Syria: På flukt for å ha reddet liv
Møt legen som ble drapstruet av myndighetene etter å ha hjulpet hundrevis av skadede syrere.
Publisert:
17. Sep 2012, kl. 08:00
|
Sist oppdatert:
26. Jan 2015, kl. 11:32
Tidligere Amnesty-praktikant Anne Helseth har intervjuet den syriske legen Abdulranman Al-Masalema. Opplysningene står for kildenes egen regning.
For de syriske flyktningene i Jordan var det ikke noe stort offer å unnvære mat i fastemåneden muslimene har lagt bak seg. Mange hadde uansett ikke særlig mye mat. Og alle vet at deres landsmenn hjemme i Syria ofrer mer unnværlige ting. En arm. Et liv.
Livsfarlig legeplikt
Den syriske legen Abdulranman Al-Masalema anslår at han har forsøkt å redde liv og lemmer til hundrevis av syrere etter at opprøret startet. Den fjerde gangen regimet arresterte ham for å operere opprørere, ga de ham beskjed om at neste korsvei ikke ville være fengsel, men en begravelse.
- Jeg hadde bare gjort min legeplikt og hjulpet mennesker som trengte det. De få gangene noen fra regimet kom til meg, behandlet jeg selvsagt dem også, forklarer han.
- Men de arresterer alle som hjelper opprørerne - noe det jo var min plikt å gjøre. Jeg støttet ikke regimet, men var heller ikke en del av opposisjonen.
Amnesty International har tidligere dokumentert hvordan det syriske regimet spesielt angriper helsepersonell, noe også Leger Uten Grenser har ropt varsko om. Al-Masalema kaller det ren forfølgelse, og forteller hvordan regimet brenner ned legenes hjem og raserer legeklinikker. Han tipper samtlige kolleger i hjembyen Daraa er blitt arrestert. Noen er sluppet ut, andre er fortsatt fengslet. Noen har forlatt byen - blant dem ham selv.
Fylles opp av flyktninger
Fjerde gang Al-Masalema ble arrestert fikk han også skadet venstrehånda såpass grundig at han ikke lenger kunne utføre operasjoner.
- Til da hadde jeg blitt værende i Syria for å gjøre min legeplikt. Da jeg ikke lenger kunne det, bestemte vi oss for å flykte, forteller Al-Masalema. Han fikk greie på at navnet hans var registrert på grensesikkerhetspostene, så familien måtte snike seg over grensa til Jordan.
Siden Daraa er så nærme grensen, kan innbyggerne der kommunisere med flyktningene i Jordan via jordansk nett. Slik organiserer Al-Masalema nå medisinsk nødhjelp til Daraa og områdene utenfor Damaskus. Men Daraas nærhet til grensen gjorde også at byen hadde ekstra militære utplassert allerede innen opprøret startet. Med de styrkene kunne regimet slå ekstra hardt ned på opprøret.
Og de som blir slått ned på, risikerer livet hvis de blir sendt på et av byens offentlige og private sykehus.
Norske medier har blant annet skrevet om hvordan Leger Uten Grenser i hemmelighet har opprettet et provisorisk sykehus i en tom villa ti kilometer fra den syriske fronten. De få feltsykehusene som er satt opp av opposisjonen kan ikke ta unna alle de skadede, sier Al-Masalema, som vil tilbake til Daraa «i dag heller enn i morgen».
Eksilsykehus
- Nå som hånda mi er bedre og vil jeg gjerne fortsette å redde folk, sier han, og forteller at han to ganger har fått avslag fra jordanske myndigheter på sin søknad om å dra tilbake.
- Men generelt er syrerne i Jordan veldig optimistiske, sier han.
Al-Masalema kan med rette si ”generelt” om flyktningene i Jordan. Det er over hundre tusen av dem. Mange av de som kommer over grensa trenger medisinsk hjelp, og opposisjonen mottar midler fra enkelte nasjonale og internasjonale organisasjoner for å ta seg av flyktningene. De legene som selv har kommet til Jordan fra Syria har imidlertid ikke tillatelse til å praktisere vanlig i Jordan. I stedet har 22 syriske leger samt andre hjelpere opprettet «det syriske medisinske kontor», som utfører mindre operasjoner.
Sårbar flyktningstrøm
- Også levevilkårene til flyktningene er elendige, og blir stadig verre. Alt er basert på privat hjelp, og forsendelsene som ankommer myndighetene sentralt, distribueres via mindre, lokale organisasjoner som ofte er korrupte. I noen bydeler deles det ut gamle matvarer til flyktningene, mens organisasjonene beslaglegger de nye forsendelsene, sier Al-Masalema.
Han insisterer på at hans egen familie er heldige. De får nemlig hjelp av slektninger i utlandet, og har dermed råd til en leilighet i Irbid, hvor husleia skal ha steget enormt etter at revolusjonen startet. Al-Masalema forteller at leia for deres leilighet er økt fra 100 til 600 dollar i måneden, noe han mener er symptomatisk for prisøkningen etter at flyktningene begynte å strømme til og etterspørselen økte.
På en sprakete Skype-forbindelse høres det ikke ut som familien bor i noe palass - de fem barna småkjekler og pludrer i samme rom. Men for andre syriske flyktninger er det heller snakk om fem familier i samme bolig eller fem mennesker på samme soverom, forteller Al-Masalema.
”Kanskje i morgen”
Da Amnesty først snakket med Al-Masalema, var den muslimske fastemåneden ramadan like om hjørnet, og legen fortalte at opposisjonen var overbevist om at regimet ikke ville vare lenger enn fasten.
- Hver dag tenker vi «kanskje i morgen», sa Al-Masalema da.
Siden har det vært mange morgener med nyheter som har vært vonde å våkne til. Om et regime som klorer seg fast og opprørere som dreper. Om parter som overgår hverandre i grusomheter. Men Al-Masalema håper fortsatt å vende hjem til et Syria hvor han ikke forfølges for å behandle ”feil” pasienter.
- Vi tror virkelig regimet skal falle.
Få Amnesty-nyheter hver dag - lik Amnesty International Norway på Facebook!
For de syriske flyktningene i Jordan var det ikke noe stort offer å unnvære mat i fastemåneden muslimene har lagt bak seg. Mange hadde uansett ikke særlig mye mat. Og alle vet at deres landsmenn hjemme i Syria ofrer mer unnværlige ting. En arm. Et liv.
Livsfarlig legeplikt
Den syriske legen Abdulranman Al-Masalema anslår at han har forsøkt å redde liv og lemmer til hundrevis av syrere etter at opprøret startet. Den fjerde gangen regimet arresterte ham for å operere opprørere, ga de ham beskjed om at neste korsvei ikke ville være fengsel, men en begravelse.
- Jeg hadde bare gjort min legeplikt og hjulpet mennesker som trengte det. De få gangene noen fra regimet kom til meg, behandlet jeg selvsagt dem også, forklarer han.
- Men de arresterer alle som hjelper opprørerne - noe det jo var min plikt å gjøre. Jeg støttet ikke regimet, men var heller ikke en del av opposisjonen.
Amnesty International har tidligere dokumentert hvordan det syriske regimet spesielt angriper helsepersonell, noe også Leger Uten Grenser har ropt varsko om. Al-Masalema kaller det ren forfølgelse, og forteller hvordan regimet brenner ned legenes hjem og raserer legeklinikker. Han tipper samtlige kolleger i hjembyen Daraa er blitt arrestert. Noen er sluppet ut, andre er fortsatt fengslet. Noen har forlatt byen - blant dem ham selv.
Fylles opp av flyktninger
Fjerde gang Al-Masalema ble arrestert fikk han også skadet venstrehånda såpass grundig at han ikke lenger kunne utføre operasjoner.
- Til da hadde jeg blitt værende i Syria for å gjøre min legeplikt. Da jeg ikke lenger kunne det, bestemte vi oss for å flykte, forteller Al-Masalema. Han fikk greie på at navnet hans var registrert på grensesikkerhetspostene, så familien måtte snike seg over grensa til Jordan.
Siden Daraa er så nærme grensen, kan innbyggerne der kommunisere med flyktningene i Jordan via jordansk nett. Slik organiserer Al-Masalema nå medisinsk nødhjelp til Daraa og områdene utenfor Damaskus. Men Daraas nærhet til grensen gjorde også at byen hadde ekstra militære utplassert allerede innen opprøret startet. Med de styrkene kunne regimet slå ekstra hardt ned på opprøret.
Og de som blir slått ned på, risikerer livet hvis de blir sendt på et av byens offentlige og private sykehus.
Norske medier har blant annet skrevet om hvordan Leger Uten Grenser i hemmelighet har opprettet et provisorisk sykehus i en tom villa ti kilometer fra den syriske fronten. De få feltsykehusene som er satt opp av opposisjonen kan ikke ta unna alle de skadede, sier Al-Masalema, som vil tilbake til Daraa «i dag heller enn i morgen».
Eksilsykehus
- Nå som hånda mi er bedre og vil jeg gjerne fortsette å redde folk, sier han, og forteller at han to ganger har fått avslag fra jordanske myndigheter på sin søknad om å dra tilbake.
- Men generelt er syrerne i Jordan veldig optimistiske, sier han.
Al-Masalema kan med rette si ”generelt” om flyktningene i Jordan. Det er over hundre tusen av dem. Mange av de som kommer over grensa trenger medisinsk hjelp, og opposisjonen mottar midler fra enkelte nasjonale og internasjonale organisasjoner for å ta seg av flyktningene. De legene som selv har kommet til Jordan fra Syria har imidlertid ikke tillatelse til å praktisere vanlig i Jordan. I stedet har 22 syriske leger samt andre hjelpere opprettet «det syriske medisinske kontor», som utfører mindre operasjoner.
Sårbar flyktningstrøm
- Også levevilkårene til flyktningene er elendige, og blir stadig verre. Alt er basert på privat hjelp, og forsendelsene som ankommer myndighetene sentralt, distribueres via mindre, lokale organisasjoner som ofte er korrupte. I noen bydeler deles det ut gamle matvarer til flyktningene, mens organisasjonene beslaglegger de nye forsendelsene, sier Al-Masalema.
Han insisterer på at hans egen familie er heldige. De får nemlig hjelp av slektninger i utlandet, og har dermed råd til en leilighet i Irbid, hvor husleia skal ha steget enormt etter at revolusjonen startet. Al-Masalema forteller at leia for deres leilighet er økt fra 100 til 600 dollar i måneden, noe han mener er symptomatisk for prisøkningen etter at flyktningene begynte å strømme til og etterspørselen økte.
På en sprakete Skype-forbindelse høres det ikke ut som familien bor i noe palass - de fem barna småkjekler og pludrer i samme rom. Men for andre syriske flyktninger er det heller snakk om fem familier i samme bolig eller fem mennesker på samme soverom, forteller Al-Masalema.
”Kanskje i morgen”
Da Amnesty først snakket med Al-Masalema, var den muslimske fastemåneden ramadan like om hjørnet, og legen fortalte at opposisjonen var overbevist om at regimet ikke ville vare lenger enn fasten.
- Hver dag tenker vi «kanskje i morgen», sa Al-Masalema da.
Siden har det vært mange morgener med nyheter som har vært vonde å våkne til. Om et regime som klorer seg fast og opprørere som dreper. Om parter som overgår hverandre i grusomheter. Men Al-Masalema håper fortsatt å vende hjem til et Syria hvor han ikke forfølges for å behandle ”feil” pasienter.
- Vi tror virkelig regimet skal falle.
Få Amnesty-nyheter hver dag - lik Amnesty International Norway på Facebook!
HELSEPERSONELL I SYRIA
- Helsepersonell har vært et mål for syriske styrker siden opprørene startet i februar 2011.
- Amnesty publiserte i oktober 2011 en rapport om situasjonen til helsearbeidere i Syria.
- Regjeringsstyrkene brenner ned klinikker og feltsykehus i byene de angriper.