Stopp tortur: Spørsmål og svar om tortur
Hva er tortur? hvor mange land torturerer? Kan et land egentlig forhindre tortur helt? Hva er Amnestys mål med denne kampanjen? Les og få svar.
Publisert:
12. Mai 2014, kl. 15:54
|
Sist oppdatert:
14. Mar 2017, kl. 11:32
I mai 2014 lanserer Amnesty en internasjonal kampanje mot tortur. Her finner du svar på spørsmål om tortur generelt og kampanjen spesielt. Se også Amnestys kampanjeside i Norge: www.amnesty.no/stopp-tortur
Hva er tortur?
I internasjonal rett snakker man om tortur hvis noen bevisst utsettes for alvorlig fysisk eller psykisk lidelse for å oppnå et bestemt mål (f.eks. tvinge fram en tilståelse), forutsatt at denne handlingen utføres av en statlig tjenestemann, eller med statens medvirkning eller samtykke. Tortur er absolutt og under alle omstendigheter forbudt, også under unntakstilstand eller andre krisesituasjoner.
Forbudet mot tortur og annen mishandling omfatter også forbudet mot å utlevere eller tvangsreturnere personer til et annet land der de vil bli utsatt for slike overgrep, eller å tillate at noen blir utsatt for overgrep fra en tredje part.
Hva er grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff?
Akkurat som tortur beskriver dette smerte eller lidelser påført under medvirkning av en statlig tjenestemann. Men grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, eller «mishandling», forutsetter ikke at dette skjer for å oppnå et bestemt mål. Det kan for eksempel også omfatte umenneskelige fengselsforhold som rett og slett oppstår fordi man ikke er villig til å bruke ressurser på innsatte.
Ofte snakker man også om mishandling hvis den påførte lidelsen er noe mindre alvorlig enn tortur.
Hvor omfattende er bruken av tortur?
Fant du ikke det du lette etter? Eller har du andre spørsmål?
Hva er tortur?
I internasjonal rett snakker man om tortur hvis noen bevisst utsettes for alvorlig fysisk eller psykisk lidelse for å oppnå et bestemt mål (f.eks. tvinge fram en tilståelse), forutsatt at denne handlingen utføres av en statlig tjenestemann, eller med statens medvirkning eller samtykke. Tortur er absolutt og under alle omstendigheter forbudt, også under unntakstilstand eller andre krisesituasjoner.
Forbudet mot tortur og annen mishandling omfatter også forbudet mot å utlevere eller tvangsreturnere personer til et annet land der de vil bli utsatt for slike overgrep, eller å tillate at noen blir utsatt for overgrep fra en tredje part.
Hva er grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff?
Akkurat som tortur beskriver dette smerte eller lidelser påført under medvirkning av en statlig tjenestemann. Men grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, eller «mishandling», forutsetter ikke at dette skjer for å oppnå et bestemt mål. Det kan for eksempel også omfatte umenneskelige fengselsforhold som rett og slett oppstår fordi man ikke er villig til å bruke ressurser på innsatte.
Ofte snakker man også om mishandling hvis den påførte lidelsen er noe mindre alvorlig enn tortur.
Hvor omfattende er bruken av tortur?
Det absolutte forbudet mot tortur og annen mishandling er nedfelt i folkeretten. Likevel fortsetter myndigheter i dag å torturere.
I løpet av de siste fem årene har Amnesty International rapportert om tortur eller annen mishandling i 141 land, fra alle verdensdeler. Mens det i noen av disse landene dreier seg om isolerte og eksepsjonelle tilfeller, er torturen i andre land systemisk og omfattende. Dette gir oss et innblikk i omfanget av problemet, men gjenspeiler på ingen måte det fulle omfanget av tortur i verden.
Anestys dokumentasjon og etterforskning avslører at tortur fortsatt blir omfattende brukt over hele verden.
Hva er de viktigste årsakene til at noen blir torturert?
Et vanlig torturscenario er at politiet arresterer noen i sammenheng med en mistenkt straffbar handling og så prøver å avkorte etterforskningen ved å banke en tilståelse ut av vedkommende. Dette kan f.eks. skje fordi staten ikke vil blande seg inn i det politiet gjør så lenge de leverer «resultater» (som for eksempel i Mexico eller Filippinene) eller fordi regjeringen ikke har kontroll over sikkerhetsapparatet (f.eks. i Nigeria).
Tortur brukes også aktivt av mange makthavere for å skremme eller knuse sine motstandere, eller for å kunne dømme dem som vanlige forbrytere etter at man har tvunget dem til å skrive under en tilståelse (f.eks. i Usbekistan).
Mange steder i verden er statlige sikkerhetstjenester spesielt notoriske i sin bruk av tortur i kamp mot politisk motstand eller «terrorisme». Det er ingen som tror at tortur er et spesielt effektivt for å forhindre terror, men den er nyttig for å tvinge mistenkte til å bekrefte påstander og på den måten kunne vise til kjappe resultater.
Det hører med i bildet at det ofte ikke er de personene man er ute etter selv som blir torturert. Mange politiske aktivister vil være villige til å dø under tortur før de skriver under en tilståelse, men de vil fort bryte sammen hvis man isteden torturerer barna deres.
Hvor effektiv er tortur for å skaffe informasjon, for eksempel fra en mistenkt terrorist?
Tortur har aldri vært effektivt som middel for å finne ut sannheten, hverken i middelalderen eller i dag. Troen på at man skal kunne avverge terrorangrep eller finne ut hvor en kriminell gjeng skjuler seg er totalt feilslått. Den viktigste oppgaven for torturisten har alltid vært, og er fortsatt, å skaffe en tilståelse eller å få en bekreftelse av det myndighetene tror de allerede vet eller vil sette frem som sannhet.
Hvis overgrepet blir utført av en privatperson, kan det kalles tortur?
I allmenn språkbruk snakker man gjerne også om tortur hvis en privatperson påfører en annen lidelser med hensikt. Men begrepet tortur i juridisk betydning (både i internasjonal rett og i norsk straffelov) betegner en handling der staten er innblandet.
Men en stat som lar være å beskytte enkeltmennesker mot alvorlige overgrep, kan også bryte torturforbudet.
Er det virkelig så farlig hvis en forbryter får litt bank? Og hva med ekstremister som selv bare spytter på menneskerettighetene?
Det er hele kjernen i menneskerettighetene at de må gjelde for alle - uten unntak og til enhver tid. Tillater vi at noen unntas på grunn av hvem de er, hva de tror på eller hva de har gjort, er vi med på å undergrave hele systemet som beskytter oss alle. Tortur er alltid og under alle omstendigheter forbudt. Så lenge FN og den internasjonale rettsorden eksisterer har verken en enkelt politimann, en statsleder eller et parlament, myndighet til å sette dette prinsippet til side.
Er tortur først og fremst et problem i land med autoritære styresett?
Hvis det ikke finnes en fungerende rettsstat, uavhengige domstoler og fungerende demokratisk kontroll (inkludert fri presse) i et land, vil faren for tortur også være spesielt stor. Men den såkalte krigen mot terror har lært oss at det ikke skal så mye til for å få flertallet i samfunnet til å godta tortur også i stater der alt dette er på plass, hvis styresmaktene klarer å overbevise sine borgere om at de trenger friere tøyler for å ivareta deres sikkerhet.
I løpet av de siste fem årene har Amnesty International rapportert om tortur eller annen mishandling i 141 land, fra alle verdensdeler. Mens det i noen av disse landene dreier seg om isolerte og eksepsjonelle tilfeller, er torturen i andre land systemisk og omfattende. Dette gir oss et innblikk i omfanget av problemet, men gjenspeiler på ingen måte det fulle omfanget av tortur i verden.
Anestys dokumentasjon og etterforskning avslører at tortur fortsatt blir omfattende brukt over hele verden.
Hva er de viktigste årsakene til at noen blir torturert?
Et vanlig torturscenario er at politiet arresterer noen i sammenheng med en mistenkt straffbar handling og så prøver å avkorte etterforskningen ved å banke en tilståelse ut av vedkommende. Dette kan f.eks. skje fordi staten ikke vil blande seg inn i det politiet gjør så lenge de leverer «resultater» (som for eksempel i Mexico eller Filippinene) eller fordi regjeringen ikke har kontroll over sikkerhetsapparatet (f.eks. i Nigeria).
Tortur brukes også aktivt av mange makthavere for å skremme eller knuse sine motstandere, eller for å kunne dømme dem som vanlige forbrytere etter at man har tvunget dem til å skrive under en tilståelse (f.eks. i Usbekistan).
Mange steder i verden er statlige sikkerhetstjenester spesielt notoriske i sin bruk av tortur i kamp mot politisk motstand eller «terrorisme». Det er ingen som tror at tortur er et spesielt effektivt for å forhindre terror, men den er nyttig for å tvinge mistenkte til å bekrefte påstander og på den måten kunne vise til kjappe resultater.
Det hører med i bildet at det ofte ikke er de personene man er ute etter selv som blir torturert. Mange politiske aktivister vil være villige til å dø under tortur før de skriver under en tilståelse, men de vil fort bryte sammen hvis man isteden torturerer barna deres.
Hvor effektiv er tortur for å skaffe informasjon, for eksempel fra en mistenkt terrorist?
Tortur har aldri vært effektivt som middel for å finne ut sannheten, hverken i middelalderen eller i dag. Troen på at man skal kunne avverge terrorangrep eller finne ut hvor en kriminell gjeng skjuler seg er totalt feilslått. Den viktigste oppgaven for torturisten har alltid vært, og er fortsatt, å skaffe en tilståelse eller å få en bekreftelse av det myndighetene tror de allerede vet eller vil sette frem som sannhet.
Hvis overgrepet blir utført av en privatperson, kan det kalles tortur?
I allmenn språkbruk snakker man gjerne også om tortur hvis en privatperson påfører en annen lidelser med hensikt. Men begrepet tortur i juridisk betydning (både i internasjonal rett og i norsk straffelov) betegner en handling der staten er innblandet.
Men en stat som lar være å beskytte enkeltmennesker mot alvorlige overgrep, kan også bryte torturforbudet.
Er det virkelig så farlig hvis en forbryter får litt bank? Og hva med ekstremister som selv bare spytter på menneskerettighetene?
Det er hele kjernen i menneskerettighetene at de må gjelde for alle - uten unntak og til enhver tid. Tillater vi at noen unntas på grunn av hvem de er, hva de tror på eller hva de har gjort, er vi med på å undergrave hele systemet som beskytter oss alle. Tortur er alltid og under alle omstendigheter forbudt. Så lenge FN og den internasjonale rettsorden eksisterer har verken en enkelt politimann, en statsleder eller et parlament, myndighet til å sette dette prinsippet til side.
Er tortur først og fremst et problem i land med autoritære styresett?
Hvis det ikke finnes en fungerende rettsstat, uavhengige domstoler og fungerende demokratisk kontroll (inkludert fri presse) i et land, vil faren for tortur også være spesielt stor. Men den såkalte krigen mot terror har lært oss at det ikke skal så mye til for å få flertallet i samfunnet til å godta tortur også i stater der alt dette er på plass, hvis styresmaktene klarer å overbevise sine borgere om at de trenger friere tøyler for å ivareta deres sikkerhet.
Dette gjelder spesielt når torturen tilsynelatende bare rammer «de andre», fremmede eller personer fra religiøse, etniske eller sosiale minoriteter. Et samfunn som godtar tortur, uansett mot hvem, går i praksis med på å ofre sin egen sikkerhet.
Er det overhode mulig for en stat å forhindre all tortur?
Det vil aldri være mulig å utelukke fullstendig at en enkel tjenestemann begår et overgrep mot noen som er anholdt. Men bare gjennom å få på plass enkle, egentlig helt selvfølgelige virkemidler, kan faren for tortur bli betydelig redusert. Ifølge FNs torturkonvensjon skal alle som blir arrestert få mulighet til å informere sine pårørende, adgang til advokater og leger, og de skal uten forsinkelse stilles for en dommer som skal avgjøre om de kan holdes i varetekt. Domstolene skal ikke godta tilståelser eller andre bevis som er tvunget frem under tortur. Alle påstander om tortur skal granskes umiddelbart og grundig, og de som er skyldig i tortur skal straffes.
Gjennom slike og lignende tiltak blir det ikke bare vanskeligere å utføre tortur uten å risikere straff, staten sender også et klart signal om at tortur ikke er akseptabelt. Det er få tjenestemenn som vil begå torturhandlinger hvis de ikke føler at deres overordnede godtar eller til og med ønsker den.
Forekommer tortur bare i fengsler?
Nei, tortur kan forekomme på mange forskjellige steder. På helseanstalter, pleiehjem, barnevernsinstitusjoner, skoler, på gaten eller i private hjem. Amnestys kampanje fokuserer imidlertid på tortur i fengsel og arrest.
Forekommer tortur i Norge?
I Norge er det liten aksept for mishandling av fanger i fengsel eller varetekt, og det er lenge siden Amnesty har tatt opp et tilfelle av tortur i Norge. Men Norge har en del utfordringer blant annet med forholdsvis mye bruk av varetekt og isolasjon, dårlig ivaretakelse av psykisk syke i fengsler og at anholdte må tilbringe altfor lang tid på glattcelle. Alt dette er også i konflikt med internasjonale regler som skal forhindre tortur, og norske myndigheter bør gjøre en større innsats for å rydde opp.
Norge tar heller ikke godt nok vare på flyktninger eller asylsøkere som har både fysiske og psykiske lidelser som følge av tortur.
Det er også mye diskusjon rundt mulige menneskerettighetsbrudd i det statlige helsesystemet i Norge, og en del organisasjoner kritiserer den norske staten for at terskelen for tvangsbruk i psykiatri er altfor lav i henhold til internasjonal rett. Men dette er ikke et område Amnesty har kompetanse på, så Amnesty vil verken bekrefte eller avkrefte dette.
AMNESTYS KAMPANJE
Hva er fokus og mål med kampanjen Stopp tortur?
Kampanjen Stopp tortur fokuserer på tortur og annen mishandling utført av statlige tjenestemenn under alle former for forvaring.
Tortur kan stoppes gjennom effektive sikringstiltak. Amnesty krever at alle regjeringer får på plass og praktiserer slike beskyttelsesmekanismer mot tortur. Amnesty mener dette er nøkkelen til løsning.
Vi må gripe inn i de nasjonale systemene som ikke klarer å beskytte enkeltpersoner fra tortur og annen mishandling. Vi har identifisert fem land i fokus, hvor aktivister fra hele verden kan komme sammen og kreve endring. Disse fem landene er Marokko, Nigeria, Usbekistan, Filippinene og Mexico.
Arbeidet med enkeltpersoner som er i fare for tortur eller som har vært ofre for tortur står sentralt i kampanjen. Vi vil bruke vårt verdensomspennende aksjonsnettverk for å reagere raskt og å beskytte folk fra tortur.
Vi oppnår resultater når vi er mange som tar urettferdighet personlig. Du kan være med og stoppe tortur ved å signere en av våre aksjoner eller bli SMS-aktivist.
Se kampanjesiden Stopp tortur - gå imellom
Hvis Stopp tortur er en global kampanje, hvorfor fokuserer Amnesty da på bare fem land?
De fem landene Stopp tortur fokuserer på, Mexico, Marokko, Nigeria, Filippinene og Usbekistan, spiller hver på sin måte en nøkkelrolle i den globale kampen mot tortur. I alle disse landene er det store utfordringer fordi myndighetene lar være å bruke grunnleggende rettsstatlige virkemidler som forhindrer tortur.
Er det overhode mulig for en stat å forhindre all tortur?
Det vil aldri være mulig å utelukke fullstendig at en enkel tjenestemann begår et overgrep mot noen som er anholdt. Men bare gjennom å få på plass enkle, egentlig helt selvfølgelige virkemidler, kan faren for tortur bli betydelig redusert. Ifølge FNs torturkonvensjon skal alle som blir arrestert få mulighet til å informere sine pårørende, adgang til advokater og leger, og de skal uten forsinkelse stilles for en dommer som skal avgjøre om de kan holdes i varetekt. Domstolene skal ikke godta tilståelser eller andre bevis som er tvunget frem under tortur. Alle påstander om tortur skal granskes umiddelbart og grundig, og de som er skyldig i tortur skal straffes.
Gjennom slike og lignende tiltak blir det ikke bare vanskeligere å utføre tortur uten å risikere straff, staten sender også et klart signal om at tortur ikke er akseptabelt. Det er få tjenestemenn som vil begå torturhandlinger hvis de ikke føler at deres overordnede godtar eller til og med ønsker den.
Forekommer tortur bare i fengsler?
Nei, tortur kan forekomme på mange forskjellige steder. På helseanstalter, pleiehjem, barnevernsinstitusjoner, skoler, på gaten eller i private hjem. Amnestys kampanje fokuserer imidlertid på tortur i fengsel og arrest.
Forekommer tortur i Norge?
I Norge er det liten aksept for mishandling av fanger i fengsel eller varetekt, og det er lenge siden Amnesty har tatt opp et tilfelle av tortur i Norge. Men Norge har en del utfordringer blant annet med forholdsvis mye bruk av varetekt og isolasjon, dårlig ivaretakelse av psykisk syke i fengsler og at anholdte må tilbringe altfor lang tid på glattcelle. Alt dette er også i konflikt med internasjonale regler som skal forhindre tortur, og norske myndigheter bør gjøre en større innsats for å rydde opp.
Norge tar heller ikke godt nok vare på flyktninger eller asylsøkere som har både fysiske og psykiske lidelser som følge av tortur.
Det er også mye diskusjon rundt mulige menneskerettighetsbrudd i det statlige helsesystemet i Norge, og en del organisasjoner kritiserer den norske staten for at terskelen for tvangsbruk i psykiatri er altfor lav i henhold til internasjonal rett. Men dette er ikke et område Amnesty har kompetanse på, så Amnesty vil verken bekrefte eller avkrefte dette.
AMNESTYS KAMPANJE
Hva er fokus og mål med kampanjen Stopp tortur?
Kampanjen Stopp tortur fokuserer på tortur og annen mishandling utført av statlige tjenestemenn under alle former for forvaring.
Tortur kan stoppes gjennom effektive sikringstiltak. Amnesty krever at alle regjeringer får på plass og praktiserer slike beskyttelsesmekanismer mot tortur. Amnesty mener dette er nøkkelen til løsning.
Vi må gripe inn i de nasjonale systemene som ikke klarer å beskytte enkeltpersoner fra tortur og annen mishandling. Vi har identifisert fem land i fokus, hvor aktivister fra hele verden kan komme sammen og kreve endring. Disse fem landene er Marokko, Nigeria, Usbekistan, Filippinene og Mexico.
Arbeidet med enkeltpersoner som er i fare for tortur eller som har vært ofre for tortur står sentralt i kampanjen. Vi vil bruke vårt verdensomspennende aksjonsnettverk for å reagere raskt og å beskytte folk fra tortur.
Vi oppnår resultater når vi er mange som tar urettferdighet personlig. Du kan være med og stoppe tortur ved å signere en av våre aksjoner eller bli SMS-aktivist.
Se kampanjesiden Stopp tortur - gå imellom
Hvis Stopp tortur er en global kampanje, hvorfor fokuserer Amnesty da på bare fem land?
De fem landene Stopp tortur fokuserer på, Mexico, Marokko, Nigeria, Filippinene og Usbekistan, spiller hver på sin måte en nøkkelrolle i den globale kampen mot tortur. I alle disse landene er det store utfordringer fordi myndighetene lar være å bruke grunnleggende rettsstatlige virkemidler som forhindrer tortur.
Når det er sagt, ser vi også i alle disse landene reelle muligheter til å oppnå betydelige forbedringer innen noen få år, og hvis vi får det til kan dette vise vei for lignende forandringer i mange andre land. Alle disse landene spiller en viktig rolle i sin region, og de er alle i tett kontakt med resten av verden slik at det er en god mulighet for Amnestys medlemmer og støttespillere å påvirke dem gjennom sitt engasjement.
Kampanjen Stopp tortur dreier seg heller ikke bare om disse fem landene. Den vil også påvirke pågående internasjonale prosesser for å forbedre vernet mot tortur og oppfordre stater til å realisere kravene i FNs torturkonvensjon. Ikke minst vil Amnesty drive menneskerettighetsundervisning over hele verden for å øke oppslutningen om det universelle prinsippet om at tortur aldri må godtas.
Kampanjen Stopp tortur dreier seg heller ikke bare om disse fem landene. Den vil også påvirke pågående internasjonale prosesser for å forbedre vernet mot tortur og oppfordre stater til å realisere kravene i FNs torturkonvensjon. Ikke minst vil Amnesty drive menneskerettighetsundervisning over hele verden for å øke oppslutningen om det universelle prinsippet om at tortur aldri må godtas.
Amnestys rapport refererer til at 141 land bruker tortur. Hvorfor finnes det ingen oversikt over hvilke land dette er?
Listen over land er ikke offentlig, fordi det ikke er en uttømmende liste. Den refererer til land der Amnesty har dokumentert bruk av tortur, men høyst sannsynlig er listen lengre. Ved å publisere den, risikerer vi å bli oppfattet som om vi "renvasker" de statene som ikke står på listen.
Fant du ikke det du lette etter? Eller har du andre spørsmål?
Ta kontakt med kampanjeleder Nina Langslet.
Kampanjesiden
Les mer og aksjoner for å stanse tortur
Visste du at...
Amnestys global undersøkelse om holdninger til tortur viser at halvparten av 21.000 spurte i 21 land var redd for å bli utsatt for tortur dersom de ble arrestert.
Se undersøkelsen her
Amnestys global undersøkelse om holdninger til tortur viser at halvparten av 21.000 spurte i 21 land var redd for å bli utsatt for tortur dersom de ble arrestert.
Se undersøkelsen her