Myanmar: Min kone, den fengslede studentaktivisten
I mars ble Phyoe Phyoe Aung arrestert etter at hun var med på å organisere en fredelig studentprotest i Myanmar. Hennes ektemann Lin Htet Naing forteller om sin kone, og deres kamp for rettferdighet.
Publisert:
4. nov 2015, kl. 15:32
|
Sist oppdatert:
9. nov 2015, kl. 13:44
Min favorittdag er 11. april 2007. Det er dagen vi ble forelsket. Jeg elsker min kone fordi hun er omgjengelig, ærlig og veldig snill. Jeg tror hun elsker meg fordi jeg er litt rebelsk. Alt vi ønsker er et hjem og å starte en familie sammen.
Jeg møtte henne på en forelesning i 2006. Jeg syntes hun så ut som en gutt. Hun var ikke redd for noen. Hun diskuterte alltid med andre studenter, og snakket om hvorfor globalisering er bra.
Jeg er veldig stolt av henne
Hun har vokst opp med politikk og aktivisme. Da hun var 10 måneder gammel ble hennes far arrestert i studentprotestene i 1988. Opprøret ble brutalt slått ned på av militærregimet. Hun hadde rukket å bli 16 år da han ble løslatt.
Jeg er utrolig stolt av henne. Hun er generalsekretær for den burmesiske studentunionen ABFSU. Studentunionen har spilt en viktig rolle i Myanmars historie ved å lede an i kravene om frihet og demokrati. Det er grunnen til at vi var med å gjenopprette den i 2007.
Arbeidet måtte gjøres i all hemmelighet siden det var ulovlig å være medlem av studentunionen på det tidspunktet. Vi var med i Safran revolusjonen, for å protesterer mot økning i konsumprisene. Vi ble begge arrestert, og tilbrakte tre år i fengsel.
Hun ønsker sosial velferd
Hun har vært involvert i mange andre kampanjer, som for eksempel protest mot den armerte konflikten nord i landet. Hennes drøm er at Myanmar skal være som et av de skandinaviske landene. Hun ønsker gode sosial velferdsordninger, og helse for alle.
Tidligere dette året var hun med å organisere en demonstrasjon mot den nye utdanningsloven. Nesten 1000 mennesker tok til gatene, og mer enn 300 studenter var med.
Slagordet for demonstrantene var «vi trenger en demokratisk utdannelse» og «vi vil ikke ha et sentralisert utdannelsessystem». Men når de nærmet seg Yangon omringet politiet dem, og Phyoe Phyoe ble arrestert.
Jeg var så sinna på myndighetene
Vi antok at det kom til å skje. Vi prøvde å forhandle med myndighetene, men når det ikke fungerte trodde vi at det kom til å ende dårlig. Hun var forberedt. Hun hadde med mobilen, noen penger og en ryggsekk med mat og medisiner.
Jeg ble så lei meg da jeg hørte hva som skjedde. Jeg gråt fordi jeg ikke kunne forsvare henne, og fordi jeg ikke kunne være sammen med henne. Jeg var så sinna på myndighetene. Jeg savner henne nå.
Siden da har jeg fortalt henne at hun må ta vare på helsen sin, og være sterk. Jeg sier at jeg skal gjøre mitt beste for å få henne løslatt, men myndighetene viser null toleranse overfor studentaktivister. De presser skoler og lærere til å overvåke dem og til å ekskludere dem fra klasserommet. De legger press på foreldrene også. Hvis studentene likevel protesterer, arresterer politiet dem under paragraf 18 i vår lov, som forbyr uautoriserte demonstrasjoner.
Fengsel er ikke svaret
Kona mi risikerer nå en lang fengselsstraff. Hun er frustrert. 47 personer skal avhøres, men politiet har ikke fullført avhøret av den første engang. Om de fortsetter slik vil det ta 3 år før de blir ferdige med rettsprosessen. Om hun blir dømt risikerer hun 9 år i fengsel.
I dag er de fleste i Myanmar bare opptatt av valget. De har glemt samvittighetsfanger som min kone. Derfor må vi fortsette å legge press på myndighetene. Vi må informere folk om hva som skjer.
Min beskjed til deg og Amnestys medlemmer er å be dere fortelle president Thein Sein:
- Fengsel er ikke svaret for personer som ønsker endring!
Bloggen er skrevet av Lin Htet Naing, ektemannen til Phyoe Phyoe Aung. Lin Htet Naing ble fengslet den 3. november 2015 for sin deltakelse i studentprotestene.
Bli med å krev løslatelse for den fengslede aktivisten! Signer Amnesty aksjon for Lin Htet Naing.
"The land of make believe"
Presidenten ønsker at verden skal tro at Myanmar har endret seg. At muligheten for fri ytring er tilstede. At hvem som helst kan ytre seg uten frykt for hva som kan skje. Han vil at vi skal tro at det er pressefrihet. Han vil at vi skal tro at Myanmar er på vei til å endre seg, selv etter tiår med militærstyre. Verden berømmer presidentens innsats og gratulasjoner fra utenlandske embetsmenn strømmer inn.
Sannheten er dessverre en helt annen, virkeligheten er total annerledes enn den fortellingen presidenten vil at vi skal tro på. Myndighetene trakasser og arresterer folk som kritiserer regjeringen: journalister, studentledere, samfunnsledere og fagforeningsaktivister. Ingen er trygge.
Les Amnestys rapport om menneskerettighetssituasjonen i Myanmar og se kampanjevideoen.
Jeg møtte henne på en forelesning i 2006. Jeg syntes hun så ut som en gutt. Hun var ikke redd for noen. Hun diskuterte alltid med andre studenter, og snakket om hvorfor globalisering er bra.
Jeg er veldig stolt av henne
Hun har vokst opp med politikk og aktivisme. Da hun var 10 måneder gammel ble hennes far arrestert i studentprotestene i 1988. Opprøret ble brutalt slått ned på av militærregimet. Hun hadde rukket å bli 16 år da han ble løslatt.
Jeg er utrolig stolt av henne. Hun er generalsekretær for den burmesiske studentunionen ABFSU. Studentunionen har spilt en viktig rolle i Myanmars historie ved å lede an i kravene om frihet og demokrati. Det er grunnen til at vi var med å gjenopprette den i 2007.
Arbeidet måtte gjøres i all hemmelighet siden det var ulovlig å være medlem av studentunionen på det tidspunktet. Vi var med i Safran revolusjonen, for å protesterer mot økning i konsumprisene. Vi ble begge arrestert, og tilbrakte tre år i fengsel.
Hun ønsker sosial velferd
Hun har vært involvert i mange andre kampanjer, som for eksempel protest mot den armerte konflikten nord i landet. Hennes drøm er at Myanmar skal være som et av de skandinaviske landene. Hun ønsker gode sosial velferdsordninger, og helse for alle.
Tidligere dette året var hun med å organisere en demonstrasjon mot den nye utdanningsloven. Nesten 1000 mennesker tok til gatene, og mer enn 300 studenter var med.
Slagordet for demonstrantene var «vi trenger en demokratisk utdannelse» og «vi vil ikke ha et sentralisert utdannelsessystem». Men når de nærmet seg Yangon omringet politiet dem, og Phyoe Phyoe ble arrestert.
Jeg var så sinna på myndighetene
Vi antok at det kom til å skje. Vi prøvde å forhandle med myndighetene, men når det ikke fungerte trodde vi at det kom til å ende dårlig. Hun var forberedt. Hun hadde med mobilen, noen penger og en ryggsekk med mat og medisiner.
Jeg ble så lei meg da jeg hørte hva som skjedde. Jeg gråt fordi jeg ikke kunne forsvare henne, og fordi jeg ikke kunne være sammen med henne. Jeg var så sinna på myndighetene. Jeg savner henne nå.
Siden da har jeg fortalt henne at hun må ta vare på helsen sin, og være sterk. Jeg sier at jeg skal gjøre mitt beste for å få henne løslatt, men myndighetene viser null toleranse overfor studentaktivister. De presser skoler og lærere til å overvåke dem og til å ekskludere dem fra klasserommet. De legger press på foreldrene også. Hvis studentene likevel protesterer, arresterer politiet dem under paragraf 18 i vår lov, som forbyr uautoriserte demonstrasjoner.
Fengsel er ikke svaret
Kona mi risikerer nå en lang fengselsstraff. Hun er frustrert. 47 personer skal avhøres, men politiet har ikke fullført avhøret av den første engang. Om de fortsetter slik vil det ta 3 år før de blir ferdige med rettsprosessen. Om hun blir dømt risikerer hun 9 år i fengsel.
I dag er de fleste i Myanmar bare opptatt av valget. De har glemt samvittighetsfanger som min kone. Derfor må vi fortsette å legge press på myndighetene. Vi må informere folk om hva som skjer.
Min beskjed til deg og Amnestys medlemmer er å be dere fortelle president Thein Sein:
- Fengsel er ikke svaret for personer som ønsker endring!
Bloggen er skrevet av Lin Htet Naing, ektemannen til Phyoe Phyoe Aung. Lin Htet Naing ble fengslet den 3. november 2015 for sin deltakelse i studentprotestene.
Bli med å krev løslatelse for den fengslede aktivisten! Signer Amnesty aksjon for Lin Htet Naing.
"The land of make believe"
Presidenten ønsker at verden skal tro at Myanmar har endret seg. At muligheten for fri ytring er tilstede. At hvem som helst kan ytre seg uten frykt for hva som kan skje. Han vil at vi skal tro at det er pressefrihet. Han vil at vi skal tro at Myanmar er på vei til å endre seg, selv etter tiår med militærstyre. Verden berømmer presidentens innsats og gratulasjoner fra utenlandske embetsmenn strømmer inn.
Sannheten er dessverre en helt annen, virkeligheten er total annerledes enn den fortellingen presidenten vil at vi skal tro på. Myndighetene trakasser og arresterer folk som kritiserer regjeringen: journalister, studentledere, samfunnsledere og fagforeningsaktivister. Ingen er trygge.
Les Amnestys rapport om menneskerettighetssituasjonen i Myanmar og se kampanjevideoen.