig mot Gaza som svar på gjentatte rakettangrep mot Sør-Israel.
- Rundt 1300 mennesker mistet livet i krigen, hvorav 11 israelere, resten palestinere.
- Før forrige onsdags israelske offensiv har det blitt skutt ca 800 raketter mot Sør-Israel fra Gaza så langt i år.
- Hamas-lederen Ahmed al-Jaabari ble forrige onsdag drept i et israelsk rakettangrep.
- Torsdag og fredag forrige uke ble forsteder i Tel Aviv og Jerusalem truffet av raketter fra Gaza.
- Lørdag og søndag fortsatte kampene mellom Israel og Hamas.
Kilde: VG
FØLG AMNESTY:
- På Facebook
- På Twitter @amnesty_norge
- På instagram @amnesty_norge