Tid for rettferdighet i Libya

Med oberst Mu’ammar al-Gaddafis død går et mørkt kapittel i Libyas historie mot slutten. Men det er ennå ikke satt endelig punktum i undertrykkelsens og overgrepenes kapittel, mener Amnesty.
Publisert: 21. okt 2011, kl. 13:10 | Sist oppdatert: 24. Jan 2012, kl. 15:39
- Gaddafis undertrykkende regime vil ikke ende før de ansvarlige stilles til ansvar og menneskerettighetene blir en del av Libyas nye styresett, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge.

Arven etter undertrykkeren
Gjennom sine 42 år ved makten styrte Oberst Mu'ammar al-Gaddafi landet med jernhånd, og strupte både individets rettigheter og enhver form for politisk uenighet. Under Gaddafi var offentlige institusjoner stort sett ineffektive, eller de ble brukt som effektive undertrykkelsesmidler – noe som for eksempel var tilfellet for strafferettssystemet. Landet manglet et fritt sivilsamfunn, en fri presse og politiske partier.

Nå skal det samme samfunnet gjennom en krevende overgangsprosess. Amnesty International advarer mot både hevntørst og manglende ansvarliggjøring.

- Gaddafis død må ikke medføre at hans ofre ikke får se at sine overgripere blir stilt til ansvar. De mange libyske myndighetspersonene som mistenkes for alvorlige menneskerettighetsbrudd begått før og i løpet av årets opprør må svare for sine forbrytelser, fortsetter Egenæs og viser blant annet til den beryktede Abu Salim-massakren i 1996.

Må ikke gjenta mønsteret
- De nye myndighetene må bryte tvert med den overgrepskulturen som oberst Mu'ammar al-Gaddafis stod for, og sette i gang menneskerettighetsreformer som er sårt tiltrengt i landet, krever han.

Dette burde inkludere en overhaling av strafferettssystemet for å gjøre det i tråd med internasjonale standarder, inkludert ved å utarbeide ordentlige definisjoner av forbrytelsene tortur og utenomrettslige henrettelser.

Samtidig advarer Amnesty om at den ustabile situasjonen i landet medfører en fare for at gamle mønstre kan gjentas.
- Overgangsrådet må raskest mulig signalisere at de kommer til å innsette et helt annet styre enn det Gaddafi sto for. Rådet må få kontroll over alle gruppene som opptrer som politi og sikkerhetsstyrker og få dette satt i system, oppfordrer han.

Krever gransking av dødsfallet
Amnesty International oppfordrer overgangsrådet til å offentliggjøre informasjon om hvordan oberst Gaddafi døde, og å gjøre alle opplysninger tilgjengelige for det libyske folk.

Det blir avgjørende å gjennomføre en fullstendig, uavhengig og upartisk granskning for å fastsette hvorvidt Gaddafi ble drept i kamp eller etter at han ble tatt til fange, mener Amnesty International, som oppfordrer NTC til å sikre at alle som nå mistenkes for menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser behandles humant og, hvis pågrepet, gis rettferdige rettssaker.

- Også Gaddafi kunne ha overgitt seg og relativt verdig bli overført til Haag for en rettferdig rettergang. Han valgte noe annet, sier Egenæs, som imidlertid reagerer sterkt på den likskjendingen vi ble vitne til i går:

– Det er noe vi reagerer skarpt på. Selv om Gaddafi har en grufull og blodig historie, er dette en type nedverdigelse vi hadde håpet ikke skulle skje. Nå må vi håpe at behandlingen av Gaddafi ikke er et signal om hvordan Libya skal styres i fremtiden.


SISTE NYTT:
21.10:
Amnesty krever at Gaddafis død må etterforskes som en mulig krigsforbrytelse, ettersom videomateriale kan tilsi at han kan ha blitt drept etter han ble tatt til fange. Det florerer også motstridende informasjon om hvorvidt sønnen Saif al-Islam er tatt til fange i live eller om han er død.
- Dersom han er i live må han etterforskes for krigsforbrytelser, gis en rettferdig rettssak og behandles humant, krever Amnesty.

UTFORDRINGER I KØ
Amnesty International frykter at de nye makthaverne i Libya følger i Gaddafis fotspor. Les om den ferske Amnesty-rapport som avdekker utstrakt bruk av tilfeldige fengslinger, tortur og annen mishandling av fanger i vår tidligere sak Gjentar Gaddafis overgrep.

På Amnesty Internationals regionsside for Libya publiseres løpende rapporter bl.a. om angrep på afrikanere fra sør-for-Sahara, våpenflyt og krav til overgangsrådet.