Etter å ha virket i over 20 år ved den nasjonale påtalemyndigheten i Spania, har Baltasar Garzón blitt et symbol på en type jurister som aktivt bruker det juridiske systemet for å fremme rettferdighet. Han har etterforsket alt fra korrupsjon, terrorisme, dødsskvadroner til narkotikasmugling, og han var den første anklageren som tok i bruk prinsippet om universell jurisdiksjon for å etterforske brudd på menneskerettigheter i andre land. Både i Spania og internasjonalt nyter han stor respekt for resultatene han har oppnådd.

Så da Garzón i oktober 2008 erklærte seg egnet til å starte en etterforskning av Francos forbrytelser med utgangspunkt i forsvinningene under borgerkrigen og diktaturet, trodde ofrenes etterkommere at sorgen deres endelig var blitt anerkjent og at rettferdigheten skulle skje fyllest.

Etter tre tiår med offentlig fortielse skulle de endelig få vite med sikkerhet skjebnen til sine kjære som plutselig en dag bare forsvant. De fleste håpet nok også på at de skyldige skulle få sin straff; de avdøde forbryterne et ettermæle i tråd med sine gjerninger og de gjenlevende overgriperne en rettsdom.

Dommeren på tiltalebenken
Mindre enn to år senere er situasjonen imidlertid snudd på hodet. Granskningen er blitt stoppet fra juridisk hold, og mannen som skulle etterforske forbrytelsene sitter selv på tiltalebenken. Det har kommet som et sjokk ikke bare for folk flest.

- Det er helt absurd, utbryter Carlos Jiménez Villarejo gentatte ganger samtidig som han slår oppgitt ut med hendene og rister på hodet.
- Han som etterforsker forbrytelser er tiltalt for å ha begått en forbrytelse ved å etterforske forbrytelser, fortsetter han.

Jiménez Villarejo jobbet tidligere som statsadvokat ved påtalemyndigheten i Barcelona. Nå bruker han det meste av tiden sin på å forsvare Garzón. Budskapet er krystallklart og legges fram uten mye juridisk drøfting eller diplomatiske støtfangere.

- Jeg kan ikke etter beste evne se at Garzón har gjort en eneste juridisk feil – ikke en eneste, sier han.

Spansk høyesterett aksepterte i 2009 en anklage om ‘brudd på tillit’ mot Baltasar Garzón. Et slikt lovbrudd innebærer misbruk av juridisk embete med den hensikt å hindre rettens gang. Hvis Garzón blir felt kan han miste bevilgningen sin i opptil 20 år.

Det er riktignok allmennkunnskap og veldokumentert at Francos regime var ekstremt brutalt. Det var derfor få som trodde at den spanske høyesterettsdomstolen ville forfølge anklagen mot Garzón. Landets høyeste juridiske instans bekreftet imidlertid 7. april at de ville fortsette den juridiske prosessen mot landets mest profilerte jurist.

Det utløste skarp kritikk internasjonalt og 24. april demonstrerte hundretusenvis av spanjoler sin vantro mot avgjørelsen i alle de største byene i Spania. På samme tidspunkt ble det også arrangert solidaritetsmanifestasjoner i Frankrike, Argentina, Chile og Mexico.

Men høyesterettsdommer Luciano Varela tok like fullt ut tiltale mot Garzón tre uker senere.

Amnestilovens lange arm
Tiltalen er basert på anklagen om at Baltasar Garzón visste at granskningen han tok initiativ til ikke var forenelig med den spanske amnestiloven som ble vedtatt i 1977. Amnestiloven forbyr juridisk forfølgelse av politisk motiverte kriminelle handlinger som ble begått under diktaturet.

Garzóns støttespillere hevder anklagen er dårlig begrunnet juridisk og at henvisningen til amnestiloven representerer en bevisst feiltolkning av spansk lovverk som bunner i en dyp motvilje mot å ta et oppgjør med fortiden.

- Vi må huske på at amnestiloven ble vedtatt den gang som svar på et veldig sterkt sosialt krav om løslatelse av de politiske fangene. Men den brukes nå til å fraskrive ansvar for dem som styrtet en legitimt valgt regjering og som brukte statsapparatet til å gjennomføre avskyelige handlinger, sier Carlos Slepoy.

Carlos Slepoy er ekspert i menneskerettighetsjuss og har samarbeidet med Garzón flere ganger. Han forberedte blant annet anklagen da Garzón i 1998 tok ut arrestordren mot general Augusto Pinochet, den tidligere chilenske diktatoren. Han bisto også da Garzón åpnet etterforskning av argentinske generaler for mord på argentinere med spansk statsborgerskap under diktaturet i Argentina.

Kamp mot straffefritak har vært en rød tråd i Baltasar Garzóns juridiske karriere. Internasjonalt har han engasjert seg i etterforskninger om forbrytelser mot menneskeheten. Den samme begrunnelsen mente han kunne brukes i etterforskningen av fascistenes forbrytelser i hjemlandet sitt.

Arbeidet Garzón ledet før han ble presset til å avslutte det i 2008, konkluderte da også med at 114 266 personer ble kidnappet og henrettet under Francos diktatur. Etterforskningen hans tyder altså på at fascistene bedrev en systematisk undertrykkelse av politiske motstandere, noe som faller inn under internasjonal lov om forbrytelser mot menneskeheten.

Juridisk hykleri
Men ved å åpne rettsak mot Garzón har Spansk høyesterett signalisert at amnestiloven veier tyngst. Både Carlos Jiménez Villarejo og Carlos Slepoy mener imidlertid at dette ikke kan regnes for annet enn en avsporing.

- Det er en falsk debatt, konstaterer Jiménez Villarejo.
- Vi har ratifisert alle internasjonale traktater om forbrytelser mot menneskeheten.

Carlos Slepoy mener at amnestiloven er underordnet loven om forbrytelser mot menneskeheten:
- Det store framskrittet i internasjonal rett de siste tiårene tillater ikke at slike lover brukes til å beskytte denne typen kriminelle. De ansvarlige for forbrytelser begått under Francos regime kan dømmes selv om amnestiloven opprettholdes, sier han.

Det er nettopp dette prinsippet Garzón har kjempet for internasjonalt det siste tiåret – med det spanske juridiske systemet i ryggen. Det var utgangspunket da Garzón utstedte arrestordre på Pinochet til tross for at eks-diktatoren hadde immunitet i Chile. Prinsippet var det samme da spanske domstoler dømte argentinske generaler for sin medvirkning under det argentinske diktaturet, noe som bidro til at amnestiloven i Argentina ble annulert. Andre spanske etterforskningsdommere har også fulgt Garzóns eksempel og idag leder de granskninger av forbrytelser mot menneskeheten utført blant annet i Vest-Sahara, Guatemala og El Salvador.

Carlos Slepoy mener at Spania operer med en juridisk dobbeltstandard når de motsetter seg en granskning av fascistenes forbrytelse.

- Det er forskrekkende å se at den samme juridiske instansen nekter å forfølge samme type forbrytelser som fant sted i Latin-Amerika når det gjelder forbrytelser begått i Spania, av spanjoler mot spanjoler, sier han.

Fascismen henger igjen
Det juridiske systemet er på koallisjonskurs med den spanske befolkningen og regjeringen. En gallupsundersøkelse fra mars viste at 61 prosent av spanjolene tror at Garzón blir forfulgt. Parlamentsrepresentanter fra det spanske sosialistpartiet (PSOE) har tatt til orde for å annulere amnestiloven slik også FN nylig oppfordret til.

Men det konservative opposisjonspartiet (PP) støtter ikke en lovendring fordi mange av medlemmene hadde forbindelser til Franco. Garzón og Francos ofre er dermed prisgitt Spansk høyesterett og Carlos Jiménez Villarejo mener den juridiske prosessen så langt gir grunn til å frykte det verste.

- De har ikke godkjent noenting. Til forskjell fra enhver annen person som anklages for en hvilken som helst forseelse har de ikke godtatt ett, ikke ett eneste bevis fra Garzón! Han står helt forsvarsløs. Jeg har aldri opplevd noe lignende i løpet av mine 46 år som offentlig anklager, sier han.

Det er mange som har antydet at tiltalen mot Garzón er politisk motivert. Mange spanske dommere, inkludert Luciano Varela, har tidligere uttrykt forakt for Garzón, som de mener ikke praktiserer nøytral juss. Men istedenfor å ta diskusjonen har de valgt å straffeforfølge ham. Jiménez Villarejo er bare en av dem som tror at Spansk høyesterett ønsker å sette presendens og dermed forhindre at andre tar initiativ til en etterforskning av Francos forbrytelser.

- Denne saken viser med all tydelighet konsekvensene av at vi aldri har hatt et oppgjør med diktaturet her i landet. Fascismen henger framdeles igjen i det juridiske systemet, sier Jiménez Villarejo.

Maner til internasjonalt press
Garzóns støttespillere etterlyser mer internasjonalt engasjement.
- Jeg vet at protestene og spesielt den internasjonale kritikken påvirker dem. Og uansett: Man må protestere mot urettferdighet. Punktum, sier Jiménez Villarejo.

Carlos Slepoy har fulgt Garzóns eksempel og tatt saken til Argentina. Med hans hjelp presenterte etterkommere til to av Francos ofre 13. april en begjæring om en granskning av Francos forbrytelser til en domstol i Buenos Aires.

Slepoy peker på at domstoler i alle FN-land er forpliktet på prinsippet om universell jurisdiksjon. Han utfordrer nordmenn til å følge hans eksempel og bruke det norske juridiske system til å rettsforfølge Francos forbrytelser mot menneskeheten i Spania.

- Jeg håper at Norge vil overraske oss med å instruere en sak mot forbrytelsene under Franco-regimet. Det ville være et ekstraordinært bidrag på denne lange og besværlige ferden mot straffefrihet, sier han.

Jiménez Villarejo tror protestene må intensiveres fortest mulig.
- Jeg forestiller meg at høyesterett vil prøve å avslutte denne saken før sommeren. Også fordi de er så feige tror jeg de vil gjøre det i en periode hvor folk begynner ferien sin i et forsøk på unngå folkelig protester.