Bli SMS-aktivist - send Amnesty til 2160: Se Madyars celle på Egertorget
Mojtaba «Madyar» Sameinejad er en journalist, blogger og menneskerettighetsaktivist fra Iran. Det er hans historie som har inspirert oss til å lage en celle på Egertorget.
Publisert:
5. Mai 2014, kl. 10:09
|
Sist oppdatert:
6. Mai 2014, kl. 21:04
Madyar hadde alltid vært opptatt av å skrive, og da folk begynte å blogge kastet han seg på bølgen. Men ytringsfriheten i Iran er nærmest fraværende og da han nektet å sensurere sin egen kritikk av den politiske situasjonen i landet, ufrie valg og urettferdighet, fikk han store problemer. En natt i 2004 ble han arrestert av sikkerhetspolitiet.
Evinfengselet
Evinfengselet er det mest kjente fengselet i Iran der det sitter mange politiske fanger. Madyar ble satt på isolat i seksjon 2 Alef. På en celle på under fire kvadratmeter satt han i 88 dager. Alt han hadde var to gamle pledd, en vannflaske og en Koran. Ikke noe annet.
De eneste gangene han fikk komme ut av cellen var når han skulle avhøres. Det skjedde alltid om natten og han hadde alltid bind for øynene så han ikke skulle se noe eller noen. De som avhørte han sto alltid bak han. For å presse han for informasjon ble han regelmessig utsatt for grov tortur; elektrisk sjokk, ydmykelser, slag med kjepper og trusler om voldtekt og dødsstraff.
Madyar ble løslatt etter 88 dager i helvete. Men han fortsatte å skrive da han kom ut og ble på ny kastet i fengsel. Til sammen tilbrakte han nærmere to år bak lås og slå. Han bestemte seg først for å flykte fra Iran da sikkerhetspolitiet begynte å true familien hans.
Madyar har gitt seg selv et løfte, nemlig at han skal fortsette å skrive resten av livet, for alle dem som fremdeles sitter i fengsel.
Evinfengselet
Evinfengselet er det mest kjente fengselet i Iran der det sitter mange politiske fanger. Madyar ble satt på isolat i seksjon 2 Alef. På en celle på under fire kvadratmeter satt han i 88 dager. Alt han hadde var to gamle pledd, en vannflaske og en Koran. Ikke noe annet.
Betongveggene var grå og det var bare en liten lampe i taket som ble slått av klokken ni om kvelden. Etter det var det stupmørkt, og kaldt. Han så verken himmelen, solen eller andre mennesker på all denne tiden.
Utsatt for tortur
Utsatt for tortur
De eneste gangene han fikk komme ut av cellen var når han skulle avhøres. Det skjedde alltid om natten og han hadde alltid bind for øynene så han ikke skulle se noe eller noen. De som avhørte han sto alltid bak han. For å presse han for informasjon ble han regelmessig utsatt for grov tortur; elektrisk sjokk, ydmykelser, slag med kjepper og trusler om voldtekt og dødsstraff.
De verste truslene var allikevel når de sa at han aldri skulle få se et annet menneske igjen. Da følte han at han holdt på å bli gal. Forhørene kunne vare opptil 12 timer.
Mens han ble avhørt kunne han også høre lydene fra de andre omkringliggende avhørsrommene. Skrikene av smerte skar gjennom marg og bein og skremte han vanvittig.
To år i cella
Mens han ble avhørt kunne han også høre lydene fra de andre omkringliggende avhørsrommene. Skrikene av smerte skar gjennom marg og bein og skremte han vanvittig.
To år i cella
Madyar ble løslatt etter 88 dager i helvete. Men han fortsatte å skrive da han kom ut og ble på ny kastet i fengsel. Til sammen tilbrakte han nærmere to år bak lås og slå. Han bestemte seg først for å flykte fra Iran da sikkerhetspolitiet begynte å true familien hans.
Madyar har gitt seg selv et løfte, nemlig at han skal fortsette å skrive resten av livet, for alle dem som fremdeles sitter i fengsel.
I dag jobber Madyar for ytringsfrihet i Iran fra Amnestys kontor i Norge.”Jeg visste at det var folk før meg som hadde opplevd det samme, og jeg visste at det ville komme flere etter meg. Jeg kunne ikke og kan ikke la frykt stoppe meg.”
Madyars celle gjenskapes på Egertorget
Fra 6. - 9. mai setter Amnesty opp en boks på Egertorget i Oslo og inviterer kjente nordmenn og Amnestys støttespillere til å la seg fengsle for å sette fokus på samvittighetsfanger. Boksens mål og utseende er laget etter Madyars minne om hvordan hans celle så ut, der han satt i isolasjon i 88 dager i strekk.
Det er imidlertid en vesensforskjell mellom Madyars celle og den som settes opp på Egertorget. Madyar ble fortalt at han aldri kom til å se et annet menneske igjen. I cellen på Egertorget er to av veggene byttet ut med glassvegger slik at folk kan se inn til den som sitter inne. Et webkamera streamer fra cellen gjennom hele perioden.
Les mer om kampanjen her: