Medlemmene i Sikkerhetsrådet under lupa

De har vetorett over andre lands skjebne, men på hjemmebane står utfordringene i kø. Her er det menneskerettslige rullebladet til de fem landene i FNs sikkerhetsråd for 2012.

Publisert: 22. Mai 2013, kl. 15:51 | Sist oppdatert: 4. Jun 2013, kl. 17:19
Amnesty Internationals årsrapport 2013, som ble lansert i dag, oppsummerer menneskerettighetsituasjonen i verden i 2012. Landene i FNs sikkerhetsråd har mye å ta tak i.

LES MER OM RAPPORTEN HER!

TORTUR OG MISHANDLING I FENGSLER

Russiske Issa Khashagulgov, mistenkt for medlemskap i væpnede grupper, ble tatt med til et ukjent sted, banket opp og truet med mer vold om han ikke samarbeidet i etterforskningen av sin egen sak.

Under etterforskningen ble han flere ganger utsatt for mishandling og nektet kontakt med advokaten og familien sin. Enkelte ganger i flere dager. Hans klager ble aldri etterforsket.

Behandlingen av Issa Khashagulgov er et typisk eksempel på hvordan russiske myndigheter unngår å etterforske tortur og mishandling utført av polititjenestemenn. Gjennom hemmelig forvaring, bruk av overdreven makt og tortur, samt at tiltalte nektes å velge egen advokat, bryter myndighetene flere av de grunnleggende menneskerettighetene.

Russland er ikke alene om å se mellom fingrene på tortur og mishandling utført av politi og etterretningsapparat.

Også i Frankrike er tortur, mishandling og dødsfall i fengslene gjenstand for utilstrekkelig, ineffektiv og lite uavhengig etterforskning.

På den amerikanske fangeleiren på Guantánamo døde Adrian Farhan Abdul Latif i 2012 som niende fange siden første fange i krigen mot terror ble overført. Obama lovte at Guantánamo skulle stenges innen 2009. Tre år senere har fengselet fortsatt 166 innsatte. Majoriteten av disse sitter uten tiltale og dom.

Antallet fanger i amerikanske fengsler er historisk høyt. Tusenvis av fanger over hele USA satt i 2012 i såkalte ADX- fengsler. Her sitter fangene innelåst i 22 – 24 timer om dagen, uten tilgang til naturlig lys eller rehabiliteringsprogrammer.

Forholdene i fengslene er i enkelte tilfeller umenneskelige. Fangene får nedverdigende behandling, som bryter med internasjonale standarder. Amnesty International fikk avslag på sin forespørsel om å besøke et av ADX-fengslene.

I Kina sitter hundretusenvis av mennesker til enhver tid fengslet i ulike leire og fengsler. Svært mange av disse kan regnes som dissidenter, som fredfullt har formidlet sin uenighet.

I løpet av 2012 ble hundrevis av nye individer og grupper dømt til lange fengselsstraffer eller såkalte RTL, Re-education Through Labour-leire. Sistnevnte vil i praksis si tvangsarbeid i regi av den kinesiske staten.

En revisjon av den kinesiske loven i løpet av 2012, gir politiet nye fullmakter. Folk kan nå holdes i fangenskap i opp til seks måneder uten at politiet behøver å informere pårørende om hvor deres kjære befinner seg eller hvorfor de er arrestert. De nye fullmaktene gjelder for en definert liste av "forbrytelser", for eksempel "trussel mot statens sikkerhet". I praksis vil dette si at folk opplever at deres kjære forsvinner i opptil seks måneder av gangen - helt lovlig.

Bruk av tortur for å få fanger til å tilstå er utbredt. Enkelte ganger fører dette til at fangene dør. Amnesty observerer at utviklingene i Kina henger godt sammen med at budsjettet for indre sikkerhet i Kina har økt fra ca 80 til ca 110 milliarder USD mellom 2011 til 2012.


DØDSSTRAFF

I 2012 ble flere mennesker henrettet i Kina enn i resten av verden til sammen. Henrettelsene utføres ofte etter urettferdige rettsaker, og under kinesisk lov finnes det ingen mulighet for å anke. Tall og statistikk om dødsstraff i Kina forblir hemmeligholdt.

I USA ble Connecticut den 17. staten som avskaffet dødsstraff. Imiderltid praktiserer mange stater fortsatt dødsstraff. USA er i dag er det eneste landet på det amerikanske kontinentet som fremdeles henretter folk. 43 fanger – alle menn – ble henrettet der i løpet av 2012.

15 av henrettelsene ble utført i Texas, som siden 1976 har utført 492 av de i alt 1320 henrettelsene utført i USA siden 1976.


DISKRIMINERING

Etniske og religiøse minoriteter blir fremdeles utsatt for diskriiminering i alle de fem landene.

LHBT-rettigheter er et svært brennbart tema i Russland. Nye lover forbyr å drive "propaganda" for (i praksis: gi ut informasjonsmateriale og snakke offentlig om) homofili. St. Petersburg var først ut med denne loven. Deretter fulgte Bashkiria, Chukotka, Krasnodar, Magadan, Novosibirsk og Samararegionene. Lovforslaget har også vært lagt fram for lovforsamlingen i Moskva.

Amnesty aksjonerer for å stanse disse lovene. Legg til din underskrift her.

Over hele Russland blir LHBT-befolkningen utsatt for angrep. Disse angrepene etterforskes i praksis ikke, og gjerningsmennene går dermed fri.

I Frankrike opprettholdes loven som forbyr religiøse hodeplagg, deriblant hijab. Selv om det er mange gode intensjoner bak loven, diskriminerer den muslimske kvinner som trosser loven og går med hijab.

Ifølge en rekke franske NGO-er ble 9040 romfolk tvunget ut av landet i løpet av de tre første kvartalene av 2012. Leire og provisoriske hjem bebodd av romfolk ble fjernet, og romfolket har opplevd tvangsflytting gjennom hele året.

I USA strammes lovverket som retter seg mot immigranter til. I Arizona, Georgia og Alabama kan politiet anholde folk kun på bakgrunn av antatt etnisitet. Føderale domstoler valgte nylig å opprettholde disse lovene, som Amnesty mener er diskriminerende.

Sosio-økonomisk diskriminering mot etniske tibetanere fortsetter å være et stort problem i Kina. I løpet av 2012 har minst 83 tibetanere satt fyr på seg selv. Amnesty ser med bekymring på at dette er et økende fenomen.


MENNESKERETTIGHETSFORKJEMPERE

I Kina finansierer den sterke økningen i budsjettet for indre sikkerhet lokale observatører, personell som skremmer dissidenter, arrestasjoner, husarrester og fengsling av systemkritikere.

I Russland utgjør myndighetene fysiske trusler for aktivister og organisasjoner (NGO-er). Spesielt vanskelig er situasjonen i de tidligere sovjetrepublikkene.
Etterforskning av vold mot aktivister er i stor grad fraværende. Blant annet skjer det ingen ting i etterforskningen av drapet på Natalia Estemirova.

Aktivister og NGO-er utsettes stadig for svertekampanjer av offentlig ansatte i Russland. Spesielt vanlig er beskyldninger om å være et apparat for utenlandske agenter og spioner. Slike beskyldninger også brukes for å forby, bøtelegge og fengsle folk som jobber i NGO-er.




Britiske Luke Harding har fått føle Russlands lave toleranse for kritikk på kroppen. Han arbeidet lenge som The Guardian-korrespondent i Moskva, men etter at han skrev noe regimet ikke likte, ble hele hans familie utsatt for trakassering og forfølgelse. Dette varte i tre år. Til slutt fikk han beskjed om at han var svartelistet i Russland. Luke Harding har skrevet bok om sine opplevelser, der han kaller Putins regime for en "mafiastat".


AMNESTYS ÅRSRAPPORT 2013
Den globale underklasse - Mennesker på flukt behandles som søppel

Fremskritt som gir håp - menneskerettslige seire i 2012