AmnestyMagasinet 2, 2009: Starter helsesenter for irregulære migranter

Alle har rett til å få sine grunnleggende helsebehov dekket. Også mennesker som befinner seg ulovlig i landet. Derfor starter Kirkens Bymisjon og Røde Kors et helsetilbud for irregulære migranter til høsten.
Publisert: 12. jun 2009, kl. 14:36 | Sist oppdatert: 4. jul 2013, kl. 21:31

Organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) anslår at mellom 5.000 og 10.000 mennesker befinner seg i Norge uten gyldig oppholdstillatelse. Statistisk sentralbyrå anslår opp til 18.000. Deriblant er personer som enten har tatt seg ulovlig inn i landet og ikke er registrert, som er blitt værende etter endelig avslag på asylsøknad, eller som av ulike årsaker ikke kan sendes tilbake til opprinnelseslandet (ureturnerbare). De lever og jobber i en parallell tilværelse, uten det vi andre tar for gitt: Offentlig bostedsadresse, skolegang, rettigheter som arbeidstaker eller muligheten til å oppsøke fastlege, sykehus, tannlege og psykolog. Dette vil Kirkens Bymisjon, i samarbeid med Røde Kors, bøte på.

Rett til hjelp

– Vi har gjennom flere år møtt disse menneskene i forbindelse med tiltak på gatenært plan, og har sett at det er en voksende gruppe med store, udekkede behov, sier Sturla Stålsett, generalsekretær i Kirkens Bymisjon.

– Gradvis ble det klart for oss at noe måtte gjøres for å hjelpe dem, og da spesielt på helsefronten. Internasjonale menneskerettigheter slår fast at alle har krav på å få sine grunnleggende fysiske og psykiske helsebehov dekket. Dette er inkorporert i norsk lovverk og inkluderer også personer uten lovlig opphold. Det kan ikke finnes ulovlige mennesker, påpeker han.

– Vi vet at mange ikke søker nødvendig hjelp av frykt for å bli kastet ut av landet. Det finnes helsepersonell som ut i fra profesjonsetikk og menneskerettigheter gjør hva de kan for å bistå de papirløse migrantene. Mange er fortvilte over ikke å kunne hjelpe godt nok, eller i villrede fordi de ikke kan henvise videre til spesialistbehandling, forklarer Stålsett.

– Har norske myndigheter sviktet?

– De har i alle fall ikke tatt ansvar.

Stålsett har sett fotodokumentaren om de tøffe levekårene til irregulære migranter i Storbritannia – som starter på neste oppslag. Den forteller om nød og fattigdom, overgrep og håpløshet.

– Lever irregulære migranter under like vanskelige kår her i landet?

– Noe er sikkert reelt for irregulære migranter i Norge også, selv om jeg tror at de papirløse i Storbritannia lever under mer ekstreme forhold.

– Offentlig anliggende

Kirkens Bymisjon kartla i fjor de irregulære migrantenes situasjon i Norge. Prosjektleder Solveig Holmedal Ottesen dro også til andre europeiske land for å se hvilke humanitære tiltak som er iverksatt for denne gruppen. Sverige, Nederland og Frankrike er blant landene som har erkjent at de irregulære migrantene finnes, og som aksepterer og anerkjenner at frivillige organisasjoner driver helsetilbud rettet mot denne gruppen.

Etter at Kirkens Bymisjon besluttet å drifte et helsesenter for de irregulære migrantene, har kritiske røster hevdet at dette vil være i strid med norsk lov – fordi det er forbudt å bidra til forlengelse av ulovlig opphold. Argumentasjonen mot lovligheten ved et helsetilbud er at dersom de irregulære migrantene får tilgang til helsetjenester, kan de fristes til å etablere seg permanent i Norge. Enkelte hevder også at det vil tiltrekke flere asylsøkere.

Stortinget har i utkast til ny straffelov påpekt at å tilby humanitær hjelp, inkludert helsehjelp, til irregulære migranter, ikke er forbudt – så sant det ikke forlenger deres opphold i landet.

– Derfor vil det ikke være straffbart å tilby helsehjelp til denne gruppen, sier Stålsett. Han viser til at man ikke kan dokumentere noen sammenheng mellom helsetilbud og forlenget opphold blant de irregulære – ei heller at flere asylsøkere og irregulære migranter vil søke seg til Norge hvis et slikt tilbud finnes.

– Vi ser på helsetilbudet som vår plikt og de irregulære migrantenes rett. For oss handler ikke dette om asylpolitikk eller andre hensyn, sier Stålsett, som mener at det også er i samfunnets interesse at de irregulære migrantene får helsehjelp.

– Dette handler først og fremst om å imøtekomme grunnleggende menneskelige behov og rettigheter. Samtidig er det et offentlig anliggende at mennesker får behandlet sine sykdommer. Noen av lidelsene kan være smittsomme eller av alvorlig psykiatrisk art.

© Abbie Trayler-Smith/Panos/Felix Features

Trolig lever mellom 4,5 og 8 millioner irregulære migranter i Europa, ifølge en rapport fra Kirkens Bymisjon. På verdensbasis finnes det mellom 15 og 30 millioner. Boni (43), en tidligere velstående forretningsmann fra Den demokratiske republikken Kongo, er en av anslagsvis 300.000 irregulære som lever i Storbritannia. Han hevder han ble arrestert og torturert fordi han ble mistenkt for å være opposisjonell. Han kom til Storbritannia i 2005 for å søke asyl, men søknaden ble avslått. Nå håper han på gjenopptakelse.

Må bygge tillit

Det planlagte helsesenteret skal eies og driftes av Kirkens Bymisjon Oslo og Oslo Røde Kors i fellesskap. Bymisjonen skal ha det daglige praktiske ansvaret og være arbeidsgiver for en daglig leder og to helsefaglige personer.

– Vi ønsker å knytte til oss en tilsynslege eller medisinsk ansvarlig i tjue prosent stilling. I tillegg kommer helsefaglige frivillige medarbeidere: Leger med ulik spesialkompetanse, sykepleiere, jordmødre, helsesøstre, fysioterapeuter, tannleger, psykiatrisk helsepersonell og ikke minst tolker, forteller Stålsett, som ønsker flere frivillige hjertelig velkommen.

Naturlig nok er ikke Kirkens Bymisjon interessert i bred annonsering av hvor senteret skal lokaliseres.

– Det er enkelt å forstå at de irregulære migrantene vil være redde for å benytte seg av tilbudet, spesielt når enkelte politikere sier at man bør arrestere dem straks de viser seg. Av samme grunn er mange spesielt skeptiske til myndighetsdrevne tiltak. Her har vi et felt i velferdssamfunnet hvor samarbeid mellom offentlige myndigheter og sivile aktører kan være fruktbart, mener Stålsett.

– Hvordan skal dere sikre at senteret blir besøkt?

– Vi er nødt til å operere på mange arenaer samtidig, blant annet benytte de gatenære tiltakene for å bygge opp tillit. Vi er også avhengig av samforstand med politi og andre myndigheter. Arbeidet vårt blir umulig dersom det skal patruljeres utenfor senteret for å sjekke papirene til dem som dukker opp, understreker Stålsett.

– Har politiet signalisert at dette er noe de vil gjøre?

– Ikke foreløpig, og vi regner heller ikke med at de vil legge opp til en slik praksis.

Må være realistisk

Generalsekretær John Peder Egenæs og Amnesty International Norge støtter opprettelsen av et helsetilbud til irregulære migranter.

– En stat har rett til å ønske oversikt over personer som befinner seg innenfor landets grenser. Selvfølgelig har de også rett til å avvise asylsøknader og planlegge for utsending, så sant et fungerende ankeapparat er på plass. Samtidig slås det fast av flere autoritative organisasjoner knyttet til FN og Europarådet, at selv om man befinner seg i et land uten lovlig opphold, forsvinner ikke de individuelle menneskerettighetene eller statens ansvar for å beskytte dem. Man blir ikke et «ikke-menneske», sier Egenæs.

Han ser dilemmaene som oppstår hvis det skal ytes offentlige tjenester til mennesker som er i landet ulovlig.

– Vi snakker primært om akutt helsebehandling, utdanning for barna til dem som er her ulovlig og enslige mindreårige, en boligstandard som gir generell trygghet og god helse, samt eventuelt sosialhjelp. Dette kan løses ved å la privatdrevne institusjoner, som ikke krever personnummer og adresse, gjøre arbeidet.

Generalsekretæren mener at det til syvende og sist handler om å være realistisk.

– Bjarne Håkon Hanssen har uttalt, som daværende arbeids- og inkluderingsminister, at de irregulære migrantene skal «ut, ut, ut». Jeg synes at det blir den rene strutsepolitikken – og i disse tider: Valgflesk. Det finnes noen tusen irregulære migranter i Norge, men millioner i EU og på verdensbasis, sier han, og poengterer:

– Vi kan ikke forvente at staten skal kjenne identiteten til alle som befinner seg i landet til enhver tid. Slik er ikke virkeligheten lenger.

Stor skepsis

Dette var noen av reaksjonene, da Kirkens Bymisjon gjorde det kjent at de ville starte helsetilbud for irregulære migranter:

«Kirkens Bymisjon må gjøre hva de selv vil, men politiet må kunne gå inn på et slikt helsesenter for å arrestere og sende ut av landet personer som oppholder seg ulovlig i Norge.»

Erna Solberg, Partileder (H)

«Tiltak som bidrar til å opprettholde illegal innvandring er slett ikke ønskelig, og vi ber Kirkens Bymisjon tenke seg om én gang til før de oppretter et slikt tilbud.»

Liebe Rieber-Mohn, Statssekretær (Ap)

«Et slikt tilbud er å oppfordre til å lyve om seg selv i forhold til opphold

i landet. (...) Jeg registrerer at de i Danmark gir klar beskjed om at organisasjoner som gjør slikt mister offentlig støtte.»

Per Sandberg (Frp)

Kilder: NRK og mediearkivet Retriever Norge AS.

I flere land i Europa får de irregulære migrantene hjelp til å dekke de mest basale behov av frivillige organisasjoner:

STORBRITANNIA: PAFRAS (Positive Action for Refugees and Asylum Seekers) og Medécins du Monde er to av flere organisasjoner som jobber med irregulære migranter. PAFRAS driver drop-in senter i Leeds og omegn. Migrantene får varme måltider, nistepakker, toalettartikler og klær, samt tilbud om støttesamtaler. Mer enn 500 migranter er innom sentrene hver måned. Medécins du Monde driver en klinikk tre ettermiddager i uken i London, og har så langt i år tatt i mot rundt 300 pasienter.

SVERIGE: Rosengrenska stiftelsen driver en helseklinikk i Gøteborg for irregulære migranter. I løpet av én kveld er mellom 70 og 120 mennesker innom. Om lag 50 av disse trenger helsehjelp. Røde Kors i Stockholm tilbyr også helsehjelp.

NEDERLAND: Ga i april 2001 amnesti til irregulære migranter som hadde vært kontinuerlig i landet i minst seks år. Paraplyorganisasjonen Lampion koordinerer arbeidet med de papirløse og deres tilgang til helsetjenester. Et fond er opprettet, hvor de irregulære migrantene kan søke om dekning av utgifter til helsehjelp. Det finnes også andre helse- og botiltak for papirløse.

FRANKRIKE: Siden 90-tallet har migrantene selv vært aktive i ulike bevegelser. Mange NGO-er jobber med problematikken, og Medécins du Monde driver flere klinikker for migranter rundt omkring i landet. De irregulære migrantene har rett til helseforsikring hvis de har bodd i landet i mer enn 3 måneder, men må betale selv.

Kilder: PAFRAS, Amnesty International UK og rapporten: «Papirløse migranter. En undersøkelse av situasjonen for mennesker uten lovlig opphold i Norge, og humanitære tiltak for denne gruppen i andre europeiske land», fra Kirkens Bymisjon.

Bente Bakken er frilansjournalist