Droner: Hersker i kriger uten regler

På tross av bevis for at hundrevis av sivile er drepte av amerikanske kampdroner, holder USA kortene tett til brystet. Også Kina ruster opp droneflåten, men få er innvidd i bruken av dem.
Publisert: 21. okt 2013, kl. 14:24 | Sist oppdatert: 21. okt 2013, kl. 14:47
Etter ti år med carte blanche for å bombe mulige terrorister med ubemannede droner kom det som et sjokk for den amerikanske etterretningstjenesten CIA da USAs nest øverste domstol, U.S. Court Appeals, nylig opphevet denne fullmakten tvang CIA til å komme ut fra skyttergraven bak dataskjermene sine.

Dommen falt i en sak som var anlagt av rettighetsorganisasjonen American Civil Liberties Union (ACLU) for å få tilgang til dokumenter om CIAs rolle i de amerikanske droneangrepene i Pakistan og Yemen.

CIA ville hverken bekrefte eller avkrefte om de har kjenskap til eller er involvert i bruken av droner til å utføre målrettede drap i utlandet. Men den kjøpte ikke dommeren. I stedet betegnet han CIAs taktikk som «en fiksjon og benektelser som intet fornuftig menneske vil finne sannsynlig».
Med andre ord: Alle vet at CIA er involvert i droneangrep. Derfor skal CIA nå enten offentliggjøre dokumentene eller konstruere et nytt juridisk argument for hvorfor informasjonen skal skjules for offentligheten, forklarer Brett Kaufmann, som er seniorforsker i ACLU.

- Både CIA og regjeringen unngår å opplyse om helt grunnleggende informasjon om bruken av droner. Alt fra de juridiske betraktningene til antall droneangrep til hvor mange drepte det har medført og i hvilke land. Dermed holdes befolkningen i uvitenhet om en krig som er i strid med internasjonal lov og har kostet tusenvis av menneskeliv, sier Brett Kaufmann til Amnesty.


Frigi informasjonen

Sammen med Amnesty International og åtte andre organisasjonen skrev ACLU i april et åpent brev til president Barack Obama hvor de oppfordrer han til å offentliggjøre alle relevante papirer om bruken av kampdroner.

- Det er avgjørende at regjeringen innvier offentligheten i hva den betrakter som legitime mål, og hvorfor de mener at droneangrep er i overensstemmelse med både internasjonal og nasjonal lov, skriver de.

En av de tingene som spesielt har skapt debatt er at Obama angivelig har en dødsliste som han oppdaterer på et ukentlig møte med sine nærmeste sikkerhetsrådgivere i samråd med CIA. Ifølge boken «Kill or Capture: The War on Terror and the Soul of the Obama Presidency», som er skrevet av Newsweek-redaktøren Daniel Klaidman, bestemmer Obama seg på denne bakgrunnen for nye mål i Pakistan og Yemen.
Hvordan møtes beslutningen om å tilføye et navn på dødslisten? Hvem kikker presidenten over skulderen? Og hvem skal offentligheten holde ansvarlig for drap på sivile?
Brett Kaufmann, seniorforsker ved American Civil Liberties Union

USA får også kritikk for at de benytter såkalte signature strikes, hvor dronene registrerer personers bevegelsesmønster eller oppførsel på bakken hvor CIA deretter beslutter å angripe – men uten å kjenne deres identitet.

- Disse angrepene forutsetter tilsynelatende ikke noe spesifikk kjennskap til en persons deltakelse i fiendtlige handlinger. Identiteten er ukjent på det tidspunktet dronen angriper, så det er stor risiko for at de blir forvekslet med sivile. Vi er nødt til å vite hvilke betingelser som skal være oppfylt for at USA skal angripe på et så løst grunnlag, mener Amnesty og ACLU i rapporten.


Strid om dødstall

Nettopp spørsmålet om antall drepte sivile er et av de største stridspunktene i USAs dronekrig. Ifølge det anerkjente Bureau of Investigative Journalism (BIJ) har USAs kampdroner i Barack Obamas styreperiode angrepet over 300 ganger – seks ganger mer enn under George W. Bush. Det betyr ett angrep hver fjerde dag, og ifølge BIJ har de slått ihjel over 3.000 mennesker bare i Pakistan.

USA har aldri opplyst om dødstall. Men der den nyutnevnte CIA-direktøren John Brennan fastholder at sivile tap er ekstremt sjeldne, vurderer BIJ at opp mot 900 sivile er drept av droneangrep i Pakistan, Yemen og Somalia. Av disse er nesten 200 barn.

Den amerikanske dronekrigen i Pakistan er beskrevet utfyllende i rapporten «Living Under Drones», som ble utgitt i september av et forskerteam fra New York School of Law og Standford Law School. Den konkluderer med at under to prosent av de drepte er høyt prioriterte terrormål. Resten er småfisk – og sivile.

De forskjellige synene på antall drepte sivile henger ifølge forskerne sammen med at USA betrakter alle menn som er gamle nok til å delta i militæret som oppholder seg i en angrepssone som krigere – med mindre det er overveiende bevis for det motsatte etter deres død.

- Men det er uklart hvordan USA vil samle inn informasjonen. Ikke minst fordi ofre av droneangrep ofte er forbrent til det ugjenkjennelige, heter det i rapporten.

President Barack Obama har hele tiden tonet ned de sivile tapene, men det massive presset fra blant andre Amnesty fikk Obama til å løfte opp litt av sløret for den nå ti år lange krigen med ubemannede bombefly.
Bruken av droner er legitim, effektiv og rettferdig, og det er i full overenstemmelse med grunnloven vår og internasjonal lov.
President Barack Obama
- Vi angriper kun al-Qaida og deres assosierte styrker, og kun når det utgjør en konstant og forestående fare. Men vi kan aldri garantere at sivile ikke blir drept eller såret. Det har vært sivile tap, men vi må veie det opp mot alternativet, sa Obama.


Ukjente motstandere

Dermed rørte han ved et annet sentralt spørsmål i dronedebatten: Om terrorangrepet 11. september 2001 fortsatt berettiger til å angripe mulige terrorister fra al-Qaida og assosierte grupper over hele kloden.

Tre dager etter terrorangrepet i USA vedtok kongressen dermed den såkalte Authorization for Use of Military Force (AUMF). Den gir presidenten makt til å bruke nødvendige krefter til å angripe dem som «planlagte, godkjente, utførte eller bidro til angrepet».

AUMF har dannet grunnlag for krigen mot terror helt siden, men kritikere har vanskelig for å forstå at de over 3.000 menneskene som er drept av droner i Pakistan var innblandet i terrorangrepet 11. september. Tver imot mener de at USA nå er i krig med grupper som ikke har noe med terrorangrepet i 2001 å gjøre.

Ifølge CIA-direktør John Brennan er angrepene i full overenstemmelse med internasjonal lov fordi det er snakk om en umiddelbar forestående trussel. Men den påstanden utfordres av Amnesty og ACLU.

Det er et forsøk på å rettferdiggjøre bruken av dødelig makt basert på en fornemmelse av potensiell fare som kanskje blir reell på et udefinert tidspunkt i fremtiden, skriver de to organisasjonene.


Pakistansk fordømmelse

Hvorvidt Pakistan har uttrykt taus aksept for dronene er uklart, men siden 2012 har høytstående pakistanske embetsmenn gjentatte ganger tatt sterk avstand fra angrepene. Samme inntrykk fikk FNs spesialrapportør, Ben Emmerson, da han besøkte Pakistan i mars, og 9. mai fastslo en domstol i Pakistan at USAs angrep er ulovlige, og at det er snakk om krigsforbrytelser som skal rapporteres til FN.

Hjemme i USA ser Brett Kaufmann fra ACLU frem til rettssaken mot CIA slik at bruken av droner kommer frem i lyset.
- Regjeringen hevder at USA har rett til å gjennomføre angrep mot al-Qaida overalt på jorden, uansett hva internasjonal lov sier. Men som befolkning kan ikke vi lenger akseptere en situasjon hvor regjeringen dreper mennesker uten navn i ukjente land av årsaker som den nekter å forklare, sier Brett Kaufmann.


Dronepresidenten og folkeretten

USA hevder at droneangrep er i overenstemmelse med folkeretten. Ifølge den kan angrep på individer kun forsvares dersom det er snakk om væpnet konflikt mellom USA og en tilstrekkelig organisert væpnet gruppe, og hvis det er snakk om mer enn sporadiske voldshandlinger.

Hvis definisjonen på en væpnet konflikt ikke er oppfyllt gjelder internasjonale menneskerettighetsstandarder. Her må USA kun angripe individer dersom de utgjør en umiddelbar og livsfarlig trussel, og hvis dødelig makt er siste utvei. Bruk av makt på et annet lands territorium er kun tillatt i helt spesielle tilfeller, inkludert selvforsvar og ved aksept fra den aktuelle stat. USA har anlagt en fortolkning om at angrep også er tillatt når landet det gjelder ikke kan eller vil ta hånd om konflikten selv.


Verdens droneflåte vokser

Flere og flere land bygger ut og bevæpner sine militære droneflåter. At vi allikevel kun har sett få av landenes kampdroner på vingene skyldes ikke lenger teknologiske mangler, men politiske valg, mener eksperter og peker på Kina som eksempel.

Kina er et av mange landene som i dag kraftig ruster opp sine militære droneflåter er også Kina. Landet er normalt kjent for sin lukkethet rundt faktiske droneaksjoner. Derfor vakte det oppsikt da Liu Yuejin, lederen av det kinesiske sikkerhetsdepartementet for anti-narkotikaavdeling, i februar fortalte åpent om vurderingene i forkant av landsaksjonen som kort tid før hadde ført til arrestasjonen av den burmesiske narkogangsteren Naw Kham, som skjule seg i nabolandet Burmas jungel, mistekt for drapet på 13 kinesiske sjømenn:
- Vår plan var å bruke et ubemannet fly til å bære 20 kilo sprengstoff for å bombe området. Planen ble avvist fordi vi var beordret til å fange han i live.

Utover idéen om å sende en drone på vingene for å utføre et dødelig angrep i et naboland understrekte Yuejins uttalelser mer prinsippielt også at det i dag er politiske valg som holder Kinas voksende flåte av kampdroner på jorden. Og det er Kina ifølge internasjonale eksperter ikke alene om:

- Bare USA, Storbritannia og Israel er kjent for å ha brukt væpnede droner til angrep. Men som saken om Naw Kham viser er grunnen til at andre land ikke har utført droneangrep ofte ikke teknologisk, men politisk. Enten er landene i krig, eller så har de valgt å ikke gå den veien (utføre angrep med droner, red. anm.) enda. Men disse politiske grensene er i ferd med å endre seg, skrev den internasjonale droneeksperten Peter W. Singer i ettertid i magasinet Foreign Policy.

Ifølge Peter W. Singer råder minst 26 land i dag over droner som er væpnet eller som skal væpnes.


Kina har ikke USAs behov

Etter USA har Kina i dag en av verdens største droneflåter. Det viser en ny rapport fra den Washington-baserte tænketanken Project 2049, som dekker sikkerhetspolitikk i Asia.

Men til tross for Kinas store dronekapasitet, finnes det ifølge rapportens forfattere ikke et eneste bekreftet eksempel på at Kina, som ikke har utkjempet en krig siden 1979, har brukt dronene sine i væpnede angrep.

- USA bruker væpnede droner til å drepe terrorister eller opprørere fordi de befinner seg i avsidesliggende områder, som gjør oppdrag for å fange dem for farlige for våre spesialstyrker, eller fordi vi ellers ikke ville kunne nå frem i tide til en arrestasjon. Kina har ikke den samme utfordringen. Kinas sikkerhetstjeneste og den store hæren av bøller, som de inngår kontrakter med, overmanner deres fiender fullstendig. Og fra et etterretningsperspektiv er det langt mer ønskelig å jage dine fiender frem for å drepe dem, sier rapportens forfatter, Ian Easton, til Amnesty.

Han er dog ikke i tvil om at Kina, akkurat som USA, ville brukt droner hvis de fant det nødvendig for å drepe innenlandske forbrytere eller «terrorister». Og derfor kan dronene også bety dårlig nytt, ikke bare for forbrytere som Naw Kham, men også for styrets interne fiender og kritikere.

- Hvis Det Kommunistiske Parti bruker droner mot dissidenter eller demonstranter, noe som virker meget mulig med den innenlandske sikkerhetstjenestens massive budsjett og store interesse for droner, så er det meget usannsynlig at vi noensinne vil høre om det, sier Ian Easton og understreker at Kina er enormt hemmelighetsfulle omkring landets droneoperasjoner.

- Derfor kan vi simpelthen ikke si om Beijing bruker eller ikke bruker væpnede droner mot innenlandske motstandere i Xinjiang, Tibet eller andre steder. Vi vet med sikkerhet at Kina har en utrolig stor kapasitet for undertrykkelse, og at droneteknologier gir mulighet for å overvåke store områder og store befolkninger med minimale omkostninger. Etter min mening er det dog langt mer sannsynlig at sikkerhetsstyrkene vil arrestere dissidenter og fengsle eller henrette dem fremfor å bruke droner til å drepe dem.


Et raskt voksende marked

I fjor viste en undersøkelse fra det amerikanske Government Accountability Office (GAO) at antall land som i dag har droner er nesten fordoblet fra 2005 til 2012.
- Trenden viser en hurtig vekst i det globale oppkjøpet, utvikling og militær bruk av ubemannede fly, konkluderer rapporten fra GAO.

Med Kinas store investeringer i droneteknologi ser den utviklingen ut til å gå enda raskere. Innen de neste årene er det, ifølge Ian Easton, meget sannsynlig at Kina vil begynne å spre landets droneteknologi verden over – et eksportmarked som i dag føres av Israel og USA.

- I løpet av de neste to til tre årene vil vi se Kina styre droner fra mer enn ti baser langs landets kystlinje for å håndheve landets maritime krav. Og i tilfelle det oppstår en konflikt i det Sør- eller Østkinesiske hav eller på Den Koreanske Halvøy er det ingen tvil om at Kina vil innsette landets droner. Men vi vil også se større spredning av kinesisk droneteknologi til ustabile regimer verden over, sier Ian Easton.

Per W. Singer peker i Foreign Policy på at selv om det ennå kun er USA som kan operere med droner globalt, går utviklingen så raskt at selv hobbyfolk nå krysser hav med deres hjemmebygde droner. Derfor oppfordrer han dem som i dag er bekymret over spredningen av droner til å se virkeligheten i øynene:
- Det er ikke umulig å gjøre noe med de utfordringene som dronespredningen skaper. Men det blir det dersom vi fortsetter med å tenke på teknologien og dronemarkedet slik som det så ut for fem år siden. Hvis vi skal se risikoene i øynene og skape globale standarer for droner blir vi nødt til å anerkjenne droners status i dag. Og enda viktigere: Hvor vi er på vei i den veldig nære fremtid, sier Peter W. Singer.
Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i Amnesty International Danmarks medlemsblad nr. 2, juni 2013. Oversettelse av Marlene Andresen.


I dag finnes det i hovedsak fire ulike typer droner

Large fixed-wing aircraft
De største dronene som for eksempel den israelske Eitan er på størrelse med en Boeing 737. Den kan være i luften i 20 timer og nå en høyde på over 13 kilometer. Den litt mindre amerikanske Predator kan være på vingene i 30 timer i 17 kilometers høyde. I Pakistan, Afghanistan og Yemen bruker USAs militær og CIA droner av typen Predator og Reaper bevæpnet med Hellfire-missiler.

Small fixed-wing aircraft
De mindre dronene, slik som Boeings ScanEagle, benyttes blant annet av politiet i flere amerikanske delstater. Den er 1,5 meter lang og har et vingespenn på godt tre meter. Den kan fly i 6,5 kilometers høyde og være i luften i over 24 timer.

Backpack aircraft
Disse dronene er designet for at én person kan bære og betjene dem. Det gjelder blant annet Raven, som benyttes av det danske forsvaret. Den er en meter lang og veier kun to kilo. Den kan nå fem kilometers høyde i 110 minutter. Finnes også som helikopter av typen Draganflyer X6.

Hummingbirds
Hummingbird er utviklet av Pentagons Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA). Dens vingespenn er 18 centimeter og den veier bare 19 gram – mindre enn et AA batteri. Den har en toppfart på 18 kilometer i timen og kan fly sidelengs, baklengs og fremlengs i åtte minutter av gangen.
TEMA DRONER: