Fra Syria til Sverige i brudekjole

Del Grandes ferske dokumentarfilm ”On the Bride's side” ble vist under Arabiske Filmdager i Oslo 19. april. Filmen følger fem flyktninger fra Syria i noen svært dramatiske døgn av deres liv. På fire dager krysser de Europa etter å ha tatt seg til den italienske øya Lampedusa, flere av dem som båtflyktninger. Målet er Stockholm, Sverige.

Gabriel del Grande selv oppfordrer Europas land til å tenke nytt, og mener det er svært viktig at blant annet Norge tar imot et stort antall asylsøkere fra den syriske borgerkrigen.

I samarbeid med filmteamet legger de fem flyktningene en plan for å unngå å bli stoppet: de vil reise som brudefølge. Tasnim Fared, den eneste unge jenta av de fem, blir staset opp i den drøm av en hvit brudekjole. Den får hard medfart i de tornete fjellpassasjene mellom Italia og Frankrike. Der venter biler på både henne og de andre, og så kjører følget gjennom det ene landet etter det andre.

Bilene er blanke og pyntet med hvite sløyfer. I de andre bilene, identisk pyntet, sitter medsammensvorne, som statister i et skuespill der de alle er på vei til et bryllup. Samtlige i sin fineste stas. For hvem vil vel stoppe et brudefølge?

- Vi som laget filmen gjorde noe ulovlig. Å hjelpe flyktninger med å komme seg uoppdaget gjennom Europa har en strafferamme på 15 år i mitt hjemland, Italia. Men det var riktig. Det er det vakreste jeg har gjort, sier Gabriel del Grande til Amnesty. Til sammen 2617 personer og organisasjoner har donert penger til produksjonen.

De fem i filmen er i utgangspunktet heldige. De overlevde kryssingen av Middelhavet og nådde Lampedusa. Mange er ikke så heldige. I 2014 antar man at 3500 mennesker druknet mens de gjorde samme reise. Tallene for 2015 ligger an til å bli langt, langt høyere. I en nedslitt ruin av et hus i fjellene mellom Italia og Frankrike skriver de slitne vandrerne inn navnet på de døde. De skriver med kullbiter fra bålet; sinte, strenge bokstaver på arabisk. Tårene renner ned på støvete dresser.

Antallet flyktninger på verdensbasis er i dag det høyeste siden andre verdenskrig. Det antas at 50 millioner er på flukt fra krig, katastrofe og politiske kriser. Rekordtallene får politikere i alle land til å uttrykke bekymring – men bekymringen synes å stoppe ved landets ytre grenser.

I tillegg til å være filmskaper er Gabriel del Grande aktivist, og driver bloggen ‘Fortress Europe’. Begrepet er en eufemisme for et Europa som blir stadig mer uinntagelig.

Del Grandes blogg handler om flyktninger og migranter under Dublin-avtalen. Denne avtalens mest kontroversielle punkt er at asylsøknader som en grunnregel skal behandles i det første Dublin-landet personen ankommer og registreres i. Dette innebærer at ytterkantsstater som Italia, Hellas og Malta har endt opp med en stor del av ansvaret for å håndtere de siste års flyktningstrømmer fra Midtøsten og Nord-Afrika.

Årets Arabiske filmdager ble avholdt 16.-19. april, og var sterkt preget av den pågående flyktningekatastrofen. Hele fem filmer tok opp tematikken. Den smertefulle aktualiteten ble ytterligere forsterket av et katastrofalt forlis utenfor Libyas kyst dagen før visningen av ‘On the Bride´s side’. 700 er antatt døde. Dette utgjør 20% av alle som druknet i 2014 – på en enkelt natt.

Regissøren, som stilte til debatt etter filmvisningen, var sterkt preget.

- Denne midterste uken i april har kostet 1000 mennesker livet. Kystvakten gjør alt de kan, men har ikke fartøy og folk nok. De får hjelp av fiskebåter, handelsskip og andre båter, men dette er fartøy som verken er utstyrt eller trent til å redde folk fra drukning. Europa lukker øynene for en stille massakre. Middelhavet har blitt en gravplass, sa del Grande.

De siste ukene har flere merket seg kynismen og avskyen som har preget kommentarfeltene i norske nettaviser. En del synes å tro at invasjon er nært forestående dersom en gir asyl til flyktningene som ønsker beskyttelse.

Gabriel del Grande stiller seg uforstående, og mener slik tankegang er basert på myter.

– For det første reiser svært få til Europa. De drar til nabolandene Jordan, Tyrkia, Libanon og Irak. Mange ønsker seg ikke engang til Europa. De fleste av dem jeg møtte i Syria elsker landet sitt, og vil bli der så lenge det er mulig. Et tredje moment er at de fleste som klarer å ta seg til Europa, ender med å tilføre, snarere enn tappe, samfunnene de kommer til. De arbeider, går på skole og ønsker på alle måter å starte et nytt liv. Det siste jeg vil nevne, er at tallene er små, relativt sett. De siste tre årene har mellom 200-300 000 personer kommet til Europa sjøveien. Det er mange, men ikke i forhold til hvilke menneskemengder som beveger seg over landegrensene i Europa, hele tiden. Roma by huser 15 millioner turister hvert eneste år, for å ta et eksempel, sier del Grande.

Gabriele del Grande har vært fem ganger i Syria mens krigen har rast med full styrke, hver gang i omtrent en uke. Han har vært innestengt i en kjeller i to hele dager mens bombene regnet over bygningene omkring. Under debatten brukte han mye taletid på å synliggjøre grunnmuren argumentene hans står på.

- En diskusjon om flyktninger starter med å etablere at mennesker er like, i det at vi deler noe felles menneskelig. Det kan høres banalt ut, men det er det ikke. Kan vi ikke enes om dette felles menneskelige, kan ikke en samtale om flyktningekatastrofen heller ikke finne sted, sier Gabriel del Grande.

- Jeg tenker mye på hva barnebarna mine kommer til å si når de leser historiebøkene. Jeg tror de kommer til å spørre hvor alle institusjonene var mens alle disse menneskene døde. Hvor var de som skulle hjelpe? Jeg ønsket å kunne gi dem et godt svar på hvor jeg var.