Tunisia: Opprøret må ikke være forgjeves
Ett år etter at opprørerne fikk den tidligere presidenten Ben Ali til å flykte fra landet, venter folket fremdeles på å få grunnlovsfestet menneskerettighetene sine.
Publisert:
13. Jan 2012, kl. 14:58
|
Sist oppdatert:
23. Jan 2012, kl. 12:47
Menneskerettighetene må garanteres i Tunisias nye grunnlov, mener Amnesty International.
- Det er ekstremt viktig at landets positive forandringer følges opp, slik at opprøret ikke blir forgjeves, sier Amnesty-sjef John Peder Egenæs.
Skriv under på Amnesty-aksjonen for å sikre menneskerettighetenes plass i den nye grunnloven.
Grunnloven må beskytte folket
Den nye grunnloven skal utarbeides av Den nasjonale grunnlovgivende forsamling (NCA), som ble valgt i oktober.
Amnesty krever at forsamlingen skal forsikre at grunnloven beskytter det tunisiske folk mot overgrepene de ble utsatt for under Ben Alis styre.
Dette innebærer menneskerettighetsbrudd som tortur, tilfeldige arrestasjoner og urettferdige rettssaker.
- Tunisia var det landet som tente gnisten i ilden i den arabiske våren. Jo mer sentrale menneskerettighetene blir i den nye grunnloven, desto mer kan eksempelet følges av andre land, sier Egenæs.
Regjeringen svarer ikke nok
Etter Ben Ali rømte landet har myndighetene tatt flere steg i riktig retning, men Amnesty mener at veien til forandring har tatt altfor lang tid.
Regjeringen i Tunisia har ikke svart tilstrekkelig på kravene for rettferdighet etter de tidligere overgrepene, både under opprøret og undertrykkelsen som varte i de 23 årene Ben Ali var president.
Under opprøret ble minst 300 drept og 700 skadet av regjeringens styrker. Kun få gjerningsmenn har blitt straffet, og den tidligere presidenten er fortsatt på frifot i Saudi-Arabia.
Familien til de drepte og skadede har også uttalt til Amnesty at flere av gjerningsmennene til og med har blitt forfremmet.
Inntil man ser en ny grunnlov som garanterer menneskerettigheter, ansvarlighet for overgrepene og at rettssikkerheten blir etablert, er det for tidlig å si om den politiske viljen for menneskerettigheter er der, mener Amnesty.
Kan få bukt med menneskerettighetsbruddene
Den nasjonale grunnlovgivende forsamling kan gjøre det godt igjen for tunisierne ved å garantere menneskerettighetene i grunnloven, og å forsikre at de som bryter dem blir stilt for retten.
De kan også forsikre at rettighetene blir rettskraftige i en domstol, og garantere uavhengighet for rettsvesenet. Dessuten kan de sørge for at økonomiske og sosiale rettigheter er mer enn et tomt løfte.
Det trengs mer enn en ny grunnlov for å stoppe menneskerettighetsbruddene, men en grunnlov som fremhever menneskerettigheter er et mektig verktøy for å forhindre dem.
- Det er ekstremt viktig at landets positive forandringer følges opp, slik at opprøret ikke blir forgjeves, sier Amnesty-sjef John Peder Egenæs.
Skriv under på Amnesty-aksjonen for å sikre menneskerettighetenes plass i den nye grunnloven.
Grunnloven må beskytte folket
Den nye grunnloven skal utarbeides av Den nasjonale grunnlovgivende forsamling (NCA), som ble valgt i oktober.
Amnesty krever at forsamlingen skal forsikre at grunnloven beskytter det tunisiske folk mot overgrepene de ble utsatt for under Ben Alis styre.
Dette innebærer menneskerettighetsbrudd som tortur, tilfeldige arrestasjoner og urettferdige rettssaker.
- Tunisia var det landet som tente gnisten i ilden i den arabiske våren. Jo mer sentrale menneskerettighetene blir i den nye grunnloven, desto mer kan eksempelet følges av andre land, sier Egenæs.
Regjeringen svarer ikke nok
Etter Ben Ali rømte landet har myndighetene tatt flere steg i riktig retning, men Amnesty mener at veien til forandring har tatt altfor lang tid.
Regjeringen i Tunisia har ikke svart tilstrekkelig på kravene for rettferdighet etter de tidligere overgrepene, både under opprøret og undertrykkelsen som varte i de 23 årene Ben Ali var president.
Under opprøret ble minst 300 drept og 700 skadet av regjeringens styrker. Kun få gjerningsmenn har blitt straffet, og den tidligere presidenten er fortsatt på frifot i Saudi-Arabia.
Familien til de drepte og skadede har også uttalt til Amnesty at flere av gjerningsmennene til og med har blitt forfremmet.
Inntil man ser en ny grunnlov som garanterer menneskerettigheter, ansvarlighet for overgrepene og at rettssikkerheten blir etablert, er det for tidlig å si om den politiske viljen for menneskerettigheter er der, mener Amnesty.
Kan få bukt med menneskerettighetsbruddene
Den nasjonale grunnlovgivende forsamling kan gjøre det godt igjen for tunisierne ved å garantere menneskerettighetene i grunnloven, og å forsikre at de som bryter dem blir stilt for retten.
De kan også forsikre at rettighetene blir rettskraftige i en domstol, og garantere uavhengighet for rettsvesenet. Dessuten kan de sørge for at økonomiske og sosiale rettigheter er mer enn et tomt løfte.
Det trengs mer enn en ny grunnlov for å stoppe menneskerettighetsbruddene, men en grunnlov som fremhever menneskerettigheter er et mektig verktøy for å forhindre dem.
OPPRØRET I TUNISIA
Skriv under på Amnesty-aksjonen for menneskerettigheter i grunnloven.
- 14. januar 2011 flyktet president Zine El Abidine Ben Ali til Saudi-Arabia, og avsluttet 23 år med eneveldig styre.
- I de påfølgende ukene førte gateopprør til at også statsminister Mohamed Ghannouchi gikk av.
- Folkeopprøret fortsatte for å kreve flere jobber, større frihet og rettssak mot den tidligere presidenten, hans familie og tjenestemenn som er ansvarlig for korrupsjon.
- Suksessen av opprøret ga Tunisia en historisk mulighet til å vise verden at revolusjonen ikke bare handlet om å avskaffe president Ben Ali, men at den også var drevet av et krav om en meningsfull menneskerettighetsreform.
- Overgangsregjeringen gjorde flere forbedringer for folket, men sikkerhetsstyrkene fortsatte å slå ned på demonstranter som mente at forandringene tok alt for lang tid.
- Sikkerhetsstyrkene brukte tåregass og skarp ammunisjon mot demonstrantene. I et tilfelle ble minst tre drept og flere såret.
- Sikkerhetsstyrkene forhindret også en protest i juli, og arresterte 47 mennesker. Flere skal ha blitt såret under arrestasjonen. De jagde også unna journalister og menneskerettighetsaktivister.
- Det har også kommet nye påstander om tortur og annen mishandling begått av politiet.
- I juni begynte rettssaken mot Ben Ali og hans familie, uten at han selv var tilstede. Ben Ali ble dømt til 35 år i fengsel i første omgang, og senere til ytterligere 15 år.
- Ben Ali ble også dømt, sammen med 139 tidligere tjenestemenn, for å ha drept og skadet demonstranter mellom 17. desember 2010 og 14. januar 2011.
- Ofrenes familier venter fortsatt på oppreisning og rettferdighet.
- Da Ben Ali var president mistet grunnloven sin makt til å beskytte folket mot menneskerettighetsbrudd, da myndighetene i stedet vedtok nye lover som undertrykket tunisierne.
- Nå har Den nasjonale grunnlovgivende forsamling muligheten til å garantere menneskerettighetene i grunnloven.