Kasteløse kvinner reiser seg: Marsj mot voldtekt

- Vi har sagt nok er nok. Vi kan ikke fortsette å bli krenket på disse brutale og avskyelige måtene, sa Asha Kowtal, generalsekretær i All India Dalit Women Rights Forum, under konferansen Women in the World Summit i New York i april.

I ti år har hun arbeidet mot den endemiske volden mot kasteløse dalitkvinner i India. Nylig besøkte hun Amnesty International i Oslo for å fortelle om hvordan nordmenn kan bidra i kampen for rettferdighet og menneskeverd.

Kowtal leder en ung generasjon av dalitkvinner som nå reiser seg opp mot urett og overgrep. I en måned marsjerte de gjennom fem indiske delstater for å markere sin motstand mot kastebasert og kjønnsbasert vold. Marsjen har fått navnet «Dalit Women Self-Respect Yattra» og har besøkt steder hvor gjengvoldtekter, drap og vold mot dalitkvinner har funnet sted. Kvinnenes budskap er tydelig: "Vold mot dalitkvinner må opphøre nå og straffefriheten for overgripere må ta slutt."

Rundt 80-100 millioner dalitkvinner lever i India og av disse er svimlende 23% utsatt for voldtekt, i følge rapporten ‘Dalit Women Speak Out: Violence against Dalit Women in India’ fra 2006. Kun et fåtall av disse overgrepene blir etterforsket og av de 3.6% som havner i retten er det mindre enn 1% av sakene som ender med dom.

Dette kom frem i et studie av 500 dalitkvinners erfaring med vold. Over en periode på tre år opplevde godt over halvparten av kvinnene å bli utsatt for en eller flere tilfeller av utskjelling på grunn av kaste eller kjønn (62.4%), mishandling (54.8%), seksuell trakasering og overgrep (46.8%), vold i hjemmet (43%) og voldtekt (23.2%).

Fordommene mot de kasteløse kvinnene ligger som et skjult bakteppe i dagens India og bidrar til at dalitkvinner som utsettes for grove menneskerettighetsbrudd ikke får oppleve rettferdighet. I et av tilfellene som Kowtals organisasjon arbeidet med viste en dalitkvinne frem et opptak fra sin voldtekt i åpen rett. Voldtektsmannen hadde filmet overgrepet og spredd det blant landsbyens menn. Da dommeren så opptaket reagerte han med latter: «Flott. Nå har du bevist at du koste deg».

Men Kowtal mener at individer kan gå sammen for å endre det indiske samfunnet.

- Her har vi en gruppe kvinner fra samfunnet som står på og organiserer en bevegelse for å beskytte sine rettigheter, fordi de innser at deres samlede potensial er så stort, sier Asha Kowtal.

Kastediskriminering gjennomsyrer det indiske samfunnet og dalitkvinnene opplever at det er en manglende vilje til å ta tak i eller i det hele tatt annerkjenne problemet. Det er ikke uvanlig at politiet nekter å ta i mot anmeldelser fra dalitkvinner.

Derfor gikk Asha Kowtal og 20-25 andre kvinnelige dalitaktivister sammen for å forsøke å endre samfunnet gjennom å mobilisere dalitkvinnene. Denne kjernegruppen besøkte fem delstater, hvor de ble møtt av hundrevis av kvinner. I delstatene ble det holdt møter hvor deltakerne blant annet kunne dele sine historier.

- Gjennom å snakke om den smertefulle volden som dalitkvinner utsettes for gjør de unge kvinnene som leder bevegelsen det lettere for andre daliter å dele sine historier. Foreldre, besteforeldre og familier kan komme på disse møtene og si at ‘ikke bare kjenner vi denne volden. Vi har erfart den. Vi ønsker ikke lengre å tie det ihjel og vi ønsker å stå sammen’, sier Thenmozhi Soundararajan, en amerikansk dalitkvinne og filmsskaper som lager en dokumentar om de kasteløses kamp.

Etter hvert som sannheten kommer frem, dyttes også skammen over på overgriperne og det strafferettslige systemet som lar dem slippe unna, mener hun.

Dalitkvinnene som marsjerte i sine delstater konfronterte også borgermestere og andre deler av styresmaktene som har sviktet dem. Da en av borgermesterne flyktet fra kvinnene og deres barn som hadde marsjert gjennom byen for å treffe ham, tok de seg inn på hans kontor og skrev «SKAM» på veggen.

- Ved å møte borgermesterne og rette politisk press mot dem, har dalitkvinenne kjempet seg inn i kommitteer som undersøker de brutale overgrepene mot de kasteløse, som for eksempel The People’s Vigilance Committee on Human Rights. Kvinnene som deltar i denne bevegelsen er de kommende lederne av et nytt India, sier Thenmozhi Soundararajan.

- Planen videre er å marsjere i enda flere delstater og fortsette arbeidet i de delstatene vi allerede har besøkt. Bevegelsens momentum vokser underveis – også i forhold til vår evne til å organisere oss og øke kunnskapen rundt dalitkvinners situasjon. Det er nødvendig å endre hvordan Indias lover implementeres og vi arbeider nå på grassrotnivå for å kjempe frem de endringene, sier Asha Kowtal og fortsetter:

- De kasteløse må selv endre samfunnet, men verdenssamfunnet kan spille en rolle i kampen gjennom å legge politisk press på myndighetene, sier.

Kowtal oppfordrer nordmenn til å lære mer om dalitkvinners situasjon slik av vi kan delta i arbeidet for å gjøre deres kamp synligere. Dersom verdenssamfunnet viser at vi følger med, blir det tryggere for dalitene å kjempe for sine menneskerettigheter.