Norge: Stopp voldtekt!
Nesten hver tiende kvinne i Norge har vært utsatt for voldtekt - halvparten før de fylte 18 år. Det må vi ta på alvor.
Publisert:
4. Mar 2015, kl. 17:03
|
Sist oppdatert:
29. Mar 2017, kl. 09:28
På den internasjonale kvinnedagen 8. mars skal vi ha et særlig fokus på voldtekt.
Det er Miriam Langmoen som forteller dette. I en kronikk som sto på trykk i Aftenposten i februar beskriver hun hvordan hun ble tvunget til å ha sex med en som ikke tok nei for et nei. Som hun skriver: En kjernekar på alle måter, bortsett fra den viktigste.
Ifølge norsk lov er det ikke voldtekt dersom overgriperen ikke bruker vold eller trusler for å tiltvinge seg sex.
Amnesty mener at nei er nei, og skal respekteres – uansett.
I Norge er det juridisk sett bare voldtekt når det kan bevises bruk av vold eller truende atferd, eller når offeret er bevisstløst på grunn av rus eller søvn. Det holder ikke å bevise at offeret ikke samtykket til den seksuelle omgangen. Det er dessverre ikke nok å si nei.
Amnesty har i flere år påpekt at voldtektsbestemmelsen i straffeloven ikke er i overensstemmelse med internasjonal rett. Både FNs kvinnekomité og FNs komité mot tortur har sagt at voldtekt er seksuell omgang uten samtykke, og har oppfordret norske myndigheter til å endre loven.
En samtykkebestemmelse legger et større ansvar på at den som tar initiativ til sex må forvisse seg om at det faktisk foreligger et samtykke. Dette vil være i samsvar med den allmenne rettsfølelsen i befolkningen. Det viser en spørreundersøkelse Amnesty foretok for to år siden.
Det vil gi dem som er utsatt for voldtekt en bedre rettstrygghet, og samtidig gi et viktig signal i det forebyggende og holdningsskapende arbeidet mot voldtekt.
I 2013 la den rødgrønne regjeringen fram et forslag om å innføre en bestemmelse i straffeloven som ville gjøre det straffbart å ha seksuell omgang uten samtykke. Et nei skulle være nei også i lovens forstand, uttalte daværende justisminister Grete Faremo (Ap). Men ingenting har skjedd etter at Høyre-Frp-regjeringen tok over høsten 2013.
Amnesty krever at myndighetene må endre voldtektsbestemmelsen i straffeloven slik at voldtekt defineres som seksuell omgang uten oppriktig samtykke.
Krev at loven endres, og signér brevet til justisminister Anders Anundsen her!
- Jeg lå ved siden av ham, hadde ryggen snudd mot ham og krøllet meg sammen. Jeg ligger ved siden av en fysisk sterk mann som ignorerer mine ønsker og tar seg til rette på kroppen min, tenkte jeg. Jeg må ikke gjøre ham sint. Jeg må ikke sette meg selv i fare.
Jeg skrek ikke, slo ikke, prøvde ikke å stikke av fra mannen som allerede hadde krenket meg. Så dette var ikke en ordentlig voldtekt.
Det er Miriam Langmoen som forteller dette. I en kronikk som sto på trykk i Aftenposten i februar beskriver hun hvordan hun ble tvunget til å ha sex med en som ikke tok nei for et nei. Som hun skriver: En kjernekar på alle måter, bortsett fra den viktigste.
Når et nei ikke er nok
Ifølge norsk lov er det ikke voldtekt dersom overgriperen ikke bruker vold eller trusler for å tiltvinge seg sex.
Amnesty mener at nei er nei, og skal respekteres – uansett.
I Norge er det juridisk sett bare voldtekt når det kan bevises bruk av vold eller truende atferd, eller når offeret er bevisstløst på grunn av rus eller søvn. Det holder ikke å bevise at offeret ikke samtykket til den seksuelle omgangen. Det er dessverre ikke nok å si nei.
Amnesty har i flere år påpekt at voldtektsbestemmelsen i straffeloven ikke er i overensstemmelse med internasjonal rett. Både FNs kvinnekomité og FNs komité mot tortur har sagt at voldtekt er seksuell omgang uten samtykke, og har oppfordret norske myndigheter til å endre loven.
Den som tar initiativet har ansvaret
En samtykkebestemmelse legger et større ansvar på at den som tar initiativ til sex må forvisse seg om at det faktisk foreligger et samtykke. Dette vil være i samsvar med den allmenne rettsfølelsen i befolkningen. Det viser en spørreundersøkelse Amnesty foretok for to år siden.
Det vil gi dem som er utsatt for voldtekt en bedre rettstrygghet, og samtidig gi et viktig signal i det forebyggende og holdningsskapende arbeidet mot voldtekt.
Lovendring i skuffen
I 2013 la den rødgrønne regjeringen fram et forslag om å innføre en bestemmelse i straffeloven som ville gjøre det straffbart å ha seksuell omgang uten samtykke. Et nei skulle være nei også i lovens forstand, uttalte daværende justisminister Grete Faremo (Ap). Men ingenting har skjedd etter at Høyre-Frp-regjeringen tok over høsten 2013.
Amnesty krever at myndighetene må endre voldtektsbestemmelsen i straffeloven slik at voldtekt defineres som seksuell omgang uten oppriktig samtykke.
Krev at loven endres, og signér brevet til justisminister Anders Anundsen her!