Filippinene: Håper høring og pavebesøk vil ha effekt
– Senatet må etterforske og straffeforfølge politiangrep og menneskerettighetsbrudd på Filippinene, mener Amnesty.
Publisert:
14. Jan 2015, kl. 14:39
|
Sist oppdatert:
15. Jan 2015, kl. 12:19
En høring om politiets bruk av tortur finner sted på Filippinene i dag. Dette kan være en mulighet til, endelig, å sette en stopper for bruken av tortur og den herskende kulturen av straffefrihet for tortur, sier Amnesty International.
Høringen, som skjer i regi av det filippinske senatets justiskomité og komité for offentlig orden, er et direkte resultat av Amnesty Internationals rapport Above the Law fra desember 2014 om politiets bruk av tortur.
– Denne høringen kan være det første steget for å få bukt med den utstrakte bruken av tortur på Filippinene. Så å si alle som blir brakt inn til politistasjonene blir offer for denne avskyelige behandlingen, og for politibetjentene får det ingen konsekvenser, sier Richard Bennett, Amnesty Internationals programdirektør for Asia- og Stillehavsområdet.
Han skal selv være et av vitnene i høringen.
– Vi er svært glade for at regjeringen viser at de tar dette på alvor, men senatshøringen må følges opp av konkrete tiltak. Filippinene har med dette fått en gylden anledning til å fremstå som en leder på menneskerettighetsfeltet i regionen. Noe som kan bety begynnelsen på avskaffelsen av tortur, forteller han videre.
Lang vei å gå
Rapporten dokumenterer at til tross for at Filippinene har ratifisert to av de viktigste internasjonale konvensjonene som forbyr tortur, og inkorporert forbudet i sin nasjonale lovgivning, blir tortur fortsatt brukt i politiets arrestlokaler over hele landet. Politiet nyter også en høy grad av straffefrihet, hvilket innebærer at politimenn sjelden eller aldri blir stilt til ansvar for sine handlinger.
Etter at anti-torturlovene ble vedtatt for over fem år siden er ingen blitt dømt i henhold til disse.
– Det å bygge opp en profesjonell og pålitelig politistyrke som har folkets tillit byr naturligvis på store utfordringer. Det finnes ingen rask eller enkel løsning. Det er mange ting som må på plass: Lover må utarbeides og håndheves, tilstrekkelige ressurser må bevilges, og lederskap må utvikles og profesjonaliseres. Et fredsmåltid er ikke nok, sier Richard Bennett.
Ansvarlige må straffes
Amnesty mener at kjernen i en ny reform må være at de som er ansvarlige kan bli straffet, ellers vil torturen bare fortsette. Senatet kan, og bør, ta initiativet til en gjennomgang av de organer som allerede finnes for å straffeforfølge politiovergrep og menneskerettighetsbrudd. Man bør ha som mål å få på plass uavhengige systemer, både for overvåkning av fengsler og for effektiv gransking og straffeforfølgelse av politiovergrep.
Senatshøringen finner sted én dag før pave Francis kommer på sitt første besøk til Fillipinene. Paven har tatt sterkt til orde mot tortur og kaller det for en «svært alvorlig synd».
– Folket på Filippinene ser naturligvis fram til pavebesøket med stor begeistring. Hvis regjeringen kan ta tydelige grep for å få bukt med torturen, vil dette være den beste måten å ære paven på, avslutter Bennett.
Kampanje: STOPP TORTUR
Kvinne grovt torturert av politiet
Mann utsatt for grov tortur av politi
Blogginnlegg skrevet av søster Maria Vida Cordero, styremedlem i Amnesty International Filippinene.
Høringen, som skjer i regi av det filippinske senatets justiskomité og komité for offentlig orden, er et direkte resultat av Amnesty Internationals rapport Above the Law fra desember 2014 om politiets bruk av tortur.
– Denne høringen kan være det første steget for å få bukt med den utstrakte bruken av tortur på Filippinene. Så å si alle som blir brakt inn til politistasjonene blir offer for denne avskyelige behandlingen, og for politibetjentene får det ingen konsekvenser, sier Richard Bennett, Amnesty Internationals programdirektør for Asia- og Stillehavsområdet.
Han skal selv være et av vitnene i høringen.
– Vi er svært glade for at regjeringen viser at de tar dette på alvor, men senatshøringen må følges opp av konkrete tiltak. Filippinene har med dette fått en gylden anledning til å fremstå som en leder på menneskerettighetsfeltet i regionen. Noe som kan bety begynnelsen på avskaffelsen av tortur, forteller han videre.
Lang vei å gå
Rapporten dokumenterer at til tross for at Filippinene har ratifisert to av de viktigste internasjonale konvensjonene som forbyr tortur, og inkorporert forbudet i sin nasjonale lovgivning, blir tortur fortsatt brukt i politiets arrestlokaler over hele landet. Politiet nyter også en høy grad av straffefrihet, hvilket innebærer at politimenn sjelden eller aldri blir stilt til ansvar for sine handlinger.
Etter at anti-torturlovene ble vedtatt for over fem år siden er ingen blitt dømt i henhold til disse.
– Det å bygge opp en profesjonell og pålitelig politistyrke som har folkets tillit byr naturligvis på store utfordringer. Det finnes ingen rask eller enkel løsning. Det er mange ting som må på plass: Lover må utarbeides og håndheves, tilstrekkelige ressurser må bevilges, og lederskap må utvikles og profesjonaliseres. Et fredsmåltid er ikke nok, sier Richard Bennett.
Ansvarlige må straffes
Amnesty mener at kjernen i en ny reform må være at de som er ansvarlige kan bli straffet, ellers vil torturen bare fortsette. Senatet kan, og bør, ta initiativet til en gjennomgang av de organer som allerede finnes for å straffeforfølge politiovergrep og menneskerettighetsbrudd. Man bør ha som mål å få på plass uavhengige systemer, både for overvåkning av fengsler og for effektiv gransking og straffeforfølgelse av politiovergrep.
Senatshøringen finner sted én dag før pave Francis kommer på sitt første besøk til Fillipinene. Paven har tatt sterkt til orde mot tortur og kaller det for en «svært alvorlig synd».
– Folket på Filippinene ser naturligvis fram til pavebesøket med stor begeistring. Hvis regjeringen kan ta tydelige grep for å få bukt med torturen, vil dette være den beste måten å ære paven på, avslutter Bennett.
Kampanje: STOPP TORTUR
Kvinne grovt torturert av politiet
Mann utsatt for grov tortur av politi
Blogginnlegg skrevet av søster Maria Vida Cordero, styremedlem i Amnesty International Filippinene.