Årets største homopolitiske begivenhet i Baltikum var festivalen Baltic Pride med parade langs Nevis bredder 8. mai. Pridefestivaler og homoparader er både festlige feiringer av identiteter og politiske markeringer.

I en rekke land, også europeiske, er retten til å arrangere homoparader langt fra noen selvfølge. Heller ikke retten til å leve med den kjønnsidentiteten man har er alltid oppnåelig for de som ønsker å få ny, legal kjønnsidentitet.

Transkjønnete risikerer også å bli utsatt for diskriminering og trakassering, både på grunn av uvitenhet og normer knyttet til tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Når ID-papirene ikke samsvarer med kjønnsidentiteten møter transkjønnete ekstra store utfordringer.

Litauen er verst
- Situasjonen for transkjønnete er vanskelig. Organisasjonene mangler synlige og aktive folk, sier Evita Gosˇa i den latviske organisasjonen Mozaika.
Hun mener forholdene for lesbiske, homofile, bifile og transkjønnete generelt er best i Estland og verst i Litauen.

Hovedproblemet er manglende lovgivning som regulerer endring av kjønnsidentitet og retten til behandling. Noen får hjelp, men lovverket som brukes er veldig vagt. En kvinne-til-mann transkjønnet person brakte saken sin inn for retten etter å ha blitt nektet ny legal kjønnsidentitet som mann. Retten overprøvde heldigvis folkeregisterets vedtak.

EU-organet for grunnleggende rettigheter (FRA) mener det er usikkert om Litauen og Estland har et reelt vern mot diskriminering av transkjønnete. FRA mener negative holdninger mot transkjønnete er langt mer utbredt enn mot lesbiske, homofile og bifile.

Vanskeligst å endre kjønn på papir
Senest i fjor rapporterte FRA at Latvia mangler god lovgivning om juridisk endring av offisiell kjønnsstatus. Dette fører til en usikker situasjon for transkjønnete. Kjønnsbekreftende behandling er kostbar, og det er uvisst om man får dekket utgiftene.

- Navneendring blir gjort administrativt og ofte får transkjønnete bare endret den kjønnsspesifikke endelsen i det gamle fornavnet. Dette fører i en del tilfeller til rare og stigmatiserende fornavn. Etter enda en byråkratisk prosedyre kan transkjønnete få fornavnet de egentlig ønsker seg, men må da i tillegg betale for å få tillatelsen, sier Evita Gosˇa.

I Estland finnes det lovgivning som regulerer temaet transkjønn, men visse medisinske krav må være oppfylt før man kan få nytt fornavn og ny offisiell kjønnsstatus. Da kan man få ny fødselsattest og nytt pass. I Litauen er forslaget til loven om kjønnsskifte (2003) enda ikke vedtatt. I dette tomrommet kan ikke folk få juridisk endret kjønn etter medisinsk behandling, siden det er umulig å få endret den kjønnsspesifikke personkoden. En transkjønnet person reiste sak mot Litauen for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Landet ble i 2007 dømt for brudd på retten til privatliv.

Europarådet har nylig vedtatt grunnleggende politikk om rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transkjønnete, dvs. LHBT-personer. Rådet legger vekt på sammenhengen mellom grunnleggende menneskerettigheter og diskriminering av mennesker på grunn av deres seksuelle orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet.

Tvangssterilisering
- Europarådets arbeid er et stort skritt framover, men politikerne burde gått lenger og også tatt klar avstand fra tvungen sterilisering, sier Nicolas Beger, direktør ved Amnestys Europakontor og ekspert på transkjønnetes situasjon.

- Den største utfordringen er å få lovmessig rett til kjønnsbekreftende behandling. Sterilisering må være en mulighet og den enkeltes frivillige valg, ikke et obligatorisk krav. Å gjøre sterilisering til et lovmessig krav står i motsetning til grunnleggende menneskerettigheter. Transkjønnete er den eneste gruppen i samfunnet hvor staten krever sterilisering.

Det må også være enkelt å endre fornavn og få nye ID-papirer. Tilgang til vanlige helsetjenester er viktig, siden transkjønnete ofte opplever fordommer i møte med helsepersonell.

Nicolas Beger mener man har nådd glasstaket. Viktige alliansepartnere er Europarådets menneskerettighetskommissær, Europakommisjonen og store organisasjoner som Human Rights Watch.

- Det er viktig at brede menneskerettsorganisasjoner også engasjerer seg i homofile og transkjønnetes rettigheter, sier han.