Skriv for liv: Livsviktige brev

Mansur Rajih satt på dødscelle i Jemen i 15 år. For ham ble brev fra hele verden en livredning. - Vi må fortsette å skrive, sier Rajih. 
Publisert: 28. nov 2013, kl. 13:52 | Sist oppdatert: 2. des 2013, kl. 13:38
- Å få et brev, som samvittighetsfange, betyr at ingen kan sette grenser mellom mennesker. Det betyr at man ikke er alene, og at diktatorer blir stilt til veggs. Mennesker fra hele verden er her for deg, sier Mansur Rajih.

Hans historie startet to dager etter sitt eget bryllup. Rajih var et sentralt medlem av Jemens viktigste opposisjonsparti, den nasjonaldemokratiske front. To dager etter sin egen bryllupsseremoni, kom sikkerhetsstyrkene og arresterte ham. Dette var begynnelsen på 15 år bak murene. Han satt ni måneder på isolat. Her ble han torturert og presset for opplysninger om opposisjonspartiet han tilhørte. Han ble slått, pisket, utsatt for elektrisk støt og nektet søvn. Etter ni måneder i helvete ble han dømt til døden for et mord han aldri hadde begått.

I Rajihs kamp mot myndighetenes budskap hadde brevene en svært stor betydning.

- Jeg var imot regimet, og myndighetene ønsket å fremstille meg som et eksempel. De sendte et budskap til samfunnet om at alle som gjør eller er som Mansur skal lide samme skjebne. Jeg forsto godt hvem jeg selv var, hvem myndighetene var og hvordan de tenkte. Selv om det var en forferdelig følelse å bli dømt til døden, fikk jeg ikke tid til å kjenne på redselsfølelsen. Jeg så det heller som en kamp. Det var ikke bare det at de skulle drepe meg, men at de skulle bruke meg som et budskap til samfunnet. Jeg kunne ikke la dette skje. Jeg måtte kjempe.
Ga styrke i kampen mot tortur
Brevene hadde en stor betydning for Rajih personlig. De ga ham styrke til å kjempe gjennom all torturen. Han visste at han ikke var alene, at mennesker visste hvem han var og hva myndighetene hadde gjort. Blant både fanger og mennesker på utsiden av muren skapte brevene en bevissthet om menneskerettigheter. Befolkningen begynte etter hvert å forstå at de hadde rettigheter.

Så lenge vi er fremmede for hverandre betyr det at regimet kan gjøre hva de vil. Vi må fortsette å skrive til hverandre, og kommunisere. Brev er ikke bare viktige for fanger, men for alle. Det er et slags verktøy for å skape bevissthet mot diktatorer, mot hat, for frihet og for menneskerettigheter. Det er viktig for deg at du skriver et brev om menneskerettigheter for å beskytte et annet menneske fra dødsstraff eller fengsel. Det er en slags verdi som man gir til seg selv.

Etter et stort internasjonalt press ble Mansur Rajih løslatt. Han bor nå i Stavanger med familien sin, og fortsetter å ytre seg som politisk aktiv skribent og poet. Han er ikke lenger et eksempel myndighetene kan bruke som skremsel mot samfunnet, men et eksempel på hvor stor betydning en liten innsats fra oss som enkeltmennesker kan ha. I desember skriver vi for liv. Vi håper du blir med.



Bli med: Skriv for liv du også!
Hver eneste desember skriver tusenvis av mennesker fra hele verden brev til mennesker de aldri har møtt.
De sender disse brevene for å gi styrke til de som sitter i fengsel eller på andre måter opplever menneskerettighetsbrudd.