Hva betyr vedtaket om avkriminalisering?

Spørsmål og svar om Amnestys vedtak om avkriminalisering av sexarbeid.
Publisert: 12. aug 2015, kl. 15:49 | Sist oppdatert: 15. Mai 2019, kl. 13:04
Hvorfor trenger Amnesty en policy for å beskytte menneskerettighetene til sexarbeidere?

Sexarbeidere er en av de mest marginaliserte gruppene i verden. I mange land er de utsatt for en hel rekke overgrep, inkludert voldtekt, vold, menneskehandel, utpressing, tvangsutkastelser og diskriminering, blant annet gjennom utestengning fra helsetjenester. Mange steder har sexarbeidere liten eller ingen rettssikkerhet. Faktisk blir mange av overgrepene utført av politiet.

En studie av forholdene for sexarbeidere i Papua Ny Guineas hovedstad Port Moresby fra 2010 viser for eksempel at over en periode på seks måneder hadde halvparten av sexarbeiderne blitt voldtatt (av kunder eller av politiet).

Hva er forskjellen på legalisering og avkriminalisering? Hvorfor krever ikke Amnesty International at sexarbeid skal legaliseres?

Avkriminalisering av sexarbeid betyr at sexarbeidere ikke lenger kan bli straffet for å gjennomføre sexarbeid. Dermed blir de heller ikke tvunget til å leve i et vakum «utenfor» loven, og samfunnet har igjen bedre muligheter til å beskytte deres menneskerettigheter. Når sexarbeidere ikke lenger blir sett på og behandlet som "kriminelle" eller "medskyldige» i kriminelle handlinger vil de bli mindre utsatt for aggressiv behandling av politiet og kan dermed få en bedre relasjon til og beskyttelse fra politiet.

En legalisering av sexarbeid betyr at staten innfører spesifikke lover og retningslinjer som formelt regulerer sexarbeid. Dette mener Amnesty lett kan føre til et system der noen sexarbeidere opererer innenfor dette systemet, men der andre - og da gjerne de mest marginaliserte og gatebaserte sexarbeiderne - faller utenfor og forblir kriminalisert.

Avkriminalisering legger større kontroll i hendene på sexarbeiderne selv til å operere selvstendig, eventuelt velge å organisere sin virksomhet i uformelle bo- og arbeidsfellesskap og å kontrollere sitt eget arbeidsmiljø på en måte som legalisering ikke gjør.

De aller fleste organisasjoner for sexarbeidere som Amnesty International har rådført seg med i løpet av høringsprosessen har støttet avkriminalisering, men mange har vist stor engstelse for konsekvensene av en legaliseringspolitikk. Dette ikke bare på grunn av mistillit til politimyndighetene, men også på grunn av frykt for at en feilslått legaliseringsmodell vil kunne føre til ytterligere kriminalisering og misbruk.

Amnesty er ikke motstandere av legalisering per se, men vi ønsker å sørge for at eventuelle legaliseringslover fremmer sexarbeidernes menneskerettigheter og er i samsvar med internasjonale menneskerettighetsstandarder.

Vil ikke avkriminalisering av sexarbeid oppmuntre til menneskehandel?

La oss gjøre det klinkende klart: Amnesty International fordømmer sterkt alle former for menneskehandel, inkludert menneskehandel hvor formålet er seksuell utnyttelse. Menneskehandel er et alvorlig brudd på menneskerettighetene og må kriminaliseres i tråd med internasjonal rett.
Å avkriminalisere sexarbeid vil ikke bety at man fjerner straff for menneskehandel. Det er ingen bevis som tyder på at avkriminalisering av sexarbeid resulterer i mer menneskehandel.

Vi mener at avkriminalisering vil bidra til å få bukt med menneskehandel. Når sexarbeid er avkriminalisert, så har sexarbeidere bedre muligheter til å jobbe sammen og kreve sine rettigheter, noe som fører til bedre arbeidsforhold og standarder, og større oversikt over hvem som utnyttes til prostitusjon og i mulig menneskehandel.

Når sexarbeidere ikke blir truet med kriminalisering, så er de bedre i stand til å samarbeide med politi og påtalemyndighet for å identifisere menneskehandlere og ofre for menneskehandel.

Organisasjoner som Global Alliance against Trafficking in Women, Anti-Slavery International og International Labour Organisation er enige i at avkriminalisering spiller en positiv rolle i dette. Avkriminalisering og et bedre vern av rettighetene til mennesker som selger sex kan hjelpe til med å stanse menneskerettighetsbrudd mot dem, inkludert menneskehandel.

Hvordan beskytter avkriminalisering av sexarbeid kvinners rettigheter?

Prinsippvedtaket fattet av Amnesty International har som mål å gi bedre menneskerettslig beskyttelse til sexarbeidere – som ofte er blant de mest marginaliserte kvinnene i samfunnet. Kjønnsulikhet og diskriminering kan ha stor betydning for kvinners vei inn i sexarbeid. Vi er ikke naive når det kommer til dette problemet. Men vi tror ikke løsningen på dette er å kriminalisere kvinnene for deres mangel på valg eller å bruke straffelover og ha politipraksiser som gjør livene deres mindre trygge.

Vårt foreslåtte prinsippvedtak skisserer en rekke handlinger som stater må foreta seg – i tillegg til avkriminalisering – for å styrke kvinner og andre marginaliserte gruppers rettigheter slik at ingen skal tvinges til å selge sex for å overleve.

Stater må gi tilstrekkelig og betimelig adgang til støtte – for eksempel statlige ytelser, utdanning og kurs eller alternativt arbeid. Dette betyr ikke at sexarbeidere skal bli tvunget til å delta i slike programmer.

Hva slags bevis har Amnesty for å støtte oppunder sin kommende policy på sexarbeid?

Vi har brukt to år på å komme frem til prinsippvedtaket om å utarbeide en policy for å beskytte sexarbeideres menneskerettigheter. Dette er basert på grundig etterforskning og konsultasjoner med en rekke organisasjoner og enkeltpersoner.

Vi så på det omfattende arbeidet gjort av organisasjoner som Verdens helseorganisasjon, UNAIDS, FNS spesialrapportør på retten til helse og andre FN-aktører. Vi har også sett på standpunktene til andre, som UN Women, Anti-Slavery International, the Global Alliance in Trafficking in Women. Vi utførte grundig etterforskning, intervjuet mer enn 200 sexarbeidere – og tidligere sexarbeidere, politiet, regjeringer og andre aktører i Argentina, Hong Kong, Norge og Papua New Guinea.

Våre nasjonale kontorer rundt om i verden bidro også til prinsippvedtaket gjennom omfattende og åpne konsultasjoner med sexarbeider-grupper, grupper som representer dem som har kommet seg ut av og overlevd prostitusjon, organisasjoner som vil forby sexarbeid, feminister og andre representanter for kvinners rettigheter, LHBTI-aktivister, organisasjoner som jobber mot menneskehandel , HIV/AIDS-aktivister og mange flere.

De som selger sex trenger beskyttelse, men hvorfor beskytte hallikene?

Vårt prinsippvedtak til policy handler ikke om å beskytte hallikene. Amnesty bekjemper personer og organisasjoner som utnytter eller misbruker sexarbeidere. Disse begår alvorlige menneskerettighetsbrudd som fremdeles vil være kriminalisert under den modellen vi foreslår.
Men det er mange altfor vage lover, som de mot «å holde bordell», «promotering» eller «fremme prostitusjon» som ofte blir brukt mot sexarbeidere, og som kriminaliserer handlinger de foretar seg for å forsøke å holde seg trygge.

I mange land blir for eksempel to sexarbeidere som jobber sammen av sikkerhetsmessige hensyn ansett som et «bordell». Vårt prinsippvedtak til policy oppfordrer til at lover får et annet fokus for bedre å få bukt med menneskehandel og halliker som utnytter sexarbeidere – fremfor å forby handlinger som kriminaliserer sexarbeidere og gjør livet deres farligere.

Hvorfor mener Amnesty International at det er en menneskerett å betale for sexarbeid?

Vår policy handler ikke om rettighetene til sexkjøpere. Den er utelukkende fokusert på å beskytte sexarbeidere som er utsatt for en rekke menneskerettighetsbrudd som er linket til kriminalisering.

Dere snakker om "salg av sex mellom samtykkende voksne". En kvinne som selger sex fordi hun lever i dyp fattigdom eller som et resultat av at hun ble utsatt for overgrep som barn, gjør hun det frivillig?

Selv om fattigdom og marginalisering er en viktig årsak til at mennesker havner i sexarbeid bør ingen gjøres til offer og fratas et eierskap til egne beslutninger. Blant få og dårlige alternativer kan det å selge sex fremstå som den beste måten å forsørge seg selv og sin familie. Amnesty arbeider mot fattigdom og diskriminering, og mener alle stater har et viktig ansvar for å sikre befolkningens økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter slik at ingen tvinges til sexarbeid, eller har sexarbeid som den eneste måten å overleve på.

Betyr denne avstemmingen at dere som menneskerettighetsorganisasjon promoterer sexarbeid?

Nei. Vi mener ingen skal gå inn i sexarbeid mot sin vilje og ingen skal bli tvunget eller presset til å bli en sexarbeider. Det er bevis for at sexarbeidere ofte begynner med sexarbeid fordi det er deres eneste måte å overleve på og fordi de ikke har noe annet valg. Dette bare befester marginaliseringen av sexarbeidere og det er derfor vi vil sørge for at vi har en policy på plass som støtter deres menneskerettigheter.

Vil ikke en avkriminalisering av både kjøp og salg av sex medføre at dere bidrar til å styrke sexindustrien på lang sikt?

En avkriminalisering av sexarbeid vil sikre sexarbeidere en bedre beskyttelse mot diskriminering, vold og overgrep, og gjøre sexarbeidere bedre i stand til å stå opp for sine egne rettigheter. Det vil bidra til at sexarbeidere blir mindre sårbare for utnyttelse av halliker og andre bakmenn i sexindustrien.

Dere er flinke til å bruke argumentet om lovens normative kraft i andre sammenhenger. Vil dere ikke nå være med på å sende et signal til samfunnet generelt og den oppvoksende generasjon spesielt om at å kjøpe andres kropp er helt greit?

Vi vil sende ut et tydelig signal om at sexarbeidere er mennesker som har krav på beskyttelse av sine grunnleggende rettigheter som retten til bolig, rett til helse og krav på beskyttelse mot diskriminering og vold. Det er den normen vi synliggjør og forsvarer.

Hvordan mener dere man skal få ned omfanget av/etterspørselen etter sexarbeid?

Bekjempelse av fattigdom og tiltak mot marginalisering (som f.eks. beskyttelse mot diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet, og beskyttelse mot seksuelle overgrep og vold) er det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å få ned omfanget av sexarbeid. Amnesty International oppfordrer derfor stater til å sikre alle menneskers økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og ta tak i de grunnleggende årsakene til at noen velger sexarbeid som levebrød.


AVSTEMMING OG AMNESTYS INTERNASJONALE RÅDSMØTE

Hvorfor er Amnesty i Norge så hemmelighetsfulle angående hva dere stemte under det internasjonale rådsmøtet?

Vi har ikke lagt skjul på at den norske delegasjonen reiste til det internasjonale rådsmøtet med ønske om en mer fleksibel formulering rundt avkriminalisering som ville gi rom for konkrete vurderinger i hvert enkelt lands tilfelle. Se artikkel om dette her. Det ble gjennom det flere dager lange møtet utarbeidet et alternativt prinsippvedtak. Dette foreslo full avkriminalisering av sexarbeidere, men en mer fleksibel tilnærming til sexkjøp og omkringliggende tjenester basert på de faktiske konsekvenser av lover og regler for sexarbeidere i hvert enkelt land. Norge stemte for det alternative prinsippvedtaket, men det ble nedstemt i plenum. Når vedtaket om full avkriminalisering nå er fattet av Amnestys høyeste besluttende og demokratiske organ, har vi ingen problemer med å stille oss bak dette vedtaket.

Dette er den alternative resolusjonsteksten Amnesty i Norge stemte for, som altså ble nedstemt:

ICM REQUESTS the International Board to adopt a policy that seeks attainment of the highest possible protection of the human rights sex workers, taking into account:

1. The universal goal of preventing and redressing the criminalization of and all human rights violations against sex workers. To that end states must immediately repeal any laws that are used to criminalize sex workers. States must further review, repeal and refrain from enacting all other laws – including with respect to buying sexual services and third party activities related to selling sexual services – that indirectly criminalize sex workers or otherwise make them vulnerable to human rights violations.


Amnesty International har vedtatt en resolusjon. Hva skjer videre?

Avstemmingen har gitt vårt internasjonale styre klarsignal for å utvikle en policy for å beskytte sexarbeideres menneskerettigheter. Dette vil bli diskutert på deres neste styremøte i oktober. Styret vil ta utgangspunkt i funnene fra konsultasjonen og etterforskningen som har blitt utført frem til nå, og ta en avgjørelse om den beste policyen for å reflektere Amnesty Internationals forpliktelse til å beskytte sexarbeideres menneskerettigheter.


FORHOLD I NORGE

Hvorfor støtter ikke Amnesty International den nordiske modellen?

Selv om sexarbeidere ikke er direkte kriminalisert under den nordiske modellen, så er flere andre aspekter ved sexarbeid – som kjøp av sex og å leie lokaler til å selge sex i – fremdeles kriminalisert.

Dette går på bekostning av sexarbeideres trygghet og gjør dem sårbare for diskriminering og overgrep. Dette fordi det er sexarbeiderne som i realiteten blir holdt under oppsikt av politiet, hvis mål ofte er å bli kvitt sexarbeid gjennom å håndheve straffeloven.

I realiteten betyr lover mot sexkjøp at sexarbeidere blir nødt til å ta større risikoer for å beskytte kjøperne fra å bli oppdaget av politiet. Sexarbeidere vi snakket med fortalte oss ofte at de ble spurt om bli med hjem til kundene for å hjelpe dem å unngå politiet, i stedet for å gå til et sted hvor sexarbeideren følte seg tryggere.

Sexarbeid er fremdeles svært stigmatisert under den nordiske modellen, og bidrar til diskriminering og marginalisering av sexarbeidere.

Dere har vedtatt at dere ønsker avkriminalisering av både kjøp og salg av sex, samt omkringliggende eller tredjepartstjenester? Hva mener dere med det siste?

Det er forhold som legger til rette for kjøp og salg av seksuelle tjenester, og omfatter blant annet leie av leilighet eller hotell, leie av sikkerhetstjenester, transport til og fra sexarbeid, levering av mat og drikke, vask og renhold. I Norge fører forbud mot utleie av lokaler til prostitusjon til at kvinner kastes ut av sine leiligheter på en dags varsel uten å en gang få med seg sine viktigste eiendeler, og at kvinnelige sexarbeidere som deler leilighet med andre sexarbeidere av sikkerhetsmessige årsaker blir tiltalt og dømt for «hallikvirksomhet».

Hva er Amnestys holdning til hallikvirksomhet?

Den såkalte «hallikparagrafen» i (straffelovens §202) forbyr både tredjepartstjenester og utleie av bolig til prostitusjon. Den bidrar til at sexarbeidere også i Norge har vanskeligheter med å ivareta sine grunnleggende rettigheter, som retten til bolig, beskyttelse mot tvangsutkastelse, beskyttelse mot vold og diskriminering. Kriminalisering av tredjepartstjenester bidrar dermed også til brudd på sexarbeidernes menneskerettigheter.

Er dere i Amnesty for bordeller?

Amnesty er mot alle former for utnyttelse av prostitusjon, inkludert hallikvirksomhet. Vi mener derimot ikke det burde være straffbart at to eller flere sexarbeidere går sammen og selger seksuelle tjenester fra samme leilighet.

På bakgrunn av nytt prinsippvedtak, betyr dette at Amnesty i Norge nå vil kreve at både straffelovens § 202 ("hallikparagrafen") og § 202a (sexkjøpsloven) avskaffes?

Det er foreløpig ikke vedtatt noen ny policy. Amnestys internasjonale rådsmøte har fattet et vedtak om at det internasjonale styre skal utarbeide en slik policy. Når denne policyen foreligger, og når Amnesty International har offentliggjort en rapport om forholdene for sexarbeidere i Norge senere denne høsten, vil vi vurdere hvilke konkrete krav vi skal stille til norske myndigheter.

Hvilken norsk rapport?

Vi venter en rapport om forholdene for sexarbeidere i Norge som er basert på research foretatt av representanter fra Amnesty internasjonalt i januar/februar 2015. Rapporten skal komme i løpet av høsten.

Hvilket grunnlag har dere for å si at kriminalisering av kjøp av sex ikke er bra for Norge? Og hvordan henger det sammen med at den svenske Amnesty-avdelingen så tydelig tar avstand fra at vedtaket ikke "beskytter" den nordiske modellen?

Vista-rapporten, som høsten 2014 fremla en evaluering av den norske sexkjøpsloven, dokumenterer tydelig at loven har alvorlige konsekvenser for sexarbeidernes rettigheter i Norge. Det skrives i rapporten: «De prostituerte opplever en større utrygghet og redusert forhandlingsmakt i gatemarkedet. På innemarkedet oppleves det som en større risiko for de prostituerte å betjene sine kunder utenfor egen leilighet og/eller hotellrom. Terskelen for å anmelde en voldelig kunde kan ha blitt høyere av redsel for å «blåse» leiligheten eller stedet der sexhandelen foregår». Det er vanskelig for oss å ta stilling til uttalelsene fra Amnesty i Sverige, utover det at Amnestys primære oppgave her ikke er å beskytte bestemte modeller, men rettighetene til en utsatt og marginalisert gruppe mennesker.

Hva svarer dere de som i den norske debatten påstår at dere er prinsippløse og uten ryggrad?

Et tydelig standpunkt for avkriminalisering av sexarbeid er et prinsippstandpunkt som koster. Vi har fått mange sterke reaksjoner, og flere utmeldinger. Når vi likevel har tatt dette standpunktet er det ut fra den overbevisning om at avkriminalisering av sexarbeid er et viktig tiltak for å ivareta sexarbeideres rettigheter.


BEGREPSAVKLARING

Hvorfor kaller dere det sexarbeid og ikke prostitusjon?
Prostitusjon har tradisjonelt vært brukt til å betegne kvinner som selger sex. I realiteten er det mange ulike mennesker som selger seksuelle tjenester. Betegnelsen sexarbeid og sexarbeid er kjønnsnøytral, og inkluderer både kvinner, menn og transpersoner som selger sex. Dessuten har konsultasjoner med sexarbeidere i mange land vist at mange foretrekker betegnelsen sexarbeider istedenfor prostituert fordi de oppfatter det som mindre stigmatiserende. Her er det selvfølgelig individuelle forskjeller.