Landsmøteuttalelse 2014: Norge må gi torturoverlevere en sjanse til et verdig liv
Mange flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge har vært utsatt for tortur og andre ekstremt traumatiserende menneskerettighetsbrudd. I Norge er ikke hjelpen de trenger noen selvfølge.
Publisert:
26. okt 2014, kl. 12:00
|
Sist oppdatert:
26. okt 2014, kl. 16:06
I motsetning til mange andre land har ikke Norge et velfungerende system – inkludert et tilstrekkelig tilbud med kliniske spesialinstitusjoner – for rehabilitering av torturoverlevere.
Norge har heller ikke et system på plass for å identifisere flyktninger og asylsøkere som har spesielle behov på grunn av opplevde traumer og som trenger hjelp så tidlig som mulig, gjerne kort tid etter ankomst.
Det finnes mange engasjerte og kompetente leger, psykologer, sykepleiere og andre fagpersoner i Norge som sørger for at i hvert fall noen av de torturoverleverne som kommer hit får god hjelp både med de fysiske og psykiske følgene av det de har vært utsatt for. Men altfor ofte er det bare tilfeldigheter som avgjør om en torturoverlever får den hjelpen han eller hun trenger og dermed sjansen for rehabilitering og et verdig liv.
FNs torturkonvensjon pålegger alle stater som har sluttet seg til den å sikre torturoverlevere «så fullstendig rehabilitering som mulig» (CAT art. 14). FNs torturkomité har presisert at dette innebærer forpliktelsen til å sørge for at «spesialisttjenester for ofre for tortur eller mishandling er til stede, tilstrekkelige og lett tilgjengelige» (generell kommentar nr.3).
Amnesty Internationals landsmøte krever at den norske regjeringen iverksetter umiddelbare tiltak for å forbedre rehabiliteringstilbudet for torturoverlevere i Norge, inkludert et forbedret system for å identifisere flyktninger eller asylsøkere med spesielle behov på grunn av posttraumatiske lidelser. Regjeringen må sikre at alle mennesker som oppholder seg i Norge og som har vært utsatt for tortur eller annen mishandling får den best mulige behandlingen og oppfølgingen, uansett hvilken rettslig status de har og hvor i landet de befinner seg.
Norge har heller ikke et system på plass for å identifisere flyktninger og asylsøkere som har spesielle behov på grunn av opplevde traumer og som trenger hjelp så tidlig som mulig, gjerne kort tid etter ankomst.
Det finnes mange engasjerte og kompetente leger, psykologer, sykepleiere og andre fagpersoner i Norge som sørger for at i hvert fall noen av de torturoverleverne som kommer hit får god hjelp både med de fysiske og psykiske følgene av det de har vært utsatt for. Men altfor ofte er det bare tilfeldigheter som avgjør om en torturoverlever får den hjelpen han eller hun trenger og dermed sjansen for rehabilitering og et verdig liv.
FNs torturkonvensjon pålegger alle stater som har sluttet seg til den å sikre torturoverlevere «så fullstendig rehabilitering som mulig» (CAT art. 14). FNs torturkomité har presisert at dette innebærer forpliktelsen til å sørge for at «spesialisttjenester for ofre for tortur eller mishandling er til stede, tilstrekkelige og lett tilgjengelige» (generell kommentar nr.3).
Amnesty Internationals landsmøte krever at den norske regjeringen iverksetter umiddelbare tiltak for å forbedre rehabiliteringstilbudet for torturoverlevere i Norge, inkludert et forbedret system for å identifisere flyktninger eller asylsøkere med spesielle behov på grunn av posttraumatiske lidelser. Regjeringen må sikre at alle mennesker som oppholder seg i Norge og som har vært utsatt for tortur eller annen mishandling får den best mulige behandlingen og oppfølgingen, uansett hvilken rettslig status de har og hvor i landet de befinner seg.