Svar skyldig

Torsdagens høring i FNs Kvinnekomité ble en pinlig affære for norske myndigheter. Lysbakken gjorde sitt beste, men ble svar skyldig i altfor mange spørsmål.
Publisert: 17. Feb 2012, kl. 15:45 | Sist oppdatert: 11. Apr 2012, kl. 14:27
Torsdag 16. februar ble Norges åttende rapport diskutert av FNs Kvinnekomité i Genève. Audun Lysbakken fikk ros fra mange av Kvinnekomiteens eksperter for å være offensiv og dialog-orientert. Men det kunne nesten virke som om norske myndigheter ikke i tilstrekkelig grad var forberedt på kritikk. Alt for mange av Komiteens sentrale spørsmål ble aldri besvart.

Det var særlig to forhold som opptok Kvinnekomiteens eksperter: vold mot kvinner, og en manglende satsing for å motvirke kjønnsstereotype fordommer som bidrar til diskriminering.

Tydelig tilbakemelding
Ayse Acar, Kvinnekomiteens ekspert fra Tyrkia, var tydelig i sin tilbakemelding til norske myndigheter.

- For å være ærlig så forventer vi en mer offensiv holdning mot vold. Det er sjokkerende for oss som har trodd at Norge har vært et likestillingens Shangri-la å oppdage at omfanget av drap på kvinner i Norge faktisk er svært høyt sammenlignet med andre land.

Etterlyser forskning
Acar fortsatte: - Det er en sammenheng mellom kjønnsbasert diskriminering av kvinner og vold. Det bekymrer meg at norske myndigheter ikke ser ut til å erkjenne at vold mot kvinner er et uttrykk for manglende likestilling i samfunnet. Hvorfor finnes det ikke mer forskning som kan belyse disse problemstillingene nærmere?

Voldtektslovgivning
Flere av Kvinnekomiteens eksperter uttrykte stor bekymring over at få voldtektsanmeldelser fører til rettssak og dom, og stilte spørsmål til rettstryggheten for voldtatte kvinner i Norge. Ruth Halperin-Khaddari, komiteens ekspert fra Israel med hovedansvar for Norges høring, hadde et særlig fokus på voldtektslovgivning.

- Jeg er svært overrasket over å oppdage at norsk voldtektslovgivning ikke er i overenstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder. Hva vil norske myndigheter gjøre for å endre voldtektsbestemmelsen i straffeloven?

Lysbakken svarte md å lese straffeloven, og bekreftet at voldtekt innenfor ekteskapet var kriminalisert også i Norge, men kommenterte ikke spørsmålet utover dette, til tross for at Komiteen etterlyste svaret gjentatte ganger.

Opplæring av dommere
Komiteen etterlyste også en nødvendig opplæring av dommere og jurymedlemmer som kan motvirke at fordommer om kjønn og seksualitet påvirker utfallet i straffesaker. Lysbakken svarte at det var igangsatt et eget kurs for dommere med fokus på i multikulturelle utfordringer. Hvilket selvfølgelig er vel og bra, men ikke svar på Komiteens spørsmål.

Kjønnsblindhet
Flere av komiteens medlemmer uttrykte bekymring over Norges tilsynelatende kjønnsblindhet som bidrar til at kjønnsbasert diskriminering og vold usynliggjøres.

– Jeg la merke til at ministeren i sin innledning snakket om familiedrap, og ikke om kvinnedrap, påpekte Halprein-Kaddari.

– Jeg gjorde nok det, det er slik media refererer til dette problemet, svarte Lysbakken.

– Nettopp, men hva gjør statsråden for å motvirke slike forestillinger i media, repliserte Halperin-Khadderi.

Kvinnekonvensjonen ikke brukt
Kvinnekomiteen var bestyrtet over at det knapt finnes en dom fra en norsk domstol som har FNs Kvinnekonvensjon som rettskilde. På spørsmål om hva myndighetene gjør for å sikre at rettsvesenet får en bedre kjennskap til Kvinnekonvensjonen og dets prinsipper, hadde statsråden heller ingen gode svar å komme med.

Visjon og virkelighet
Norske organisasjoner som har arbeidet med likestillingsspørsmål over år er godt kjent med den norske selvgodheten i likestillingsspørsmål. Det er skapt en forestilling om at Norge er et likestillingens fyrtårn, men realiteten er at fordelingen av sosial, økonomisk og politisk makt i det norske samfunn fremdeles er entydig knyttet til kjønn. Høringen i FNs Kvinnekomité bidrar forhåpentlig til en større realitetsorientering.

For Amnesty International og andre frivillige organisasjoner er det viktig å sørge for at anbefalingene fra FNs Kvinnekomité denne gangen ikke havner i en departemental skuff, men blir et arbeidsdokument som skal omsettes til handling, og som bidrar til å bringe visjonen om et likestilt samfunn nærmere virkelighet.



Kvinnekomiteens høring

Kvinners rett til beskyttelse mot kjønnsbasert diskriminering er en grunnleggende menneskerett fastsatt i FNs Kvinnekonvensjon. Stater som har tilsluttet seg konvensjonen skal hvert femte år levere en rapport til FNs ekspertkomité, Kvinnekomiteen, der de redegjør for hvordan staten sikrer likestilling og motvirker kjønnsbasert diskriminering av kvinner.

Sivilsamfunnet i Norge har spilt en aktiv rolle i prosessen fram mot Kvinnekomiteens høring. Over tretti frivillige organisasjoner har vært involvert i arbeidet med å lage en alternativ rapport som gir en nødvendig korreks til myndighetenes offisielle rapportering. Seks av organisasjonene samt Likestillings- og diskrimineringsombudet var tilstede under Kvinnekomiteens høring i Genève.