Myanmar: Profitt foran menneskerettigheter

Internasjonale gruveselskaper og burmesiske myndigheter driver et svært lønnsomt samarbeid om å tjene penger på menneskerettighetsbrudd. Dette kommer frem i rapporten Open for Business? Corporate Crime and Abuses at Myanmar Copper Mine som Amnesty publiserer i dag..

– For menneskene som lever i nærheten av gruvene i Monywa og Letpadaung i Myanmar er rikdommen under deres jord bare blitt en forbannelse, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International i Norge.

- I mer enn to tiår har livene deres vært preget av tvangsutkastelser, brutale overgrep, helseskader og miljøødeleggelser fordi internasjonale gruveselskaper, med god støtte fra et undertrykkende og voldelig regime skruppelløst lar profitt gå foran alt annet

Amnestys rapport dokumenterer grove menneskerettighetsbrudd, ulovlige aktiviteter og mulige brudd på økonomiske sanksjoner i forbindelse med Monywa-kobbergruveprosjektet, inkludert Letpadaung-gruven. Tusenvis av landsbybeboere har blitt utsatt for tvangsutkastelser og myndighetene har ikke gått av veien for å anvende svært voldelig virkemidler mot fredelige demonstranter.

– Munker og innbyggere i en rekke landsbyer som har våget å protestere mot ødeleggelsene er blitt utsatt for direkte og svært voldelige angrep fra politiets side, inkludert bruk av hvit fosfor som er svært giftig og eksplosivt. Mer enn hundre mennesker ble skadet under dette angrepet, mange fikk forferdelige brannskader og er ødelagt for livet. Senest i desember 2014 døde en kvinne, og mange ble skadet, da politiet skøyt mot fredelige demonstranter, sier Ekeløve-Slydal.

Amnestys Myanmar-rapport viser hvordan det er en direkte sammenheng mellom de kanadiske og kinesiske gruveselskapenes virksomhet og alvorlige menneskerettighetsbrudd.

- Tusener av mennesker er blitt tvangsforflyttet for å rydde vei for gruvedriften, og store landområder er blitt forurenset. Det kinesiske gruveselskapet Wanbao bidro endog med sine egne bulldosere for å sikre at avlinger ble ødelagt for å rydde vei for egen næringsdrift, sier Beate Ekeløve-Slydal.

Denne informasjonen er viktig også for norske bedrifter som vurderer å etablere seg i Myanmar. De må være klar over hva slags regime og hvilke utfordringer de står overfor, og ta sine forholdsregler.

– Generalene har fått ny kleskode og byttet uniformen ut med dress, men vi må ikke glemme at det ikke er noen rettstat i Myanmar og intet demokrati. For mange norske og utenlandske selskaper er Myanmar et forlokkende marked nå som FNs sanksjoner er hevet, men Telenor og andre selskaper som vil ha virksomhet i Myanmar bør være svært aktsomme, understreker Ekeløve-Slydal.

• Tusenvis av mennesker ble tvangsforflyttet i 1990-årene, dette i strid med folkeretten, for å rydde vei for investeringer gjort av det kanadiske selskapet Ivanhoe Mines (nå Turquoise Hill Resources). Selskapet visste at deres investering ville føre til at mennesker ble tvangsfordrevet, men de gjorde ingenting for å forhindre det. Selskapet tjente store penger på mer enn et tiår med kobbergruvedrift, utført i samarbeid med Myanmars militærregime – uten å forsøke å ta opp problemet med at tusenvis av mennesker ble fratatt sitt livsgrunnlag.

• Siden 2011 har enda flere tusen mennesker blitt tvangsfordrevet for å rydde vei for Letpadaung-gruven. Gruven styres av det kinesiske selskapet Wanbao og Union of Myanmar Economic Holdings (UMEHL). Wanbao engasjerte seg direkte i tvangsforflytninger og samarbeidet med myndighetene – også ved å stille opp med egne bulldosere for å ødelegge landområder.

• I november 2012 brukte sikkerhetsstyrker hvit fosfor i et bevisst angrep på landsbybeboere og munker som protesterte mot de negative konsekvensene av virksomheten ved Letpadaung-gruven. Flere hundre mennesker ble skadet – noen fikk forferdelige brannskader og er ødelagte for livet. En del av angrepet ble satt i gang fra innsiden av Wanbao-selskapets næringsområde. Bruken av hvit fosfor mot demonstrantene er tortur og i strid med folkeretten.

• I desember 2014 døde en kvinne, og flere andre mennesker ble skadet, da politiet åpnet ild mot demonstrantene på Letpadaung-området. Mennesker som demonstrerer mot gruvedriften har flere ganger blitt møtt med overdreven maktbruk fra politiets side.

• Ivanhoe Mines var også involvert, gjennom sin Monywa-investering, i salget av kobber til en i militæret i Myanmar. Salgene fant sted mens de økonomiske sanksjonene mot handel med Myanmar fortsatt var gjeldende. Ivanhoe løy offentlig om kobbersalgene, og selskapets datterselskap kan ha brutt Storbritannias økonomiske sanksjoner.

• Da Ivanhoe Mines solgte seg ut fra Myanmar, foregikk dette på en svært hemmelighetsfull måte som involverer juridiske enheter på de britiske Jomfruøyene. Amnesty Internationals etterforskning fant bevis på at Ivanhoe Mines og juridiske enheter knyttet til selskapet kan ha brutt kanadiske og britiske økonomiske sanksjoner. Amnesty krever at Canada og Storbritannia tar initiativ til å etterforske saken.

• I seks år drev det militæreide UMEHL en svovelsyrefabrikk knyttet til Monywa-gruven, ulovlig. Da dette ble avslørt, ble fabrikken godkjent av myndighetene, som ikke gjorde noen forsøk på å sette i gang straffereaksjoner mot UMEHL.