Avhørsmetoder: Når verdiene settes på prøve
Politioverbetjent og avhørsekspert Asbjørn Rachlew mener kampen mot tortur i avhørslokalene kan vinnes med kunnskap, åpenhet og verdibaserte teknikker.
Publisert:
15. des 2014, kl. 14:54
|
Sist oppdatert:
5. Jan 2015, kl. 09:44
Stein Inge Johannesen ble i 2000 pågrepet og tiltalt for drapet på den tidligere norgesmesteren i kroppsbygging, Marius Kolstad et år tidligere. Han hevdet sin uskyld, men satt likevel varetektsfengslet i 6 måneder på full isolasjon. Fire dager før rettsaken mot Johannesen skulle starte, innrømmet en annen mann drapet.
Asbjørn Rachlew jobbet på denne tiden som spesialist ved politiets voldsavsnitt i Oslo, og var den som holdt det avsluttende avhøret med Johannesen. Det han husker best fra avhøret er Johannesens eneste ønske; – Dette håper jeg dere tar lærdom av.
Rachlew tok oppfordringen på alvor og i 2009 forsvarte han sin doktoravhandling, Justisfeil ved politiets etterforskning, hvor han blant annet analyserer saken til Johannesen. Her undersøker hva som går galt når det går galt, og enda viktigere; hva som kan gjøres for å forhindre det.
– Det var Stein Inges rett til å bli antatt uskyldig som ble tatt fra ham, sier han.
Se TED-talk med Rachlew om justisfeil i politiet her.
Menneskerettighetene trumfer tortur
Det viste seg at Rachlews forskning skulle få store ringvirkninger. De siste 10-15 årene har norsk politi fokusert mye på etikk og avhørsmetodikk, og endret metodene sine radikalt.
Norsk politi hadde før dette ingen opplæring i avhørsteknikker, og da Rachlew analyserte alle interne skriv som var skrevet om politiavhør mellom 1995-1999 viste det seg at det ikke fantes noen referanser til grunnleggende menneskerettigheter.
– Vi har gått fra tilståelsesfokuserte interrogation-teknikker til forsknings- og menneskerettighetsbaserte teknikker som kalles investigative interviewing. Forskning viser at hvis politiet inntar en empatisk, humanistisk holdning, og faktisk lytter til den som er mistenkt for å høre hans eller hennes versjon, så øker sjansen for vedkommende forteller noe, og at det som fortelles er pålitelig informasjon, sier han.
Og det er nettopp denne kunnskapen og forskningen Rachlew mener må ligge til grunn for å bekjempe bruk av tortur i avhørssammenheng.
– Målet med investigative interviewing er å samle mer objektiv og pålitelig informasjon, mindre påvirket av ytre faktorer som press og i verste fall tortur. Menneskerettigheter trumfer tortur overlegent – også i effektivitet! Tortur er ikke effektivt, og det kan vi si med ganske stor vitenskapelig sikkerhet, sier han.
– Det er selvsagt ikke vanskelig å tvinge frem en forklaring. Historien har vist oss hvor vanvittig kreativt mennesket kan være, og hvor mye ondskap vi kan putte inn i det arbeidet hvis vi tror at mer smerte gir mer pålitelig informasjon. Men det forskningen viser er at de som klarer å formidle empati, de som lytter uten å dømme, og ikke er aggressive i stilen, det er de som får mest informasjon av verdi, sier han.
Bekreftelsesfellene
Kunnskapen om at tortur som avhørsmetode ikke fungerer er imidlertid ikke ny. I 1963 skrev CIA en intern avhørsmanual hvor de over to A4-sider beskriver hvorfor tortur ikke fungerer, basert på erfaringer fra blant annet den kalde krigen, Korea og Vietnam.
– Vi hadde denne kunnskapen, men den vestlige verden glemte seg etter terroren i USA 11. september 2001. De amerikanske, tilståelsesbaserte interrogation-teknikkene lever i beste velgående i USA, og politiet der har lov til å bløffe eller lyve i sin streben etter en tilståelse.
– Men slik vi forstår uskyldspresumpsjonen, ideen om at man er uskyldig til det motsatte er bevist, kan vi ikke bruke amerikanske avhørsmetoder, fordi de baserer seg på at målet er å få en tilståelse. Bekreftelsesfellene er de underliggende årsakene når uskyldige mennesker dømmes. Det er klart at hvis du har en metode som går ut på å bekrefte hypotesen din gjennom å få frem en tilståelse, så sier det seg selv at det blir vanskeligere for politiets etterforskere å bevare et åpent sinn.
Disse bekreftelsesfellene er fagtermen på menneskets tendens til å forme sin egen oppfatning av hvordan ting henger sammen ut i fra de første bevisene som kommer frem.
– Fra det øyeblikket mennesket gjør seg opp en formening, eller en konklusjon, så starter det automatisk å samle inn informasjon som bekrefter vår oppfatning av hvordan verden henger sammen. Det er en menneskelig egenskap som vi nyter godt av, og som vi er helt avhengige av i vår sosiale hverdag. Men i en rettsikkerhetslig sammenheng, der det normative kravet til beslutningene er objektivitet, så volder det oss utfordringer, sier han.
Den store prøvelsen
De nye avhørsteknikkene ble satt på sin største prøve i tiden etter 22. juli 2011. Å avhøre de som overlevde krever kunnskap og ferdigheter om det skal gjøres profesjonelt. Da den mistenkte etter terrorangrepet skulle avhøres ble Rachlew bedt om å være faglig rådgiver under avhørene av ham.
Verdiene som de nye avhørsmetodene bygger på ble viktigere enn noen gang. Rachlew tok med seg Jonas Gahr Støres sterke beskjed til folket i inn i arbeidet: - Det Norge dere møter i morgen vil være gjenkjennelig. Ingen kan ta fra oss vårt demokrati eller våre verdier.
– Da Breivik forstod at han var trygg gikk han rett i strupen på oss, på dere og på nasjonen. Han sa at det vi hadde sett nå bare var begynnelsen, og at celle 2 og 3 ville aktiveres når som helst. På dette tidspunktet stod byen vår i brann, og regjeringsbygget så ut som en krigssone, så vi måtte ta ham på alvor. Så er spørsmålet hvordan vi skulle løse denne saken, med dette som bakteppe:
– Det vi har prøvd under avhørene av ham er å etterleve alle de verdiene som ligger til grunn for forbudet mot tortur og uskyldspresumpsjonen. Det var de verdiene vi hadde lagt inn i treningsprogrammet vårt som skulle holdes på. Vi måtte ikke la oss friste til å bruke det man intuitivt kunne tenke er mer effektivt, altså å bli tøffere. Men hvis du tenker over det er egentlig forskningen veldig intuitiv; hvis du kommer ovenfra og ned, fordømmer og forsøker å dra en forklaring i en bestemt retning vil flere låse seg. En slik fremgangsmåte stimulerer ikke til kommunikasjon, sier han.
Tortur i vår kontekst
Stein Inge Johannessen satt fengslet i 6 måneder for et drap han ikke hadde begått, på det som den gang kaltes brev- og besøksforbud. Etter påtrykk fra Europa kalles det i dag ved sitt rette navn; isolasjon. Rachlew mener at vi må tørre å ta diskusjonen om torturbegrepet også i vår kontekst.
– Stein Inge fortalte hva det gjorde med han å sitte i isolasjon så lenge. Han begynte å drømme at han faktisk var drapsmannen, han ville tilstå og han var på et tidspunkt innstilt på å ta sitt eget liv. Er dette tortur? Er torturspørsmålet relevant i vårt rettssystem i dag? Vi må vurdere det ut i fra definisjonen av tortur som har utviklet seg over tid. Altså; hva er vår tids definisjon på tortur? Og like sentralt: Hva legger vi i dag i begrepene umenneskelig og nedverdigende behandling?
Han peker på at Amnesty Internationals arbeid med å holde oppmerksomheten rundt tortur oppe er nøkkelen til innføre gode prosedyrer hos politiet både lokalt og globalt.
– Vi er helt avhengige av at myndighetene opplever et press for å reformere seg, og for å faktisk implementere verdiene knyttet til menneskerettighetene som de har signert. Opplæring er sentralt hvis vi skal få til dette nasjonalt og globalt. Hva slags makt skal brukes for å nedkjempe regimer som fortsatt bruker tortur? Det er kunnskap! Vi må fortsette til åpenheten og kunnskapen om dette er så åpenbar at det ikke finnes noe alternativ lenger.
Asbjørn Rachlew
Les mer og aksjoner for å stanse tortur her.
Asbjørn Rachlew jobbet på denne tiden som spesialist ved politiets voldsavsnitt i Oslo, og var den som holdt det avsluttende avhøret med Johannesen. Det han husker best fra avhøret er Johannesens eneste ønske; – Dette håper jeg dere tar lærdom av.
Rachlew tok oppfordringen på alvor og i 2009 forsvarte han sin doktoravhandling, Justisfeil ved politiets etterforskning, hvor han blant annet analyserer saken til Johannesen. Her undersøker hva som går galt når det går galt, og enda viktigere; hva som kan gjøres for å forhindre det.
– Det var Stein Inges rett til å bli antatt uskyldig som ble tatt fra ham, sier han.
Se TED-talk med Rachlew om justisfeil i politiet her.
Menneskerettighetene trumfer tortur
Det viste seg at Rachlews forskning skulle få store ringvirkninger. De siste 10-15 årene har norsk politi fokusert mye på etikk og avhørsmetodikk, og endret metodene sine radikalt.
Norsk politi hadde før dette ingen opplæring i avhørsteknikker, og da Rachlew analyserte alle interne skriv som var skrevet om politiavhør mellom 1995-1999 viste det seg at det ikke fantes noen referanser til grunnleggende menneskerettigheter.
– Vi har gått fra tilståelsesfokuserte interrogation-teknikker til forsknings- og menneskerettighetsbaserte teknikker som kalles investigative interviewing. Forskning viser at hvis politiet inntar en empatisk, humanistisk holdning, og faktisk lytter til den som er mistenkt for å høre hans eller hennes versjon, så øker sjansen for vedkommende forteller noe, og at det som fortelles er pålitelig informasjon, sier han.
Og det er nettopp denne kunnskapen og forskningen Rachlew mener må ligge til grunn for å bekjempe bruk av tortur i avhørssammenheng.
– Målet med investigative interviewing er å samle mer objektiv og pålitelig informasjon, mindre påvirket av ytre faktorer som press og i verste fall tortur. Menneskerettigheter trumfer tortur overlegent – også i effektivitet! Tortur er ikke effektivt, og det kan vi si med ganske stor vitenskapelig sikkerhet, sier han.
– Det er selvsagt ikke vanskelig å tvinge frem en forklaring. Historien har vist oss hvor vanvittig kreativt mennesket kan være, og hvor mye ondskap vi kan putte inn i det arbeidet hvis vi tror at mer smerte gir mer pålitelig informasjon. Men det forskningen viser er at de som klarer å formidle empati, de som lytter uten å dømme, og ikke er aggressive i stilen, det er de som får mest informasjon av verdi, sier han.
Bekreftelsesfellene
Kunnskapen om at tortur som avhørsmetode ikke fungerer er imidlertid ikke ny. I 1963 skrev CIA en intern avhørsmanual hvor de over to A4-sider beskriver hvorfor tortur ikke fungerer, basert på erfaringer fra blant annet den kalde krigen, Korea og Vietnam.
– Vi hadde denne kunnskapen, men den vestlige verden glemte seg etter terroren i USA 11. september 2001. De amerikanske, tilståelsesbaserte interrogation-teknikkene lever i beste velgående i USA, og politiet der har lov til å bløffe eller lyve i sin streben etter en tilståelse.
– Men slik vi forstår uskyldspresumpsjonen, ideen om at man er uskyldig til det motsatte er bevist, kan vi ikke bruke amerikanske avhørsmetoder, fordi de baserer seg på at målet er å få en tilståelse. Bekreftelsesfellene er de underliggende årsakene når uskyldige mennesker dømmes. Det er klart at hvis du har en metode som går ut på å bekrefte hypotesen din gjennom å få frem en tilståelse, så sier det seg selv at det blir vanskeligere for politiets etterforskere å bevare et åpent sinn.
Disse bekreftelsesfellene er fagtermen på menneskets tendens til å forme sin egen oppfatning av hvordan ting henger sammen ut i fra de første bevisene som kommer frem.
– Fra det øyeblikket mennesket gjør seg opp en formening, eller en konklusjon, så starter det automatisk å samle inn informasjon som bekrefter vår oppfatning av hvordan verden henger sammen. Det er en menneskelig egenskap som vi nyter godt av, og som vi er helt avhengige av i vår sosiale hverdag. Men i en rettsikkerhetslig sammenheng, der det normative kravet til beslutningene er objektivitet, så volder det oss utfordringer, sier han.
Den store prøvelsen
De nye avhørsteknikkene ble satt på sin største prøve i tiden etter 22. juli 2011. Å avhøre de som overlevde krever kunnskap og ferdigheter om det skal gjøres profesjonelt. Da den mistenkte etter terrorangrepet skulle avhøres ble Rachlew bedt om å være faglig rådgiver under avhørene av ham.
Verdiene som de nye avhørsmetodene bygger på ble viktigere enn noen gang. Rachlew tok med seg Jonas Gahr Støres sterke beskjed til folket i inn i arbeidet: - Det Norge dere møter i morgen vil være gjenkjennelig. Ingen kan ta fra oss vårt demokrati eller våre verdier.
– Da Breivik forstod at han var trygg gikk han rett i strupen på oss, på dere og på nasjonen. Han sa at det vi hadde sett nå bare var begynnelsen, og at celle 2 og 3 ville aktiveres når som helst. På dette tidspunktet stod byen vår i brann, og regjeringsbygget så ut som en krigssone, så vi måtte ta ham på alvor. Så er spørsmålet hvordan vi skulle løse denne saken, med dette som bakteppe:
– Det vi har prøvd under avhørene av ham er å etterleve alle de verdiene som ligger til grunn for forbudet mot tortur og uskyldspresumpsjonen. Det var de verdiene vi hadde lagt inn i treningsprogrammet vårt som skulle holdes på. Vi måtte ikke la oss friste til å bruke det man intuitivt kunne tenke er mer effektivt, altså å bli tøffere. Men hvis du tenker over det er egentlig forskningen veldig intuitiv; hvis du kommer ovenfra og ned, fordømmer og forsøker å dra en forklaring i en bestemt retning vil flere låse seg. En slik fremgangsmåte stimulerer ikke til kommunikasjon, sier han.
Tortur i vår kontekst
Stein Inge Johannessen satt fengslet i 6 måneder for et drap han ikke hadde begått, på det som den gang kaltes brev- og besøksforbud. Etter påtrykk fra Europa kalles det i dag ved sitt rette navn; isolasjon. Rachlew mener at vi må tørre å ta diskusjonen om torturbegrepet også i vår kontekst.
– Stein Inge fortalte hva det gjorde med han å sitte i isolasjon så lenge. Han begynte å drømme at han faktisk var drapsmannen, han ville tilstå og han var på et tidspunkt innstilt på å ta sitt eget liv. Er dette tortur? Er torturspørsmålet relevant i vårt rettssystem i dag? Vi må vurdere det ut i fra definisjonen av tortur som har utviklet seg over tid. Altså; hva er vår tids definisjon på tortur? Og like sentralt: Hva legger vi i dag i begrepene umenneskelig og nedverdigende behandling?
Han peker på at Amnesty Internationals arbeid med å holde oppmerksomheten rundt tortur oppe er nøkkelen til innføre gode prosedyrer hos politiet både lokalt og globalt.
– Vi er helt avhengige av at myndighetene opplever et press for å reformere seg, og for å faktisk implementere verdiene knyttet til menneskerettighetene som de har signert. Opplæring er sentralt hvis vi skal få til dette nasjonalt og globalt. Hva slags makt skal brukes for å nedkjempe regimer som fortsatt bruker tortur? Det er kunnskap! Vi må fortsette til åpenheten og kunnskapen om dette er så åpenbar at det ikke finnes noe alternativ lenger.
Asbjørn Rachlew
- Asbjørn Rachlew er politioverbetjent i Oslo politidistrikt.
- Han ble uteksaminert fra Politiskolen i 1992.
- Rachlew har en mastergrad i rettspsykologi fra Universitetet i Liverpool (1999), og i 2009 forsvarte han sin doktoravhandling, Justisfeil ved politiets etterforskning.
- Rachlew utviklet Norges første opplæringsprogram i avhørsteknikk. Han anvendes som sakkyndig, og har holdt en rekke foredrag, nasjonalt og internasjonalt, om temaet avhørsteknikk.
- I tillegg til sitt virke som forsker og lærer, har Rachlew arbeidet flere år som drapsetterforsker, sist som faglig rådgiver under avhørene av mistenkte etter terroranslagene 22.juli 2011.
- Rachlew er involvert i Norges menneskerettighetsdialog med Vietnam og Indonesia og har tidligere arbeidet som etterforsker for FN.
- Rachlews innlegg under Amnestys landsmøte i november fikk stående applaus.
- I mai 2014 lanserte Amnesty en verdensomspennende kampanje mot tortur.
- Kampanjen Stopp tortur fokuserer på tortur og annen mishandling utført av statlige tjenestemenn under alle former for forvaring.
- Amnesty krever at alle regjeringer får på plass og praktiserer slike beskyttelsesmekanismer mot tortur, og mener at dette er nøkkelen til løsning.
Les mer og aksjoner for å stanse tortur her.