FN om menneskerettighetsforkjempere: Sterk og viktig resolusjon

Resolusjonen er en stor seier for menneskerettighetsarbeid verden over, og utenriksminister Børge Brende sier til Regjeringen.no at han er glad for at 60 av FNs medlemsland stilte seg bak resolusjonen. Men han finner det urovekkende at det kom over 30 motforslag som et forsøk på å få forslaget vingeklippet.

Resolusjonen gjelder både enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som bruker grunnleggende friheter, som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, til å fremme menneskerettigheter. Den oppfordrer alle FNs medlemsland til å beskytte menneskerettighetsforkjempere, og også til å etterforske trusler og angrep mot de som engasjerer seg i slike spørsmål.

Norge i spissen
– Den norske delegasjonen og forhandlingsleder Geir Sjøberg skal ha stor ros for å ha gjort et strålende arbeid for å sikre at resolusjonen om menneskerettighetsforkjempere ble vedtatt av FNs menneskerettighetsråd 26. mars i år. Russland, i tett samarbeid med Kina, lyktes ikke i å torpedere resolusjonen med sine 30 endringsforslag som alle ble nedstemt. Det er rett og slett veldig godt jobba av den norske delegasjonen som har bygget allianser på tvers av alle verdensdeler, sier politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal.

En del av resolusjonen snakker til næringslivet og gir veiledning til hvordan de kan bidra til å ivareta menneskerettighetene, for eksempel overfor minoritetsgrupper.

– Med denne resolusjonen gir det internasjonale samfunn anerkjennelse til miljøaktivister, de som kjemper for landrettigheter, urfolks rettigheter, retten til informasjon og ytringsfrihet. Dette er viktig for at menneskerettighetsforkjempere kan ha aktiv deltagelse i FNs arbeid for bærekraftig utvikling, sier Børge Brende til Regjeringen.no.

Beate Ekeløve-Slydal er enig.

– Stilt overfor sterke næringslivinteresser, frontet av multinasjonale selskaper i samarbeid med mer eller mindre korrupte og undertrykkende regimer, er særlig urfolk og minoriteter og de som støtter deres sak i en utsatt posisjon. Resolusjonen er derfor intet mindre enn et nybrottsarbeid som løfter frem og understreker rettighetene til menneskerettighetsforkjempere som arbeider for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Ekeløve-Slydal håper at resolusjonen bare er starten.

– Nå som resolusjonen er vedtatt gjenstår det viktige arbeidet med å sørge for at dette virkelig blir et verktøy som skal bety noe i praksis og gjøre en forskjell for de mange som står opp for menneskerettighetene og mot aktører som bryter menneskerettighetene og ødelegger miljøet. Ingen skal måtte gjøre dette med liv og helse som innsats. Det må både myndigheter, næringsliv og organisasjoner, inkludert Amnesty, bidra til, avslutter Ekeløve-Slydal.

Les om resolusjonen lagt fram i høst her.

Les hele resolusjonen her.