USA: Veien vekk fra dødsstraff

Selv om færre land henretter fler er det fortsatt færre land i år enn i fjor som henrettet. I USA er denne trenden tydelig. Fra 98 henrettelser i 1999 har nedgangen vært mer eller mindre stabil. I 2011 ble 43 personer henrettet i USA.

Det er fortsatt 43 for mange, men økt debatt og motstand vitner om en gryende vilje til forandring blant makteliten i flere delstater. Connecticut ble nylig den 18. delstaten som avskaffer dødsstraff. Det er 33 igjen.

- Jeg er overbevist om at jeg vil få oppleve et USA uten dødsstraff, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.

- Kombinasjonen av justismord, pris og stadig flere politfolk og jurister som ikke tror på noen effekt av dødsstraffen vil til slutt overbevise politikerne og befolkningen om at dødsstraffen tilhører historien og ikke fremtiden.

Enstemming jury

Den store delstaten Florida med sine hvite strender og fuktige sumplandskap er en av USAs stater som henretter flest. Hele 73 personer har blitt henrettet i Florida siden 1976, og opp mot 400 sitter nå på death row. Det er nok et stykke igjen før Florida avskaffer dødsstraffen, men forslag om viktige lovendringer er fremmet den siste tiden.

Senatoren Altman har nemlig lagt frem et forslag om at juryen må være enstemming for dødsstraff hvis dette skal idømmes. I dag holder et enkelt flertall (dvs. f.eks 7 mot 5) for at tiltalte skal bli idømt lovens strengeste straff.

Florida er den eneste delstaten hvor en enstemmig avgjørelse ikke er nødvendig blant jurymedlemmene. Hvis godkjent kan loven tre i kraft 1. oktober 2012. Håpet er at loven vil få antallet dødsdommer ned.

Uskyldig dømt

Et av hovedargumentene for lovforslaget er at Florida er den delstaten med høyest antall fanger, 23, som har blitt frikjent mens de sitter på death row. Henrettelsen av 23 uskyldige personer har med andre ord blitt planlagt, men forhindret.

- Amerikanske studenter og menneskerettigetsorganisasjoner har gjort en kjempejobb i å avsløre de mange uskyldig dømte som har sittet på death row, sier Egenæs.

- Da opinionen i USA begynte å høre om disse justismordene bidro det til å redusere støtten til dødsstraff. Mange amerikanere trodde på myten om at det bare var de verste av de verste morderne som ventet på henrettelse. Når de fikk vite at mange uskyldige hadde fått denne skjebnen begynte mange å tvile på om det er rett å drepe med loven i hånd, sier fortsetter generalsekretæren.

Men ikke alle har vært like heldige. Frank Lee Smith ble frikjent etter hans død da den virkelige gjerningsmannen for forbrytelsen han var dømt for ble funnet. Smith døde av kreft etter å ha sittet 14 år på death row.

En skranten økonomi

Den tidligere advokaten John Heller var en av hovedmennene bak gjenninnføringen av dødsstraff i California på midten av 1970-tallet. Nå har han offentlig stått frem og sier han angrer vedtaket.

- Det har vært en massiv fiasko’ sier Heller i et intervju med the New York Times.

- Kostnadene har vært så enorme at en hver mulig fordel – og jeg tror ikke det har vært noen – har kun vært pengesløseri uten noe effektivt formål.

Nå blir det folkeavstemming.

13 personer har blitt henrettet i California siden 1976, men det er tilgjengjeld hele 723 fanger som sitter på death row. En av fem insatte på death row i USA sitter i California. Den siste henrettelse fant sted i 2005.

Pengene rår

Det er økonomiske hensyn som står i fokus under kampen for avskaffelse. California bruker rundt 184 millioner dollar årlig på å opprethholde dødsstraffen, og nå har skattebetalerne, i en stat som allerede sliter økonomisk, fått nok.

Den foreslåtte SAFE California Act, som vil omgjøre alle dødsdommene til livstid uten mulighet for prøveløslatelse, vil i stedet åpne for å sette av 30 millioner dollar årlig for politiarbeid. I tillegg er det meningen at de innsatte får økte muligheter til arbeid mens de sitter inne, for at de også skal bidra økonomisk.

- For Amnesty er dødstraffen et menneskerettigetsspørsmål som ikke burde avgjøres av økonomi, sier Egenæs.

- Men når det er sag,t er vi opptatt av å redde liv og bidra til humane rettssystemer. Derfor er avskaffelse av dødsstraff viktig, selv om vi ikke applauderer alle begrunnelsene delstater gir for å oppheve den.

Og det er ikke bare California som nå ser på økonomien. En undersøkelse viser at Florida kan spare skattebetalerene 51 millioner dollar årlig ved å innføre livstid uten prøveløslatelse som et alternativ til dødsstraff.

I Kansas er dødssdommer over 70 prosent dyrere enn vanlige straffesaker, og i North Carolina koster hver death row-fange 2.16 millioner dollar mer enn en fange som sitter på livstid. De enorme kostandene er først og fremst på grunn av de mange ankemulighetene de innsatte får på death row.

Diskriminering

Ifølge Amnesty Internationals rapport USA: Another Brick from the Wall er diskriminering, spesielt basert på hudfargen på offer og tiltalte, utbredt blant delstatene.

I over 75 % av drapssakene som ender i dødsdom er offerene hvite og 57% av alle innsatte på death row har en annen hudfarge enn hvit.

Mellom 1997 og 2006 stod North Carolina for rundt fem prosent av alle henrettelsene i USA, siden da har ingen funnet sted. I 2009 innførte delstaten the Racial Justice Act, som skal forhindre at rase er et avgjørende element når dødsstraff vurderes.

20. April i år tok North Carolina enda et steg i riktig retning: En delstatsdommer opphev dødsdommen til en innsatt på grunnlag av systematsk rasediskriminering i prosessen rundt juryutvelgelse. 150 lignende dødsdommer skal nå revurderes under deres Racial Justice Act. Det er foreløpig 166 innsatte på death row i North Carolina.

Moratorium

Oregons guvenør John Kitzhaber annonserte i november 2011 at ingen henrettelser skal finne sted i delstaten så lenge han sitter som guvernør.
Kitzhabers periode slutter ikke før 2015.

Et moratorium er en suspensjon av praksis eller lov, og blir ofte brukt som første steg mot full avskaffelse.

Siden 1977 har kun to personer blitt henrettet i Oregon, 37 innsatte sitter for øyeblikket på death row.

Guvernør Kitzhaber har uttalt at han håper moratoriumet vil forårsake en "etterlengtet evaluering av Oregons lovverk og rettsssystem" fordi "vi kan ikke lenger ignorere ulikhetene og motstridighetene i dagens system".

Selv om det er mange positive utviklinger i flere delstater, har USA fortsatt mange og store oppgaver foran seg før alle 50 stater har avskaffet dødsstraff.

Guvernørene i Illinois, New Jersey, New Mexico og Connecticut har alle gått hardt ut mot dødsstraff etter at de selv har avskaffet den, i håp om at politikerne i andre delstater vil følge deres eksempel.

Bill Richardson, guvernøren i New Mexico, har sagt at "for å gjennomføre en irreversibel straff må vi en ultimat tillitt – og sikkerhet – til at systemet er uten feil og fordommer. Dette er ikke tilfellet i dagens system".

Kombinasjonen av et momentum for forandring og skranten økonomi, kan vise seg å være akkurat det som skal til for at flere delstater nå bestemmer seg for å avskaffe døddstraffen.

Amnesty International venter i spenning på 6.november, og krysser fingrene for at California blir den 19. delstaten uten dødsstraff.