Strid om overgrepsmottak: Voldsutsatte kan få dårligere tilbud
Amnesty frykter at godt fungerende overgrepsmottak må legges ned dersom Stortinget torsdag slutter seg til regjeringens forslag om å forankre ansvaret for overgrepsmottak i spesialisthelsetjenesten.
Publisert:
30. Mai 2013, kl. 15:27
|
Sist oppdatert:
10. jun 2013, kl. 12:17
Amnesty International støtter mange av de gode forslag til tiltak i Stortingsmelding 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner.
Amnesty frykter imidlertid at volds- og overgrepsutsatte vil få et dårligere tilbud dersom Stortinget torsdag slutter seg til Stortingsmeldingens forslag om å forankre ansvaret for overgrepsmottak i spesialisthelsetjenesten.
Sløsing med ressurser
Dagens 24 overgrepsmottak er først og fremst forankret i primærhelsetjenesten, de fleste ved legevakt. Stadig flere personer som er utsatt for seksualvold og vold i nære relasjoner oppsøker hjelp. Tilstrømningen til landets overgrepsmottak er doblet på ti år.
Konsekvensen av regjeringens forslag er at overgrepsmottaken tilknyttet legevakt skal legges ned, mens det skal opprettes nye overgrepsmottak ved sykehus.
- Det er en sløsing med menneskelige og økonomiske ressurser, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International.
- Overgrepsutsatte trenger et sammensatt og integrert behandlingstilbud, inkludert akutt krisebehandling, medisinsk og psyko-sosial oppfølging og rettsmedisinske undersøkelser. Det vil ta lang tid å etablere den kompetansen som overgrepsmottakene nå har opparbeidet seg på nytt. I mellomtiden vil overgrepsutsatte ha et langt dårligere behandlingstilbud, påpeker Kaatee.
Overlege ved overgrepsmottaket i Oslo, Helle Nesvold, mener konsekvensene av regjeringens forslag ikke er tatt på alvor.
- Jeg kan ikke forstå at regjeringen har gått inn for dette forslaget uten å ha en ordentlig dialog med det brede fagmiljøet, sier Nesvold.
Stenger døren for relasjonsvoldsutsatte
De siste åtte årene har det vært jobbet for at også personer utsatt for vold i nære relasjoner kan få behandling på overgrepsmottak. Syv av 24 mottak har nå gjennomført denne ordningen, mens mange flere er i forberedelsesfasen. Nå vil regjeringen stanse denne prosessen.
- Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen vil nekte personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner et integrert behandlingstilbud på overgrepsmottak, men istedenfor henviser til behandling hos fastlegen, sier Patricia Kaatee.
Omfattende skadedokumentasjon
Overlege Helle Nesvold betviler ikke at fastleger kan gjøre en god jobb med avdekking og etterarbeid.
- Men akuttarbeid er noe helt annet enn det fastlegen møter i sitt daglige virke. Pasienter som er utsatt for relasjonsvold har gjerne omfattende skader. Kommer de til legen på overgrepsmottak tar det gjerne 3-4 timer å behandle og dokumentere. Spor skal sikres, og erklæringer skal skrives slik at de senere kan brukes i retten, forklarer Nesvold.
- Så selv om kompetansen er på plass hos fastlegen, tenk deg at en fastlege skal sette av 3-4 timer til én pasient? Det går ikke. Slikt arbeid må utføres der det er rammer for det. Derfor er det svært uheldig å splitte akuttarbeidet på denne måten som Stortingsmelding 15 gjør, understreker Nesvold.
Lovfesting av overgrepsmottak
Amnesty International har oppfordret Stortinget å avvise forslaget om å overføre ansvaret for overgrepsmottak til spesialisthelsetjenesten, og å sikre at både personer som er utsatt for vold i nære relasjoner og seksualvold har tilgang til overgrepsmottak.
- Stortinget bør istedenfor vedta å lovfeste det kommunale ansvaret for overgrepsmottakene som vil sikre basisfinansiering, døgnbemanning og en enhetlig og tilfredsstillende faglig standard for alle landets overgrepsmottak. Det vil sørge for at både volds- og seksualvoldsutsatte av begge kjønn får et godt faglig behandlingstilbud, avslutter Patricia Kaatee.
VOLDTEKT I NORGE
Det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget anslo i 2008 at mellom 8.000 og 16. 000 kvinner i Norge utsettes for voldtekt eller voldtektsforsøk hvert eneste år.
NEI ER NEI:
Amnesty jobber for endring i straffeloven. Senest i februar 2012 fikk Norge krass kritikk av FNs kvinnekomité, fordi voldtektsbestemmelsen i straffeloven ikke er i overenstemmelse med internasjonal rett. Norsk lov definerer fremdeles voldtekt som seksuell omgang ved bruk av vold eller truende atferd, ikke ved manglende samtykke. Amnesty jobber for at et klart nei skal holde.
Les mer om Nei er Nei-kampanjen her.
AMNESTYS RAPPORTER
Hvem bryr seg - En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner
(Amnesty International i Norge og Reform ressurssenter for menn, 2007)
Case Closed, Rape and Human Rights in the Nordic Countries - long version
(Amnesty International 2008)
Case Closed, Rape and Humen Rights in the Nordic Countries - updated version
(Amnesty International 2010)
Amnesty frykter imidlertid at volds- og overgrepsutsatte vil få et dårligere tilbud dersom Stortinget torsdag slutter seg til Stortingsmeldingens forslag om å forankre ansvaret for overgrepsmottak i spesialisthelsetjenesten.
Sløsing med ressurser
Dagens 24 overgrepsmottak er først og fremst forankret i primærhelsetjenesten, de fleste ved legevakt. Stadig flere personer som er utsatt for seksualvold og vold i nære relasjoner oppsøker hjelp. Tilstrømningen til landets overgrepsmottak er doblet på ti år.
Konsekvensen av regjeringens forslag er at overgrepsmottaken tilknyttet legevakt skal legges ned, mens det skal opprettes nye overgrepsmottak ved sykehus.
- Det er en sløsing med menneskelige og økonomiske ressurser, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International.
- Overgrepsutsatte trenger et sammensatt og integrert behandlingstilbud, inkludert akutt krisebehandling, medisinsk og psyko-sosial oppfølging og rettsmedisinske undersøkelser. Det vil ta lang tid å etablere den kompetansen som overgrepsmottakene nå har opparbeidet seg på nytt. I mellomtiden vil overgrepsutsatte ha et langt dårligere behandlingstilbud, påpeker Kaatee.
Overlege ved overgrepsmottaket i Oslo, Helle Nesvold, mener konsekvensene av regjeringens forslag ikke er tatt på alvor.
- Jeg kan ikke forstå at regjeringen har gått inn for dette forslaget uten å ha en ordentlig dialog med det brede fagmiljøet, sier Nesvold.
Stenger døren for relasjonsvoldsutsatte
De siste åtte årene har det vært jobbet for at også personer utsatt for vold i nære relasjoner kan få behandling på overgrepsmottak. Syv av 24 mottak har nå gjennomført denne ordningen, mens mange flere er i forberedelsesfasen. Nå vil regjeringen stanse denne prosessen.
- Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen vil nekte personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner et integrert behandlingstilbud på overgrepsmottak, men istedenfor henviser til behandling hos fastlegen, sier Patricia Kaatee.
Omfattende skadedokumentasjon
Overlege Helle Nesvold betviler ikke at fastleger kan gjøre en god jobb med avdekking og etterarbeid.
- Men akuttarbeid er noe helt annet enn det fastlegen møter i sitt daglige virke. Pasienter som er utsatt for relasjonsvold har gjerne omfattende skader. Kommer de til legen på overgrepsmottak tar det gjerne 3-4 timer å behandle og dokumentere. Spor skal sikres, og erklæringer skal skrives slik at de senere kan brukes i retten, forklarer Nesvold.
- Så selv om kompetansen er på plass hos fastlegen, tenk deg at en fastlege skal sette av 3-4 timer til én pasient? Det går ikke. Slikt arbeid må utføres der det er rammer for det. Derfor er det svært uheldig å splitte akuttarbeidet på denne måten som Stortingsmelding 15 gjør, understreker Nesvold.
Lovfesting av overgrepsmottak
Amnesty International har oppfordret Stortinget å avvise forslaget om å overføre ansvaret for overgrepsmottak til spesialisthelsetjenesten, og å sikre at både personer som er utsatt for vold i nære relasjoner og seksualvold har tilgang til overgrepsmottak.
- Stortinget bør istedenfor vedta å lovfeste det kommunale ansvaret for overgrepsmottakene som vil sikre basisfinansiering, døgnbemanning og en enhetlig og tilfredsstillende faglig standard for alle landets overgrepsmottak. Det vil sørge for at både volds- og seksualvoldsutsatte av begge kjønn får et godt faglig behandlingstilbud, avslutter Patricia Kaatee.
VOLDTEKT I NORGE
Det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget anslo i 2008 at mellom 8.000 og 16. 000 kvinner i Norge utsettes for voldtekt eller voldtektsforsøk hvert eneste år.
NEI ER NEI:
Amnesty jobber for endring i straffeloven. Senest i februar 2012 fikk Norge krass kritikk av FNs kvinnekomité, fordi voldtektsbestemmelsen i straffeloven ikke er i overenstemmelse med internasjonal rett. Norsk lov definerer fremdeles voldtekt som seksuell omgang ved bruk av vold eller truende atferd, ikke ved manglende samtykke. Amnesty jobber for at et klart nei skal holde.
Les mer om Nei er Nei-kampanjen her.
AMNESTYS RAPPORTER
Hvem bryr seg - En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner
(Amnesty International i Norge og Reform ressurssenter for menn, 2007)
Case Closed, Rape and Human Rights in the Nordic Countries - long version
(Amnesty International 2008)
Case Closed, Rape and Humen Rights in the Nordic Countries - updated version
(Amnesty International 2010)