Ny FN-resolusjon på trappene: Seier for menneskerettsforkjempere
Etter intense forhandlinger helt til siste minutt vedtok FNs generalforsamlings menneskerettighetskomité i går kveld en endelig resolusjonstekst om menneskerettighetsforkjempere.
Publisert:
26. nov 2015, kl. 13:11
|
Sist oppdatert:
27. nov 2015, kl. 10:23
Resolusjonen, som skal til endelig avstemming i generalforsamlingen i desember, anerkjenner menneskerettighetsforkjemperes viktige rolle og ber statene om å iverksette alle nødvendige tiltak for å sikre deres rettigheter og sikkerhet slik at det er mulig for dem å arbeide under trygge forhold.
Risikerer alt for menneskerettighetene
Menneskerettighetsforkjempere går i bresjen for å avdekke og fordømme overgrep, urettferdighet og diskriminering, og de krever at overgripere stilles til ansvar. Men istedenfor å få støtte for sin kamp for bevisstgjøring om menneskerettighetsspørsmål, opplever de mange steder å bli trakassert, bøtelagt, forfulgt og kriminalisert, fengslet og drept. Mange land innfører stadig mer restriktive lover som i praksis snevrer inn albuerommet for dem som vil sikre at stater og ikke-statlige aktører blir holdt ansvarlige for sine lovbrudd.
På grunn av de stadig økende utfordringene de møter i alle deler av verden blir behovet for å beskytte menneskerettighetsforkjempere derfor stadig viktigere.
Norges viktige innsats
Forut for avstemningen om resolusjonsteksten gjorde Norge, som har ledet arbeidet med resolusjonen, flere endringer i teksten. Dette ble gjort for å tvinge gjennom et kompromiss som svar på hele 39 endringsforslag fra henholdsvis Kina, Iran og Afrika-gruppen. I et felles brev fra over 150 organisasjoner den 24. november ble det uttrykt stor bekymring for innholdet i de mange endringsforslagene, som vi mente var fremsatt for å svekke den viktige resolusjonen. På grunnlag av Norges forslag til endringer i teksten trakk Afrika-gruppen alle sine endringsforslag.
Til tross for disse forsøkene på å oppnå konsensus, ba Kina og Russland om at det skulle avholdes en avstemming over resolusjonen. Det vanlige er at resolusjonstekster vedtas ved konsensus. Kina og Russland mente imidlertid at deres hovedinnsigelser ikke var tatt hensyn til, og stilte seg kritiske til hvorfor menneskerettighetsforkjempere i det hele tatt trenger spesiell beskyttelse.
Stort flertall
Kina og Russland fikk medhold fra 12 andre stater, Burundi, Nord-Korea, Iran, Kenya, Nigeria, Myanmar, Pakistan, Saudi-Arabia, Sør-Afrika, Sudan, Syria og Zimbabwe, som alle stemte mot resolusjonen. 40 medlemsland avsto fra å stemme. Resolusjonsteksten ble allikevel vedtatt ved at 117 medlemsland stemte for teksten.
Resolusjonsvedtaket viser at det verden over fortsatt er en sterk støtte for menneskerettighetsforkjempere, som gjennom sitt arbeid for beskyttelse av menneskerettighetene er i en svært utsatt posisjon både i sine egne land og på internasjonalt nivå.
- Med utgangspunkt i de tøffe forhandlingene det har vært om denne viktige resolusjonen er det virkelig all grunn til å rose den norske delegasjonens innsats. De klarte å samle støtte fra alle regioner i verden. Den "sjarmerende" klubben av 14 land som stemte imot har i alle fall gjort det helt tydelig for oss alle hvor de står når det gjelder deres syn på menneskerettighetsforkjempere. Håpet er å få med enda flere land som vil støtte resolusjonen når den legges frem for FNs generalforsamling i desember, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty i Norge.
Amnesty International ber alle FNs medlemsland om å støtte verdens menneskerettighetsforkjempere ved å:
Risikerer alt for menneskerettighetene
Menneskerettighetsforkjempere går i bresjen for å avdekke og fordømme overgrep, urettferdighet og diskriminering, og de krever at overgripere stilles til ansvar. Men istedenfor å få støtte for sin kamp for bevisstgjøring om menneskerettighetsspørsmål, opplever de mange steder å bli trakassert, bøtelagt, forfulgt og kriminalisert, fengslet og drept. Mange land innfører stadig mer restriktive lover som i praksis snevrer inn albuerommet for dem som vil sikre at stater og ikke-statlige aktører blir holdt ansvarlige for sine lovbrudd.
På grunn av de stadig økende utfordringene de møter i alle deler av verden blir behovet for å beskytte menneskerettighetsforkjempere derfor stadig viktigere.
Norges viktige innsats
Forut for avstemningen om resolusjonsteksten gjorde Norge, som har ledet arbeidet med resolusjonen, flere endringer i teksten. Dette ble gjort for å tvinge gjennom et kompromiss som svar på hele 39 endringsforslag fra henholdsvis Kina, Iran og Afrika-gruppen. I et felles brev fra over 150 organisasjoner den 24. november ble det uttrykt stor bekymring for innholdet i de mange endringsforslagene, som vi mente var fremsatt for å svekke den viktige resolusjonen. På grunnlag av Norges forslag til endringer i teksten trakk Afrika-gruppen alle sine endringsforslag.
Til tross for disse forsøkene på å oppnå konsensus, ba Kina og Russland om at det skulle avholdes en avstemming over resolusjonen. Det vanlige er at resolusjonstekster vedtas ved konsensus. Kina og Russland mente imidlertid at deres hovedinnsigelser ikke var tatt hensyn til, og stilte seg kritiske til hvorfor menneskerettighetsforkjempere i det hele tatt trenger spesiell beskyttelse.
Stort flertall
Kina og Russland fikk medhold fra 12 andre stater, Burundi, Nord-Korea, Iran, Kenya, Nigeria, Myanmar, Pakistan, Saudi-Arabia, Sør-Afrika, Sudan, Syria og Zimbabwe, som alle stemte mot resolusjonen. 40 medlemsland avsto fra å stemme. Resolusjonsteksten ble allikevel vedtatt ved at 117 medlemsland stemte for teksten.
Resolusjonsvedtaket viser at det verden over fortsatt er en sterk støtte for menneskerettighetsforkjempere, som gjennom sitt arbeid for beskyttelse av menneskerettighetene er i en svært utsatt posisjon både i sine egne land og på internasjonalt nivå.
- Med utgangspunkt i de tøffe forhandlingene det har vært om denne viktige resolusjonen er det virkelig all grunn til å rose den norske delegasjonens innsats. De klarte å samle støtte fra alle regioner i verden. Den "sjarmerende" klubben av 14 land som stemte imot har i alle fall gjort det helt tydelig for oss alle hvor de står når det gjelder deres syn på menneskerettighetsforkjempere. Håpet er å få med enda flere land som vil støtte resolusjonen når den legges frem for FNs generalforsamling i desember, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty i Norge.
Amnesty International ber alle FNs medlemsland om å støtte verdens menneskerettighetsforkjempere ved å:
- stemme for denne viktige resolusjonen når den skal opp for endelig vedtak i plenum i FNs generalforsamling i desember,
- sikre at resolusjonen effektivt implementeres på nasjonalt nivå og at menneskerettighetsforkjempernes viktige rolle fullt ut anerkjennes ved at de gis mulighet til å utføre sitt arbeid under trygge omgivelser.