Amnestys årsrapport for 2015-2016: Menneskerettighetsbrudd verden rundt
Henrettelser, drap på sivile i krig og angrep på fredelige meningsytringer og menneskerettighetinstitusjoner fant dessverre sted over hele verden i fjor.
Publisert:
24. Feb 2016, kl. 01:01
|
Sist oppdatert:
24. Feb 2016, kl. 08:25
Eksempler på menneskerettighetsbrudd i 2015:
Angola: Bruker lovgivning mot krenking og for nasjonal sikkerhet til å trakassere og fengsle folk som uttrykker sine synspunkter på fredelig vis. Bryr seg lite om FNs anbefalinger på menneskerettighetsfeltet.
Burundi: Sikkerhetsstyrkene henretter systematisk og utøver omfattende vold, og det legges ned stor innsats i å undertrykke menneskerettighetsmiljøene i landet.
Egypt: Arrestasjoner av tusenvis, blant dem fredelige opposisjonelle, i et skjødesløst angrep begrunnet i nasjonale sikkerhetshensyn. Hundrevis holdes i fengsel uten lov og dom, og hundrevis andre dømmes til døden.
Israel: Beholder sin militærblokade av Gaza og dermed straffer de 1,8 millioner menneskene som bor der. Svikter, i likhet med Palestina, i å møte FNs krav om å starte troverdig etterforskning av krigsforbrytelser begått under konflikten i 2014.
Gambia: Tortur, tvungne forsvinninger, og kriminalisering av LHBT-personer. Nekter å samarbeide med FN og lokale menneskerettighetsforkjempere når det gjelder ytringsfrihet, tvungne forsvinninger og dødsstraff.
Kenya: Utenomrettslige henrettelser, tvungne forsvinninger og diskriminering av flyktninger i sin innsats mot terror, og undergraving av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og dens evne til å fremme rettferdighet.
Kina: Trapper opp jakten på menneskerettighetsforkjempere. Utvidelse av lovgivningen som gir myndighetene utvidet handlingsrom under påskudd av å verne om nasjonal sikkerhet.
Mexico: Alvorlige menneskerettighetsbrudd på samvittigheten, blant annet 27.000 forsvinninger. Lite lydhøre overfor FNs kritikk av den utstrakte bruken av tortur, noe som fører til omtrent fullstendig straffefrihet.
Pakistan: Alvorlige menneskerettighetsbrudd i sin respons til den fryktelige skolemassakren i Peshawar. Blant disse: Nådeløs bruk av dødsstraff, og beslutningen om å la myndighetene overvåke og stenge internasjonale ikke-statlige organisasjoner som anses å handle «mot landets interesser».
Russland: Undertrykkelse ved bruk av vag lovgivning om nasjonal sikkerhet og anti-ekstremisme, og gjentatte forsøk på å stilne sivilsamfunnet i landet. Den skammelige motviljen mot å erkjenne sivile tap i Syria, og hjerteløse framstøt for å blokkere i FNs sikkerhetsråd.
Saudi-Arabia: Brutale angrep mot dem som våger å foreslå reformer eller fremme kritikk mot myndighetene. Begår krigsforbrytelser i Jemen, og hindrer FN i å starte granskningen som skal avdekke forbrytelser begått på begge sider i konflikten.
Slovakia: Omfattende diskriminering mot romfolk fortsetter – trass årevis med nasjonale og regionale forsøk på å stanse dette. Overtredelsene har ført til rettslige prosesser fra Europakommisjonen.
Storbritannia: Fortsatt bruk av masseovervåkning under dekke av å bekjempe terrorisme. Bakstreverske forsøk på å svekke den europeiske menneskerettighetsdomstolens mandat til å utstede juridisk bindende dommer.
Syria: Dreper tusenvis av sivile i direkte og indirekte angrep med tønnebomber og andre våpen. Bruk av tortur i fangenskap, langvarig beleiring av sivile områder, blokkering av nødhjelp til sultende sivile.
Thailand: Arresterer fredelige kritikere for aktiviteter som å sette opp teaterstykker, kommentere på Facebook og stille ut graffiti. Militærmyndighetene vender det døve øret til internasjonale krav om å stanse innskrenkning av rettigheter og stilning av kritikk for å verne om «sikkerheten».
Ungarn: Stenger grensene for tusenvis av flyktninger i akutt nød, og hindrer regionale hjelpetiltak.
USA: Fortsatt drift av Guantánamo, et eksempel på de alvorlige konsekvensene av landets «globale krig mot terror» og svikt i å straffeforfølge de ansvarlige for tortur og tvungne forsvinninger.
Venezuela: Fortsatt mangel på rettferdighet i saker om alvorlige menneskerettighetsbrudd og kontinuerlige angrep mot menneskerettighetsforkjempere. Fjerner seg stadig mer fra den amerikanske menneskerettighetskonvensjonen.
Listen er dessverre på ingen måter uttømmende. Les mer om årsrapporten for 2015/2016 her.
Les mer om årsrapporten her.
Angola: Bruker lovgivning mot krenking og for nasjonal sikkerhet til å trakassere og fengsle folk som uttrykker sine synspunkter på fredelig vis. Bryr seg lite om FNs anbefalinger på menneskerettighetsfeltet.
Burundi: Sikkerhetsstyrkene henretter systematisk og utøver omfattende vold, og det legges ned stor innsats i å undertrykke menneskerettighetsmiljøene i landet.
Egypt: Arrestasjoner av tusenvis, blant dem fredelige opposisjonelle, i et skjødesløst angrep begrunnet i nasjonale sikkerhetshensyn. Hundrevis holdes i fengsel uten lov og dom, og hundrevis andre dømmes til døden.
Israel: Beholder sin militærblokade av Gaza og dermed straffer de 1,8 millioner menneskene som bor der. Svikter, i likhet med Palestina, i å møte FNs krav om å starte troverdig etterforskning av krigsforbrytelser begått under konflikten i 2014.
Gambia: Tortur, tvungne forsvinninger, og kriminalisering av LHBT-personer. Nekter å samarbeide med FN og lokale menneskerettighetsforkjempere når det gjelder ytringsfrihet, tvungne forsvinninger og dødsstraff.
Kenya: Utenomrettslige henrettelser, tvungne forsvinninger og diskriminering av flyktninger i sin innsats mot terror, og undergraving av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og dens evne til å fremme rettferdighet.
Kina: Trapper opp jakten på menneskerettighetsforkjempere. Utvidelse av lovgivningen som gir myndighetene utvidet handlingsrom under påskudd av å verne om nasjonal sikkerhet.
Mexico: Alvorlige menneskerettighetsbrudd på samvittigheten, blant annet 27.000 forsvinninger. Lite lydhøre overfor FNs kritikk av den utstrakte bruken av tortur, noe som fører til omtrent fullstendig straffefrihet.
Pakistan: Alvorlige menneskerettighetsbrudd i sin respons til den fryktelige skolemassakren i Peshawar. Blant disse: Nådeløs bruk av dødsstraff, og beslutningen om å la myndighetene overvåke og stenge internasjonale ikke-statlige organisasjoner som anses å handle «mot landets interesser».
Russland: Undertrykkelse ved bruk av vag lovgivning om nasjonal sikkerhet og anti-ekstremisme, og gjentatte forsøk på å stilne sivilsamfunnet i landet. Den skammelige motviljen mot å erkjenne sivile tap i Syria, og hjerteløse framstøt for å blokkere i FNs sikkerhetsråd.
Saudi-Arabia: Brutale angrep mot dem som våger å foreslå reformer eller fremme kritikk mot myndighetene. Begår krigsforbrytelser i Jemen, og hindrer FN i å starte granskningen som skal avdekke forbrytelser begått på begge sider i konflikten.
Slovakia: Omfattende diskriminering mot romfolk fortsetter – trass årevis med nasjonale og regionale forsøk på å stanse dette. Overtredelsene har ført til rettslige prosesser fra Europakommisjonen.
Storbritannia: Fortsatt bruk av masseovervåkning under dekke av å bekjempe terrorisme. Bakstreverske forsøk på å svekke den europeiske menneskerettighetsdomstolens mandat til å utstede juridisk bindende dommer.
Syria: Dreper tusenvis av sivile i direkte og indirekte angrep med tønnebomber og andre våpen. Bruk av tortur i fangenskap, langvarig beleiring av sivile områder, blokkering av nødhjelp til sultende sivile.
Thailand: Arresterer fredelige kritikere for aktiviteter som å sette opp teaterstykker, kommentere på Facebook og stille ut graffiti. Militærmyndighetene vender det døve øret til internasjonale krav om å stanse innskrenkning av rettigheter og stilning av kritikk for å verne om «sikkerheten».
Ungarn: Stenger grensene for tusenvis av flyktninger i akutt nød, og hindrer regionale hjelpetiltak.
USA: Fortsatt drift av Guantánamo, et eksempel på de alvorlige konsekvensene av landets «globale krig mot terror» og svikt i å straffeforfølge de ansvarlige for tortur og tvungne forsvinninger.
Venezuela: Fortsatt mangel på rettferdighet i saker om alvorlige menneskerettighetsbrudd og kontinuerlige angrep mot menneskerettighetsforkjempere. Fjerner seg stadig mer fra den amerikanske menneskerettighetskonvensjonen.
Listen er dessverre på ingen måter uttømmende. Les mer om årsrapporten for 2015/2016 her.
Les mer om årsrapporten her.