Røst fra øst: Dokumentarfilmens kraft

Filmen handler om Thulasi, en indisk, kasteløs jente som nekter å akseptere sin plass nederst i samfunnet. Hva gjør hun? Starter å bokse. I ti år har Thulasi trent og ranker endelig som topp tre i sin vektklasse. Nå står hun overfor sitt livs viktigste kamp.

I India har de en sportskvote som innebærer at unge idrettsutøvere kan få jobb. For Thulasi betyr dette selvstendighet og en mulighet til å forsørge seg selv. Men en mann står i veien. Generalsekretæren i bokseklubben har makten til å velge hvem som får bokse og han krever både penger og tjenester fra jentene. For Thulasi er tiden i ferd med å renne ut. Hun fyller snart 25 år og det vil være siste frist for å delta i sportskvoten.

Susann og Beathe er hjemme i Oslo mellom filmfestivaler og foredrag, og vi har møtt de to regissørene for å prate litt om deres engasjement og dokumentarfilmens påvirkningskraft.

Beathe: Det startet jo først med en fascinasjon for jenter og boksing i India. Etter hvert forstod vi hva som egentlig foregår og hva disse jentene utsettes for, at det faktisk er diskriminering både på bakgrunn av kaste og seksuell diskriminering. Da fikk filmen en helt annen tyngde og et helt annet hovedfokus. Vi tenkte at det kan ikke bare være sånn, og i hvertfall ikke uten at noen vet om det. Hvis man ser på alle de filmene vi har lagd i en helhet, så handler det jo mye om å bryte med fordommer.

Beathe: Vi forstod ikke hvorfor Thulasi ikke hadde kommet langt, hun burde jo ha vært den som representerer India i OL og det var veldig vanskelig for oss skjønne. Hun er den beste, uansett om hun er dalitt og nederst på denne såkalte rangstigen, hvorfor kan hun ikke nå opp? Vi snakket mye om at vi kjente veldig på den urettferdigheten. At noen kan ha så mye makt over livet ditt, at hvis ikke du betaler eller kommer på kontoret en sen kveld, ja, så stopper sjansene dine opp der og da.

Susann: Ja, det å se at ting ikke alltid ordner seg og det at ikke alt avhenger av deg og din innsats, men faktisk deg og hvem du er og hvem familien din er og alle de andre tingene som spiller inn, det er en øyeåpner.

Hvordan falt valget på dokumentarfilm ?

Susann: Jeg har alltid vært utrolig fascinert av dokumentar, å få det innblikket i andres liv, skjønne hvordan andre mennesker lever, det setter jo ditt eget liv i perspektiv. Det er det vi mener når vi tror film kan forandre verden. Å se filmen vår kommer ikke til å forandre noe over natta, men kanskje man ser verden på en litt annen måte og på lang sikt så kan det påvirke samfunnet rundt oss og måten vi behandler andre mennesker på.

Susann: Forhåpentligvis ved å lage en film som kan engasjere folk! Jeg synes det er veldig fint når vi viser filmen og folk personlig kommer opp til oss og sier ”for en sterk historie” eller ”for en tøff dame” eller ”nå ble jeg inspirert”. Og det kan være enten fordi man har opplevd noe lignende selv eller at man bare blir opprørt på andres vegne. Man ser de hindringene som Thulasi har i sitt liv og kjenner at sånn kan det ikke være og velger å gjøre noe med det. Melder seg inn i en organisasjon for eksempel.

Beathe: Det er jo sånn, ved å se andre engasjerte mennesker, så blir man jo engasjert selv. Og ved å se Thulasi som faktisk tør, så er det lettere å tørre selv. Man føler seg ganske alene noen ganger og ting føles veldig håpløst og er det egentlig vits i å skrike noe høyt, for man kommer jo ikke noen vei uansett. Men da trenger man jo å se en film da, om for eksempel Thulasi, som faktisk klarer å få til ting, og som aldri gir opp, selv om det virker veldig håpløst.

Susann: Når man skal i gang med en film, så koster det deg så mye tid og energi og engasjement, så man kan ikke begynne med tanken på å lage en film, man bør starte med en idé og et engasjement og noe man brenner for som utvikler seg til å bli en film. Det springer jo ut fra en nysgjerrighet og så kommer man over en person som inspirerer deg og en sak som opprører deg. Men det er godt mulig at det blir en sterk ung kvinne, i neste film også.

Beathe: Ja, det lages altfor få filmer om kvinner, det lages altfor få filmer om sterke kvinner. Og det er vår oppgave som filmskapere å forandre. Det blir en del av det å fortelle en film om en sterk jente.