Lovløs limbo

Da Obama gjorde stengingen av Guantánamo til sin kampsak, ble det et lett bytte for republikanerne. Under Bush ble mange flere løslatt enn etter at Obama kom til makten. Skjebnens ironi er at med nye retningslinjer befinner mange av fangene seg nå i et lovløst limbo uten håp om å slippe ut.
Publisert: 7. sep 2011, kl. 09:22 | Sist oppdatert: 4. jul 2013, kl. 21:31
Den amerikanske advokaten David Remes sa for tre år siden farvel til en lovende karriere som partner i et stort advokatfirma i Washington DC. Han ville heller jobbe fulltid med menneskerettigheter, og kjempe mot urettferdighetene som han mener den amerikanske regjering gjør seg skyldig i.

Remes representerer nå 18 fanger som sitter fengslet på Guantanamo. Fire av hans klienter sitter på isolat i Camp 5, og resten i Camp 6.
- Kun advokater får lov til å snakke med de innsatte. Journalister og menneskerettighetsgrupper kan dermed ikke få de innsattes oppfatning av egen situasjon direkte fra dem. Det samme gjelder de innsattes vurdering av hvordan de blir behandlet. Militæret hevder at de innsatte lyver, hvilket er standardbegrunnelsen for å nekte besøk fra andre enn advokatene. Men det er etter min mening rent oppspinn, sier David Remes.

Skrekkabinettet Camp 5
Advokaten besøker klientene sine i Guantánamo-leiren og snakker med dem i små rom. Han betegner Camp 5 i Guantánamo som et skrekkabinett.
- Problemene der må løses, og isolasjonen og den dårlige behandlingen av mennene må opphøre, sier David Remes.
Han forteller at de fysiske vilkårene for de fleste av mennene i Camp 6 er gode, men han understreker at mennene er holdt uten tiltale på tiende året, og fortsatt har de nær sagt ingen muligheter for å slippe fri.

Ifølge Remes har den amerikanske kongressen innført betingelser som presidenten skal tilgodese før en innsatt kan sendes hjem. Blant annet at mottakerlandet aldri kan tillate eks-fanger å utøve terrorisme. Dessuten skal landet dele personsensitive etterretninger med USA.
- Det er med 99 prosents sikkerhet ingen presidenter som kan innhente disse garantiene og løslate de innsatte, hevder han.

Jemenitter særlig utsatt
Den andre hindringen for løslatelse av de innsatte, er president Barack Obamas lovnader om ikke å sende jemenitter tilbake til Jemen på grunn av landets sikkerhetssituasjon.

Jemenittene utgjør ifølge David Remes halvdelen av de 171 innsatte på Guantánamo, og de utgjør også to tredjedeler av de fangene som Obamas Guantanamo Review Task Force har godkjent til hjemsendelse. Derfor er det ikke kun kongressen som har bundet Obamas hender – presidenten har selv utelukket løslatelsen av halvparten av Guantánamos insatte. Dessuten er 46 av Guantánamos nåværende fanger holdt på ubestemt tid, uten utsikt til å bli stilt for verken en militær eller sivil domstol.

- Man kan ikke en gang si at disse innsatte er i limbo, for det forutsetter at man kan skimte en avslutning på deres situasjon. Det ser i stedet ut til at deres skjebne allerede er blitt avgjort, og at de fleste - om ikke alle - skal sitte på Guantánamo i resten av sine liv, mener David Remes.

Hvis bare Bush var ved makten
Tidligere president George W. Bush, som etablerte fangeleiren på Guantánamo, løslot ifølge David Remes 532 innsatte uten å gjøre noe stort nummer ut av det. Da Obama tiltrådte som president i januar 2009, beordret han omgående fangeleiren lukket i løpet av et år.

- Men da Obama gjorde det til sin primære sak, ga han samtidig republikanerne sjansen til å bruke det i mot ham, og det gjorde de med det samme, fortsetter David Remes.
- Mine klienter sier: Vi skulle ønske Bush fortsatt satt ved makten, for da ville vi vært ute herfra! De er utmerket klar over ironien i at Bush løslot så mange, og Obama har løslatt så få.

Remes mener at det kan sitte skyldige på Guantánamo, men at de fleste av fangeleirens innsatte ikke har gjort noe som ville kunne rettferdiggjøre flere år i fengsel.
- De er der på grunnlag av svake beviser, eller slett ingen beviser overhodet, sier han.
Advokaten er overbevist om at ettertiden vil dømme USA hardt.

Oversatt til norsk av Anne Fougner Helseth.


TEMA: Ti år med krig mot terror
Amnesty.no retter søkelyset mot den såkalte krigen mot terror. I en artikkelserie vil vi oppsummere de ti siste årene, se på terrorkrigens konsekvenser for menneskerettighetene og hvor vi står i dag.

Les også:
Bundet av ære - Historien om Guantánamo

Tidligere artikler i serien Ti år med krig mot terror:
Europas skitne hemmelighet - om hemmelige fangetransporter i Europa, som ingen til nå er blitt holdt ansvarlige for.
- Norge har hodet i sanden - om etterforskningen av CIAs mellomlandinger på norsk jord.

Eksterne lenker:
Hvem er fangene på Guantánamo? Se New York Times' tidslinje og grafikk over opprinnnelsesland og status.
Les mer om advokat David Remes