Rystende rappport fra Mexico: Frie tøyler til å torturere

I Mexico er statlig tortur og mishandling fullstendig ute av kontroll, men myndighetene vender det døve øret til. 
Publisert: 2. sep 2014, kl. 15:48 | Sist oppdatert: 4. sep 2014, kl. 16:55
En ny rapport fra Amnesty International viser at det har vært en økning på 600 prosent av rapporterte tilfeller av tortur i løpet av det siste tiåret.
Rapporten Out of control: Torture and other ill-treatment in Mexico tar for seg den alvorlige utviklingen når det gjelder tortur og andre former for mishandling i landet. I tillegg setter den fokus på den vedvarende kulturen for toleranse og straffefrihet for tortur. Bare syv torturister er noen gang dømt i en føderal domstol, og enda færre er blitt dømt på delstatsnivå.

- Istedet for å beskytte menneskene i Mexico mot den eskalerende voldskriminaliteten, er landets sikkerhetsapparat blitt en del av problemet. Politiet og militæret har i praksis frie tøyler til å torturere, bortføre eller drepe mer eller mindre vilkårlig, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty i Norge.

SIGNER AKSJONEN: STOPP TORTUR I MEXICO

Befolkningen er redde
Den sjokkerende økningen i bruken av tortur i Mexico innebærer at alle innbyggere i landet har trusselen om tortur hengende over hodet på seg. I en undersøkelse i regi av Amnesty International fremgår det av 64 prosent av meksikanerne frykter at de vil bli utsatt for tortur dersom de skulle bli fengslet.
- Det er med god grunn. Myndighetene må endelig ta innover seg at det er umulig å bekjempe kriminalitet når det er så lite tillit mellom befolkningen og sikkerhetsapparatet. For en vanlig meksikaner fremstår politiet og militæret i dag som helt uberegnelige og nesten like skumle som de organiserte kriminelle gjengene, sier Egenæs.

Ofre fra mange forskjellige deler av landet har fortalt Amnesty at de har vært utsatt for slag, dødstrusler, seksuell vold, elektrosjokk og nestenkvelning. Både politiet og det militære har benyttet seg av dette for å oppnå «tilståelser» eller for å få dem til å angi andre som har vært involvert i alvorlig kriminalitet.

AKSJON: CLAUDIA BLE TORTURERT - KREV AT SAKEN GRANSKES

Tortur kan stanses

Egenæs påpeker at det ikke er vanskelig å sette en stopper for tortur i Mexico hvis regjeringen virkelig ønsker det. Følgende få grep vil utgjøre en stor forskjell: Ordentlige granskinger av torturpåstander og straffeforfølgelse av overgriperne, bedre rutiner for medisinske undersøkelser av torturoverlevere og mindre vekt på tilståelser som bevis i straffesaker. Han mener dette ville være nok til å minske omfanget av tortur betydelig.

Til tross for at tilståelser under tortur ikke gjelder som bevis i retten, aksepterer rettssystemet likevel bevis som har bakgrunn i tilfeldig arrest og tortur. Dette bidrar ikke bare til fortsatt bruk av tortur og annen mishandling, men det betyr også at rettssaker og dommer finner sted på usikre grunnlag, noe som igjen svekker rettssystemets troverdighet.

- Vi har sett altfor mange motbydelige nyhetsinnslag på meksikansk tv der politi og militæret viser frem angivelige forbrytere sammen med hauger av våpen og narkotika, etter at de har banket dem opp eller voldtatt dem for å tvinge dem til å tilstå. Tortur hjelper ikke med å oppklare forbrytelser, men bare til å sminke statistikken. Det er sjokkerende at både landets regjering, ledelsen i politiet og militæret, og til og med den statlige menneskerettighetskommisjonen, er med på dette, sier Egenæs.

Dobbelt overgrep

En sjelden gang blir påstander om tortur gjenstand for offentlig gransking, men granskingene er ofte feilaktige. Mangelen på troverdige og grundige undersøkelser av påstander om tortur utgjør et dobbelt overgrep. Hvis myndighetene unnlater å samle bevis for mishandlinger, står vitnene uten måter å få bevist at deres «tilståelser» ble frembrakt under press.

- I de siste fire år har Mexicos statlige menneskerettighetskommisjon, som tilsvarer den norske Sivilombudsmann, mottatt over 7000 klager mot tortur, men i samme tidsrom er ikke en eneste tjenestemann blitt dømt for tortur i en meksikansk domstol. Menneskerettighetskommisjonen selv er nesten tause og lite villige til å bistå mennesker som har vært utsatt for overgrep, sier Egenæs.
Rapporten om tortur i Mexico er den første i en serie på fem landrapporter om tortur som publiseres av Amnesty International som en del av organisasjonens globale kampanje "Stop torture".

LES MER OM KAMPANJEN PÅ WWW.AMNESTY.NO/STOPPTORTUR


AMNESTY MENER:
  • Meksikanske myndigheter må foreta en radikal gjennomgang av granskningsmetodene for påståtte tortur- og mishandlingssaker, spesielt bruken av de internasjonalt anerkjente standardene i Istanbul-protokollen. Mexicos myndigheter må også sørge for at bevis som er samlet av uavhengige medisinske eksperter blir anerkjent som bevismateriale i retten.
  • Regjeringen må anerkjenne utbredelsen av tortur, og samfunnet må forpliktee seg til å prioritere kampen mot denne grove formen for menneskerettighetsbrudd.
  • Meksikanske myndigheter må innføre strakstiltak for å få slutt på den utbredte bruken av tortur, både innen politiet og blant de militære.
ANGEL - En torturoverlever
  • Angel Amilcar Colon Quevedo er en svart mann fra Honduras som ble utsatt for tortur og overgrep både fra politiet og det militære på grunn av sin status som migrant og sin etniske bakgrunn. Han ble slått, nesten kvalt med en plastpose, kledd naken og tvunget til å utføre nedverdigende handlinger, samtidig som han ble utsatt for rasistisk sjikane. Han ble sittende i fengsel i påvente av rettssaken og ble siktet for tilståelser han kom med under torturen. Tidligere i år ble han anerkjent som samvittighetsfange av Amnesty International, og i rapporten dokumenteres over 20 lignende saker der folk er blitt torturert av meksikanske myndigheter.

FAKTA:
  • Mellom 2010 og 2013 mottok Comision Nacional de los Derechos Humanos (CNDH, Den nasjonale menneskerettighteskommisjonen) 7.000 klager om tortur og andre former for mishandling. I denne perioden gransket statsadvokatens kontor 364 saker og fant bevis for tortur i 26 av dem.
  • I 2014 har det vært en liten nedgang, men antallet klager er likevel mye høyere enn for ti år siden.
  • Mellom 2006 og 2013 åpnet statsadvokatens kontor for gransking 1.219 klagesaker om tortur og mishandling, men ba om straffeforfølgelse i kun 12 saker. Den føderale domstolen har totalt rapportert om sju fellende dommer for tortur. På delstatsnivå er utbredelsen av tortur og straffefrihet for dette på et enda høyere nivå.
  • Den nasjonale menneskerettighetskommisjonen unnlater ofte å foreta en full gransking innen fastsatte frister av alle klagene den mottar. Den klarer heller ikke å forsvare ofrenes rettigheter. Av de 7.000 klagene den mottok mellom 2010 og 2013 ble det bare avgitt 44 offentlige uttalelser som bekreftet tortur.