India: Sikkerhetsstyrkene slipper unna
25 år etter «the Armed Forces Special Powers Act» ble innført i Jammu og Kashmir fortsetter den å gi straffefrihet for brudd på menneskerettighetene.
Publisert:
30. jun 2015, kl. 14:06
|
Sist oppdatert:
1. jul 2015, kl. 14:39
Rapporten Denied:Failures in accountability for human rights violations by security force personnel in Jammu and Kashmir viser hvor vanskelig det er å straffeforfølge medlemmer av indiske sikkerhetsstyrker som trolig har utført brudd på menneskerettighetene.
Rapporten viser hvordan paragraf 7 av «the Armed Forces Special Powers Act» fra 1990, gir medlemmer av sikkerhetsstyrkene immunitet mot straffeforfølgelse.
- 5. juli 2015 er det 25 år siden AFSPA trådte i kraft i Jammu og Kashmir. Til nå har ikke ett eneste medlem av sikkerhetsstyrkene som er utplassert i regionen blitt tiltalt for menneskerettighetsbrudd i sivil rett. Det at ingen har tatt ansvar, gir rom for mishandling, sier Minar Pimple i avdeling for globale spørsmål i Amnesty International.
- Mufti Mohammed Sayeed, øverste minister (chief minister) i Jammu og Kashmir, var unionsminister for innenrikspolitikk da AFSDA ble etablert. Han har nå en historisk sjanse til å prøve å få fjernet denne undertrykkende loven, sier Minar Pimple.
- Frikort til å drepe uskyldige
Rapporten er basert på omfattende dokumentasjon som notater fra politiet og retten, innsynsbegjeræringer og intervjuer med advokater, organisasjoner, representanter for myndighetene. Amnesty har også gjennomført 58 intervjuer med familier som mener de er utsatt for menneskerettighetsbrudd utført av sikkerhetsstyrker. Mange av disse familiene forteller indirekte at AFSPA gir immunitet for sikkerhetsstyrker.
Mohammad Amin Magray, onkelen til Javaid Ahmad Magray som ble drept i april 2003 av medlemmer av sikkerhetsstyrkene, forteller til Amnesty International India:
- Hvis millitæret visste at de ville bli stilt for retten hadde de tenkte seg nøye om før de trakk pistolen mot uskyldige. AFSPA er som et frikort fra den indiske regjeringen for å drepe uskyldige mennesker, som min nevø.
Avviser påstandene
Militæret har avvist mer enn 96 prosent av alle påstandene om menneskerettighetsbrudd i Jammu og Kashmir som «falske eller uten grunnlag». Det finnes derimot ingen offentlig tilgjengelig dokumentasjon om hvorfor påstandene har blitt avvist.
Et sjeldent unntak er fra november i 2014. Da ble fem soldater dømt til livstid i fengsel av en militærdomstol for drapet på tre menn i en iscenesett trefning i Machil, Jammu og Kashmir i 2010.
- Vi ønsker denne dommen velkommen. Men for å sikre rettferdighet må medlemmer av sikkerhetsstyrkene som er anklaget for menneskerettighetsbrudd bli tiltalt i sivile domstoler, sier Divya Iyer.
Millitære domstoler ikke egnet
Det er en voksende, internasjonal forståelse av at militære domstoler ikke bør ha myndighet til å straffeforfølge sikkerhetsstyrkers mulige brudd på menneskerettighetene. Militære domstoler i India har strukturelle svakheter, ved at de ikke er uavhengige og upartiske.
- Ved å ignorere brudd på menneskerettighetene utført av sikkerhetsstyrkene, har India mislykkes i å overholde sine internasjonale forpliktelser, sier Minar Pimple. Ved å stille antatte gjerningsmenn for retten kan den indiske regjeringen sende et klart signal om at ingen er hevet over loven, og at likeverd og rettferdighet for alle mennesker skal beskyttes og respekteres.
Rapporten viser hvordan paragraf 7 av «the Armed Forces Special Powers Act» fra 1990, gir medlemmer av sikkerhetsstyrkene immunitet mot straffeforfølgelse.
- 5. juli 2015 er det 25 år siden AFSPA trådte i kraft i Jammu og Kashmir. Til nå har ikke ett eneste medlem av sikkerhetsstyrkene som er utplassert i regionen blitt tiltalt for menneskerettighetsbrudd i sivil rett. Det at ingen har tatt ansvar, gir rom for mishandling, sier Minar Pimple i avdeling for globale spørsmål i Amnesty International.
- Mufti Mohammed Sayeed, øverste minister (chief minister) i Jammu og Kashmir, var unionsminister for innenrikspolitikk da AFSDA ble etablert. Han har nå en historisk sjanse til å prøve å få fjernet denne undertrykkende loven, sier Minar Pimple.
- Frikort til å drepe uskyldige
Rapporten er basert på omfattende dokumentasjon som notater fra politiet og retten, innsynsbegjeræringer og intervjuer med advokater, organisasjoner, representanter for myndighetene. Amnesty har også gjennomført 58 intervjuer med familier som mener de er utsatt for menneskerettighetsbrudd utført av sikkerhetsstyrker. Mange av disse familiene forteller indirekte at AFSPA gir immunitet for sikkerhetsstyrker.
Mohammad Amin Magray, onkelen til Javaid Ahmad Magray som ble drept i april 2003 av medlemmer av sikkerhetsstyrkene, forteller til Amnesty International India:
- Hvis millitæret visste at de ville bli stilt for retten hadde de tenkte seg nøye om før de trakk pistolen mot uskyldige. AFSPA er som et frikort fra den indiske regjeringen for å drepe uskyldige mennesker, som min nevø.
Avviser påstandene
Militæret har avvist mer enn 96 prosent av alle påstandene om menneskerettighetsbrudd i Jammu og Kashmir som «falske eller uten grunnlag». Det finnes derimot ingen offentlig tilgjengelig dokumentasjon om hvorfor påstandene har blitt avvist.
Et sjeldent unntak er fra november i 2014. Da ble fem soldater dømt til livstid i fengsel av en militærdomstol for drapet på tre menn i en iscenesett trefning i Machil, Jammu og Kashmir i 2010.
- Vi ønsker denne dommen velkommen. Men for å sikre rettferdighet må medlemmer av sikkerhetsstyrkene som er anklaget for menneskerettighetsbrudd bli tiltalt i sivile domstoler, sier Divya Iyer.
Millitære domstoler ikke egnet
Det er en voksende, internasjonal forståelse av at militære domstoler ikke bør ha myndighet til å straffeforfølge sikkerhetsstyrkers mulige brudd på menneskerettighetene. Militære domstoler i India har strukturelle svakheter, ved at de ikke er uavhengige og upartiske.
- Ved å ignorere brudd på menneskerettighetene utført av sikkerhetsstyrkene, har India mislykkes i å overholde sine internasjonale forpliktelser, sier Minar Pimple. Ved å stille antatte gjerningsmenn for retten kan den indiske regjeringen sende et klart signal om at ingen er hevet over loven, og at likeverd og rettferdighet for alle mennesker skal beskyttes og respekteres.