Sterk oppfordring til verdenssamfunnet: - Ta ti prosent av Syrias flyktninger!
Den syriske flyktningkrisen får katastrofale konsekvenser dersom ikke resten av verden er villig til å stå sammen med Syrias naboland og dele ansvaret for flyktningene, advarer Amnesty.
Publisert:
4. des 2014, kl. 15:03
|
Sist oppdatert:
5. des 2014, kl. 10:22
I forkant av en internasjonal FN-konferanse for gjenbosetting av de syriske flyktningene, lanserer Amnesty i dag en ny rapport.
Rapporten Left out in the Cold: Syrian refugees abandoned by the international community trekker fram det mikroskopiske tallet på gjenbosetting av syriske flyktninger som det internasjonale samfunnet har lovet overfor FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR).
I dag står fem av Syrias naboland alene om å ta vare på rundt 3,8 millioner flyktninger fra Syria, som utgjør 95% av de syriske flyktningene. Kun 1,7 prosent av de syriske flyktningene har fått beskyttelse andre steder i verden.
Gulf-statene, som inkluderer noen av verdens rikeste land, har ikke tilbudt opphold til en eneste syrisk flyktning. Det samme gjelder Russland og Kina. Bortsett fra Tyskland, har resten av EU-landene tilbudt seg å gjenbosette skarve 0,17 prosent av flyktningene.
Sterk kontrast
- Det lille antallet som verden har tilbudt seg å ta i mot står i sterk kontrast til de 380 000 personene som FNs høykommissær for flyktninger har identifisert som personer med spesielt behov for beskyttelse. Dette underskuddet er rett og slett sjokkerende, sier Sherif Elsayed-Ali, leder for arbeidet med flyktninger og migranter i Amnesty International.
Den 9. desember arrangerer UNHCR en konferanse i Genève for å få flere land til å ta imot flere syriske flyktninger.
De 380 000 flyktningene som UNHCR mener må gjenbosettes utgjør 10% av det totale antallet av syriske flyktninger som befinner seg i Syrias naboland.
Amnesty krever at minst fem prosent av disse bør gjenbosettes innen utgangen av 2015. Deretter at nye fem prosent gjenbosettes i løpet av 2016. Det ville dekke de som UNHCR har identifisert som personer med spesielle behov for beskyttelse. Flyktninger med gjenbosettingsbehov inkluderer torturoverlevere, enslige mindreårige og personer med alvorlige helseplager.
- Dersom et lite land med svak økonomi og stor gjeld, som Libanon, kan huse et antall personer som tilsvare en fjerdedel av landets befolkning, kan andre land gjøre mer for å hjelpe, sier Sherif Elsayed-Ali.
Kan ikke betale seg ut
Mens noen av verdens rikere land, inkludert USA, Storbritannia, Kuwait og Norge har kommet med sjenerøse økonomiske bidrag til FNs humanitære operasjoner, er dette alene ikke nok.
- Rike land kan ikke bare lette sin samvittighet med utbetalinger og deretter vaske hendene sine, sier Sherif Elsayed-Ali og fortsetter:
- Vi ser ingen ende på konflikten i Syria, og ingen mulighet for flyktninger til å returnere til Syria med det første. Derfor er gjenbosetting helt avgjørende for å hjelpe de mest sårbare og for å lette trykket for nabolandene.
Fatale konsekvenser
Den manglende støtten fra det internasjonale samfunnet har hatt katastrofale konsekvenser for de fem nabolandene Tyrkia, Libanon, Jordan, Irak og Egypt som huser 95 prosent av flyktningene. Landene kneler økonomisk og frykter et sammenbrudd i landenes infrastruktur, mange av flyktningene er helt overlatt til seg selv.
Tyrkia, Libanon og Jordan har innført strenge restriksjoner for nye flyktninger som krysser grensene de siste månedene. Som konsekvens fanges mange flyktninger inne i Syria og er svært utsatt for overgrep av syriske regjeringsstyrker eller grupper som kaller seg Den islamske stat (IS).
Flyktningkrisen truer med å ytterligere destabilisere en allerede skjør region.
Det totale antallet flyktninger fra Syria som har ankommet Europa de siste tre årene er omtrent 150.000. Dette er grovt regnet det samme antallet som krysset grensen til Tyrkia i løpet av en uke i september 2014 i forbindelse med IS' erobring av den syriske byen Kobani.
Norge må lytte til kommunene
Norge har sagt seg villig til å ta imot 1500 syriske flyktninger. Det utgjør 0,026 prosent av antallet flyktninger som befinner seg i Syrias naboland. Både kommuner og representanter for norsk helsevesen har gitt klart uttrykk for at vi har kapasitet til å ta imot langt flere, inkludert syke og skadede.
- Vi oppfordrer norske myndigheter til å ta et imot flere syriske flyktninger og ikke underby den viljen og ansvaret som våre kommuner og helsevesen uttrykker, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International i Norge.
Ina Tin, seniorrådgiver i Amnesty i Norge har møtt syriske flyktninger i Libanon og Jordan. Hun er bidragsyter til denne rapporten.
Hun er tilgjengelig for intervjuer. Ta kontakt med Amnestys kommunikasjonsrådgiver Lene Christensen.
Møt noen av de Ina har snakket med:
Tre år på venterommet - om å bo på 9 kvadratmeter med en autistisk sønn
Ali og puslespillet om Syria - aktivistene blant flyktningene fra Syria som hjelper barn i flyktningleirene.
Rapporten Left out in the Cold: Syrian refugees abandoned by the international community trekker fram det mikroskopiske tallet på gjenbosetting av syriske flyktninger som det internasjonale samfunnet har lovet overfor FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR).
I dag står fem av Syrias naboland alene om å ta vare på rundt 3,8 millioner flyktninger fra Syria, som utgjør 95% av de syriske flyktningene. Kun 1,7 prosent av de syriske flyktningene har fått beskyttelse andre steder i verden.
Gulf-statene, som inkluderer noen av verdens rikeste land, har ikke tilbudt opphold til en eneste syrisk flyktning. Det samme gjelder Russland og Kina. Bortsett fra Tyskland, har resten av EU-landene tilbudt seg å gjenbosette skarve 0,17 prosent av flyktningene.
Sterk kontrast
- Det lille antallet som verden har tilbudt seg å ta i mot står i sterk kontrast til de 380 000 personene som FNs høykommissær for flyktninger har identifisert som personer med spesielt behov for beskyttelse. Dette underskuddet er rett og slett sjokkerende, sier Sherif Elsayed-Ali, leder for arbeidet med flyktninger og migranter i Amnesty International.
Den 9. desember arrangerer UNHCR en konferanse i Genève for å få flere land til å ta imot flere syriske flyktninger.
De 380 000 flyktningene som UNHCR mener må gjenbosettes utgjør 10% av det totale antallet av syriske flyktninger som befinner seg i Syrias naboland.
Amnesty krever at minst fem prosent av disse bør gjenbosettes innen utgangen av 2015. Deretter at nye fem prosent gjenbosettes i løpet av 2016. Det ville dekke de som UNHCR har identifisert som personer med spesielle behov for beskyttelse. Flyktninger med gjenbosettingsbehov inkluderer torturoverlevere, enslige mindreårige og personer med alvorlige helseplager.
- Dersom et lite land med svak økonomi og stor gjeld, som Libanon, kan huse et antall personer som tilsvare en fjerdedel av landets befolkning, kan andre land gjøre mer for å hjelpe, sier Sherif Elsayed-Ali.
Kan ikke betale seg ut
Mens noen av verdens rikere land, inkludert USA, Storbritannia, Kuwait og Norge har kommet med sjenerøse økonomiske bidrag til FNs humanitære operasjoner, er dette alene ikke nok.
- Rike land kan ikke bare lette sin samvittighet med utbetalinger og deretter vaske hendene sine, sier Sherif Elsayed-Ali og fortsetter:
- Vi ser ingen ende på konflikten i Syria, og ingen mulighet for flyktninger til å returnere til Syria med det første. Derfor er gjenbosetting helt avgjørende for å hjelpe de mest sårbare og for å lette trykket for nabolandene.
Fatale konsekvenser
Den manglende støtten fra det internasjonale samfunnet har hatt katastrofale konsekvenser for de fem nabolandene Tyrkia, Libanon, Jordan, Irak og Egypt som huser 95 prosent av flyktningene. Landene kneler økonomisk og frykter et sammenbrudd i landenes infrastruktur, mange av flyktningene er helt overlatt til seg selv.
Tyrkia, Libanon og Jordan har innført strenge restriksjoner for nye flyktninger som krysser grensene de siste månedene. Som konsekvens fanges mange flyktninger inne i Syria og er svært utsatt for overgrep av syriske regjeringsstyrker eller grupper som kaller seg Den islamske stat (IS).
Flyktningkrisen truer med å ytterligere destabilisere en allerede skjør region.
Det totale antallet flyktninger fra Syria som har ankommet Europa de siste tre årene er omtrent 150.000. Dette er grovt regnet det samme antallet som krysset grensen til Tyrkia i løpet av en uke i september 2014 i forbindelse med IS' erobring av den syriske byen Kobani.
Norge må lytte til kommunene
Norge har sagt seg villig til å ta imot 1500 syriske flyktninger. Det utgjør 0,026 prosent av antallet flyktninger som befinner seg i Syrias naboland. Både kommuner og representanter for norsk helsevesen har gitt klart uttrykk for at vi har kapasitet til å ta imot langt flere, inkludert syke og skadede.
- Vi oppfordrer norske myndigheter til å ta et imot flere syriske flyktninger og ikke underby den viljen og ansvaret som våre kommuner og helsevesen uttrykker, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International i Norge.
Ina Tin, seniorrådgiver i Amnesty i Norge har møtt syriske flyktninger i Libanon og Jordan. Hun er bidragsyter til denne rapporten.
Hun er tilgjengelig for intervjuer. Ta kontakt med Amnestys kommunikasjonsrådgiver Lene Christensen.
Møt noen av de Ina har snakket med:
Tre år på venterommet - om å bo på 9 kvadratmeter med en autistisk sønn
Ali og puslespillet om Syria - aktivistene blant flyktningene fra Syria som hjelper barn i flyktningleirene.