Den sentralafrikanske republikk: Selskaper må ikke få tjene på bloddiamanter

Det sier Amnesty International i rapporten «Chains of Abuse: The global diamond supply chain and the case of the Central African Repulic”. Den dokumenterer I tillegg andre typer misbruk I diamantsektoren, inkludert barnearbeid og skattemisbruk.

Diamantselskaper i Den sentralafrikanske republikk kan snart begynne å eksportere diamanter, lagret under den pågående konflikten hvor 5.000 har mistet livet. Eksportforbudet fra mai 2013 vil til dels bli hevet så snart regjeringen imøtekommer vilkårene satt i juli 2015 av Kimberley-prosessen, som skal forhindre internasjonal handel av bloddiamanter. I forkant av konflikten besto halvparten av landets eksport av diamanter.

- Om selskaper har kjøpt bloddiamanter kan de ikke tillates å tjene på dem», sier Lucy Graham, juridisk rådgiver for Amnesty Internationals avdeling for næringsliv og menneskerettigheter.

- Regjeringen bør konfiskere alle bloddiamanter, selge dem og bruke midlene til offentlige tjenester. Befolkningen i Den sentralafrikanske republikk har rett til å tjene på sine egne naturressurser. Når landet nå vil forsøke en gjenoppbygging trenger det at diamantene er en velsignelse, ikke en forbannelse.

Vanlig med utpressing

Rapporten utdyper, basert på intervjuer med gruvearbeidere og forhandlere, hvordan væpnede grupper – de kristne eller animistiske anti-balaka og i hovedsak muslimske Seleka – både tjener på diamanthandel ved å kontrollere gruveområder og ved å kreve «skatt» eller utpresse beskyttelsespenger fra gruvearbeidere og forhandlere.

Rapporten dokumenterer også hullene i inspeksjoner av handelssentrene for diamanthandel, som muliggjør global handel av bloddiamanter. Rapporten forklarer at det er stor sannsynlighet for at landets største oppkjøper av diamanter, Sodiam - som har opparbeidet seg et diamantlager av 60.000 karat til en verdi av 7 millioner dollar, har kjøpt og fortsetter å kjøpe diamanter som har finansiert anti-balakaen.

FN har allerede svartelistet den nest største forhandleren, Badica, og det belgiske søsterselskapet Kardiam, på bakgrunn av oppkjøp og smugling av diamanter fra Seleka-kontrollerte områder øst i Den sentralafrikanske republikk.

En representant for Sodiam i Carnot, bekreftet i mai 2015 overfor Amnesty International at selskapet har kjøpt diamanter vest i Den sentralafrikanske republikk, på tross av konflikten, og lagrer dem til det er mulig å eksportere dem igjen.

Skiller ikke mellom diamantene

Rapporten dokumenterer anti-balakaens betydelige involvering i diamanthandelen vest i Den sentralafrikanske republikk. Forhandlere som Amnesty International har snakket med i område var klar over anti-balakaens deltakelse, men ingen syntes å aktivt skille ut diamantene som kan ha finansiert de

væpnede gruppene. En av disse forhandlerne, som hevdet det av sikkerhetsmessige årsaker var for farlig å reise til gruveområdene, viste Amnesty International kvitteringer fra salg til Sodiam. Andre forhandlere som har solgt til Sodiam har gjort tilsvarende innrømmelser overfor FN.

Sodiam benekter å ha kjøpt diamanter fra konfliktområder. Selskapet påstår at det ikke kjøper opp diamanter fra gruver som styres av opprørsgrupper, eller fra forhandlere som er kjent for å samarbeide med dem, men Amnesty International utfordrer deres ´due diligence´ prosess.

Amnesty International ser helst at regjeringen i Den sentralafrikanske republikk konfiskerer diamanter om ikke Sodiam og andre eksportselskaper kan bevise at de ikke har finansiert væpnede grupper. Beslaglagte diamanter bør selges og pengene brukes til offentlige tjenester.

Rapporten – som tar for seg flere land i leverandørkjeden av diamanter, fra Den sentralafrikanske republikk til Belgia og De forente arabiske emirater – beskriver også brudd på menneskerettigheter, smugling og skatteunndragelser gjennom hele leverandørkjeden.

Diamantindustrien skal samles i mars 2016 på Jewellery Industry Summit for å diskutere ansvarlig opprinnelse, og Amnesty International vil derfor utfordre myndigheter og internasjonale diamantselskaper, som de Beers og Signet, til å støtte strengere regulering innen sektoren. Diamantselskaper bør granske sine leverandørkjeder for å avdekke menneskerettighetsbrudd, konflikter og annen ulovlig eller uetisk praksis, og opplyse om iverksatte tiltak.

- Internasjonale diamantselskap må se nærmere på alle overgrep i sin egen leverandørkjede, fra barnearbeid til skattemisbruk. Ved å bare fokusere på diamanter fra konfliktområder, dekker Kimberley-prosessen over alle de andre menneskerettighetsbruddene og skruppelløse praksisene forbundet med diamanter, sier Lucy Graham.

- Dette er en oppvekker for diamantsektoren. Stater og selskaper kan ikke lenger bruke Kimberley-prosessen som et skalkeskjul for å forsikre forbrukere om at sine diamanter er av etisk opprinnelse.