Portrett av fire menneskerettshelter

Du kan ikke utslette mørket i samvittighetsfangenes liv, men du kan skjære lys inn i platen og vise dem det. Utstillingen Vi slår ring om dere, gjør nettopp det. Nå vises den på Sølvberget, Stavanger Kulturhus.
Publisert: 23. okt 2014, kl. 13:25 | Sist oppdatert: 4. nov 2014, kl. 12:56

Vi slår ring om dere, er en samling portretter laget av elever ved Vågen videregående skole i Sandnes, 3-klasse på linjen formgivning studiespesialiserende. Linosnittene er en del av et flerårig kunstprosjekt-samarbeid mellom skolen og Amnesty.

Sentralt i dette prosjektet var Amnesty sin kampanje for Ytringsfrihet i Midt-Østen og Nord-Afrika i 2013, og da med særlig fokus på de fire menneskerettsaktivistene Raif Badawi, Nabeel Rajab, Jabeur Mejri og Nasrin Sotoudeh. For det er enkeltpersoner som disse, dette til syvende og sist handler om. Mennesker som alle har blitt fengslet utelukkende for å ha brukt sin ytrings- og forsamlingsfrihet. Mennesker som er frarøvet sin frihet. Løslatelsene til Nasrin, Nabeel og Jabeur er også eksempler på at det nytter å engasjere seg!

Amnesty var igangsettere - gjorde oppmerksom på en urettferdighet og viste bilder av fire ansikter. Lærerne brakte det videre, formidlet oppgaven, inspirerte, oppmuntret og veiledet elevene. Som kvitterte med iver og engasjement. For oppgaven falt i smak.

Det var en god opplevelse, for jeg følte at jeg gjennom å jobbe med dette prosjektet fikk et bedre innsyn i disse menneskenes virkelighet, alt kom liksom litt tettere på,
uttaler Roy Ellingsen Ueland, som laget bildet av Raif Badawi.

Billedlige skjold

Vi slår ring om dere er en visuell solidaritetsaksjon med sterk uttrykkskraft. Elever i en fri by i et fritt land har avbildet seg selv, og de har avbildet fire fanger som lever i land der frihet ikke er en selvfølge.

Elevene har tegnet, skåret og trykket i svart mot hvitt. Gjennom tykke snitt og smale riss oppstår mangfoldig kontrastspill mellom lyst og mørkt, lys og skygge og mellom gråtoneskalaens motpoler. Og nettopp fraværet av farger i linosnittene er med på å forsterke billeduttrykkene, noe som blir ytterligere understreket gjennom den virkningsfulle monteringen bak røde gitter. Fengselsgitter nede - fengselsporter halvveis oppe, og kanskje en gang borte!

Men ikke bare formalt, også rent innholdsmessig, eksistensielt, gir kombinasjonen svart og hvitt oss assosiasjoner til liv og død – glede og sorg – håp og mismot. Men heldigvis ikke bare mismot og ensomhet, for omringet av elevenes portretter fremstår de fire menneskene ikke helt alene. Slik utstillingen er tenkt og montert, formidler den tvert i mot en form for samhold, omsorg – nærmest et billedlig skjold omkring aktivistene.

Ytringsfrihetsportrettene - personlige vitnesbyrd utformet i en humanitær kontekst

All konsentrasjon er samlet om Raifs hode og hvite ansikt mot svart bunn. Gjennom kraftfull skjærestil, brede snitt, en klar form og et intenst blikk, fremstilles en mann med stort mot og sterk personlighet. Hvite streker i form av en sirkelrund skive stråler ut bak hodet og gir assosiasjoner til en glorie. Raif – en menneskerettshelgen – en helt, som går i front for retten til ytringsfrihet. Nabeel er avbildet rakrygget og dedikert i kampen for demokratiet. En velartikulert personkarakteristikk kommer fram gjennom ledige og virtuose skurd og bølgende linjeføring noe som også gir volum til figuren og skaper et inntrkk av levende tilstedeværelse, stor kraft. Nasrin, sortkledd og markant, skildret frontalt og tett på. Likevel er det ikke mørket, men lyset, det hvite omrisslinjen, blomsterdrysset og gleden som slår oss når vi ser dette bildet. Kritisk årvåkenhet preger Jabeur. Flatemessig og stilisert skildret og med en tydelig svarthvit polaritet, får dette bildet en sterk grafisk profil. Diagonale streker av hvitt, som lysstråler eller kraftlinjer, opplyser bakgrunn og ansikt, og viser oss at mørket ikke er totalt.

Bildene av de fire menneskerettsaktivistene uttrykker individuelle trekk og egenvilje. Elevene viser oss ikke slagne mennesker, men tolkninger som vitner om kampvilje, opprør og forhåpninger, heller enn resignasjon og underkastelse. Bildene har en dyster understrøm, men omverdens solidaritet og engasjement lyser dem likevel opp.

Engasjementets estetikk

Det var spennende å lære av Amnesty, og det var spennende å se hvordan man kunne bruke sitt samfunnsengasjement kunstnerisk, sier en av de andre elevene,
Marina Johannessen.

Og akkurat dette er et sentralt element i Amnesty sitt samarbeid med den estetiske skolen, som Vågen er. Dessuten; koblingen mellom samfunnsengasjement og kunst har lange tradisjoner. Sosiale, historiske og politiske tema har opptatt mange kunstnere opp gjennom historien, og et påfallende trekk er nettopp den sterke posisjonen grafiske teknikker har hatt innenfor den politisk engasjerte kunsten. Gjennom tre- og linosnitt har kunstnere oppfordret til kamp mot vold, sosial nød og undertrykkelse av fattige, utøvd sivilisasjons- og maktkritikk og spredd håpet om en verden med ytringsfrihet og fred, menneskeretter og solidaritet.

Lage linosnitt i solidaritet

Det er virkningsfullt og det er enkelt å tydeliggjøre et budskap ved å portrettere mennesker i et grafisk uttrykk, fremholder Brita Bjørnsson, en av lærerne i Vågen-prosjektet. Slike bilder gir en unik mulighet til å få uttrykke noe på en sterk og direkte måte. Og ikke minst oppleves det meningsfylt både for elever og lærere å arbeide med slike tema i undervisningen, fortsetter hun.

Å lage en slik visuell solidaritetsaksjon er også noe elevene anbefaler til neste årskull. Ja, egentlig kan lærere og elever over hele landet sette av noen timer til lignende prosjekt. Alt man trenger, er en blyant, noen ark, linoplater, enkelt skjæreutstyr, en liten valse (eller skje!), litt trykksverte – og ikke minst, et engasjement for dem som står i ytringsfrihetskampen med eget liv som innsats.

Du kan ikke utslette mørket i samvittighetsfangenes liv, men du kan skjære lys inn i platen og vise dem det.

Utstillingen ble åpnet i Vitenfabrikken i forbindelse med Amnesty-arrangementet La deg fengsle i Sandnes den 13. mars i år. Senere ble bildene vist på Vågen videregående skole. Utstillingen ser du nå i 1. etasje på Sølvberget, Stavanger Kulturhus.

Over hele Midtøsten og Nord-Afrika blir mennesker kneblet med arrestasjon, tortur og dødsstraff for å bruke sin ytringsfrihet. Noen av dem som har blitt utsatt for menneskerettighetsbrudd er:

Raif Badawi fra Saudi-Arabia, er fengslet for å ha opprettet nettsiden Saudi Arabian Liberals for politisk og sosial debatt. Risikerer dødsstraff for sine ytringer.

Nabeel Rajab fra Bahrain, ble fengslet for å ha kritisert regjeringen og for sitt arbeid for menneskerettighetene i Bahrain. Nabeel er leder av Centre For Human Rights, som i 2013 mottok Raftoprisen. Etter kort tid i frihet ble han på nytt fengslet i oktober, men er nå løslatt mot kausjon. Rettssaken er utsatt til 20. januar 2015.

Jabeur Mejri fra Tunisia, ble i 2012 fengslet og dødmt til syv og et halvt års fengsel for å ha publisert artikler om, og bilder av, profeten Muhammed på sin Facebook-side. Jabeur ble løslatt i mars i år, ble siden fengslet igjen, og har nå nylig blitt løslatt.

Nasrin Sotoudeh fra Iran er en fremtredende advokat som ble dømt til 6 års fengsel for å ha bistått menneskerettighetsaktivister i Iran og for å ha «drevet propaganda mot systemet». Amnesty med flere har arbeidet aktivt for Nasrins sak, og høsten 2013 ble hun løslatt. Selv om hun er oppfordrer hun oss til videre kamp for enneskerettighetene i Iran.