Norge i årsrapporten 2014/2015: Straffefrihet for voldtekt og diskriminering av transpersoner

Voldtekt, transpersoners kår og håndteringen av asylbarna er blant temaene i kapittelet om Norge i Amnesty Internationals årsrapport for 2014.
Publisert: 25. Feb 2015, kl. 01:01 | Sist oppdatert: 25. Feb 2015, kl. 09:50
Transpersoner som ønsker å endre juridisk kjønn møter fortsatt mange utfordringer, og straffefrihet for voldtekt og seksuelle overgrep fortsetter å være normen i Norge. Det skriver Amnesty International i sin årsrapport for 2014.

For å få endret juridiske kjønn her til lands må transpersoner få en psykiatrisk diagnose, gjennomgå obligatorisk hormonbehandling og foreta en kjønnskorrigerende operasjon – som blant annet innebærer irreversibel sterilisering.
– Uten tilgang på en enkel og åpen mekanisme for å endre juridisk kjønn opplever mange transpersoner store utfordringer i hverdagen. Det kan være ubehageligheter som å bli spurt om du virkelig er deg når du skal hente pakker på posten eller låne en bok på biblioteket. Ikke minst kan du oppleve en omfattende diskriminering når du skal søke jobb, skole eller skaffe deg bolig, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International Norge.
Helsedirektoratet etablerte i desember 2013 en ekspertgruppe som skal utvikle anbefalinger hva gjelder juridisk kjønn og helsetjenester for transpersoner. Gruppen består av helsepersonell, juridiske eksperter og representanter fra organisasjoner for transpersoner. Om få dager skal resultatet være klart.
– Sosial utestenging
I mars i fjor søkte John Jeanette Solstad Remø Helse- og omsorgs departementet om å få endre juridisk kjønn. Søknaden ble avvist. I september konstaterte Likestillings- og diskrimineringsombudet at Norges krav om diagnose, hormonbehandling og kjønnsbekreftende operasjon er diskriminerende, og et brudd på diskrimineringsloven når det gjelder kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
– Manglende mulighet til endring av juridisk kjønn er en form for diskriminering, i strid med både norsk lov og internasjonal rett. Det bidrar til sosial utestengning av transpersoner, og kan være en av årsakene til at mange transpersoner sliter psykisk, sier Kaatee.
En av ti kvinner voldtatt
Den første nasjonale undersøkelsen om utbredelsen av voldtekt og seksuelle overgrep bekreftet at voldtekt er utbredt og en kjønnet kriminalitet. Nesten én av ti kvinner rapporterte at de hadde blitt voldtatt. Halvparten av ofrene var utsatt for voldtekt før de fylte 18 år.

Les mer: Et resultat av Amnestys arbeid
– Norske myndigheter overlater det forebyggende arbeidet mot seksuelle overgrep og voldtekt til frivillige organisasjoner. Dermed blir det tilfeldig og lite systematisk. Når det forebyggende arbeidet er dårlig bidrar det også til fortielse og tabuisering, sier Kaatee.
– Politiet bruker for lang tid
En av tre ofre hadde aldri fortalt noen om overgrepet, og bare en av ti voldtekter ble anmeldt til politiet.
Tall fra politiet indikerer at åtte av ti anmeldte voldtektssaker ble henlagt i løpet av ulike stadier i prosessen.
– Riksadvokaten i Norge har påpekt at etterforskning i mange voldtektssaker er preget av lang tidsbruk og mangel på fremdrift. Halvparten av kvinnene som har anmeldt voldtekt mener at politiet ikke har etterforsket saken. Når saken kommer til retten konkluderer retten i en god del tilfeller at politiet har brukt for lang tid på etterforskningen. På grunn av dette kan tiltalte rimelig nok få strafferabatt, men det finnes ingen tilsvarende garantier som kommer ofrene til gode, sier Patricia Kaate.
Amnestys politiske rådgiver påpeker også at hjelpetilbudet for ofre for overgrep er svært varierende.
– I større fylker kan det være et godt fungerende voldtektsmottak, men på mindre plasser er tilbudet til voldsutsatte kvinner ofte altfor dårlig, sier hun.
Flyktninger og asylsøkere
Amnestys årsrapport trekker også frem problemer når det kommer til flyktninger og asylsøkere. I oktober 2013 annonserte regjeringen amnesti til opptil 578 mindreårige barn av asylsøkere som hadde fått endelig avslag og som hadde vært i landet i over tre år.
Frivillige organisasjoner kritiserte regjeringens begrensning med kun å la amnestiet gjelde barn fra land som Norge har en returavtale med. De argumenterte med at et slikt vilkårlig kriteriet var diskriminerende og undergravde prinsippet om barnets beste.
I april sa justisministeren offentlig at amnestiet i praksis kun kom til å omfatte 130 av de 578 barna. I et nytt konsultasjonsdokument utstedt i juni, foreslo justisdepartementet ytterligere skjerpede vilkår.
- Regjeringens håndtering av saken er dårlig politisk håndtverk, og en uakseptabel systematisk diskriminering av lengeværende barn i samme situasjon der prinsippet om barnets beste settes til side, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty i Norge.
18. desember sa Utlendingsnemnda at de stanset alle tvangsreturer av og opphevet pålegget om frivillig retur for alle usbekiske asylsøkere, med endelig avslag, som skulle til Usbekistan.
Internasjonal rett
Anken til en 47-åring fra Rwanda, som ble dømt for drap under folkemordet i 1994, var ikke behandlet ved utgangen av året, skrives det i årsrapporten.
Oslo tingrett dømte mannen til 21 års fengsel 14. februar 2013. Han ble dømt for drap under særlig skjerpende omstendigheter, men ikke for folkemord siden paragrafen i straffeloven som omhandler dette ikke trådte i kraft før 2008, og ikke har tilbakevirkende kraft.
Forebyggingsenhet mot tortur
Etter at Norge ratifiserte tilleggsprotokollen til FNs konvensjon mot tortur i 2013 ble Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse etablert og fullt operativ i april 2014. Forebyggingsenheten har et rådgivende utvalg bestående av representanter fra Nasjonalinstitusjonen for menneskerettigheter, andre Ombudspersoner og det sivile samfunn.


LES MER:

Les mer på amnesty.no