Ti år i terrorens skygge

Widney Brown, avdelingsleder på Amnesty Internationals avdeling for Internasjonal rett og politikk, er på vei til det hun tror er en helt vanlig dag på jobben i Empire State Builing. Den skarpe høstsola forsvinner plutselig når et fly legger seg over New Yorks knallblå himmel og skyggelegger de morgentravle gatene.
- Det fløy for nært, for lavt, for fort og for høylydt.

- Da jeg krysset Madison Avenue, kunne jeg ikke ane hva det skrikende flyet over meg ville bety for mitt arbeid i det neste tiåret, sier hun.
Den 11. september 2011 er det ti år siden skyggen over Brown ble til en skygge over en hel nasjon.

Misbrukt sorg
Brown forteller om et New York som ble knyttet tettere sammen av tapet, forvirringen, sorgen og sinnet. Følelser som regjeringer verden over snart skulle bruke som grunnlag for å undergrave grunnleggende verdier, fremme frykt og dele verden inn i ”dem og oss.”
- Krigen mot terror har gjort grenseløs skade og vanæret sorgen vi følte den dagen, en sorg vi fortsatt føler ti år senere, sier Brown.

Krigens pris
For flyene som skyggela New Yorks gater, fulgtes av en krig hvor grunnleggende friheter og rettigheter ble stilt i skyggen.

Brown mener man ikke kan avskaffe terrorisme ved å bygge allianser med regjeringer som styrer ved hjelp av frykt og undertrykkelse, og uttaler at når vi – med rette – krymper oss ved tanken på livene som gikk tapt på og etter 11.september, burde vi også være forferdet over tapet av frihet og rettigheter i forbindelse med terror og terrorbekjempelse de siste ti år.

- George W. Bush kan bli neste generasjons Pinochet. Vi må arbeide for rettferdighet og forlange ansvarliggjøring. Makt kan ikke gi straffrihet. Det kan ta tid, men på et tidspunkt vil noen stilles til ansvar, sier Brown til amnesty.no.

Ikke svart/hvitt
- Det finnes ingenting enkelt ved å bekjempe terrorisme. Men det finnes heller ikke noe enkelt ved å utfordre undertrykkelse utført av regjeringer som reduserer mennesker til merkelapper og lar disse være bestemmende for hvorvidt deres rettigheter vil bli respektert, fastslår Brown.

Hun påpeker samtidig at terrorismens støttespillere fortsetter å skape kaos ved å fremme hat, drepe sivile og glorifisere vold i så forskjelligartede land som Tanzania, India, Spania, Indonesia, Pakistan, Filippinene, Storbritannia, Kenya, Somalia, Irak og Marokko. I sommer kom terroren som kjent også lille Norge.

Verdivalg
Terrorangrepene i New York og Oslo/Utøya er grunnleggende forskjellige, men har begge utspring i gjerningsmennene forestillinger om et motsetningsforhold mellom kristne og muslimer.

- Hvordan skal vi som vestlige samfunn forholde oss til det?
- Vi lever i en globalisert verden, noe som gjør det til en utfordring å fremme respekt for alle, fordi vi enkelt kan finne andre som støtter våre negative holdninger. En desillusjonert nordmann kan logge seg på internett og finne støtte for sine holdninger og politiske analyser i Storbritannia og USA, sier Brown på amerikansk, men med ord som ligner veldig de norske som er ytret etter 22. juli:

- Vi er nødt til konsekvent å fremme debatt, men samtidig aldri miste av syne vårt ansvar for å sikre menneskerettighetskonvensjonenes grunnleggende prinsipper – aller viktigst enhvers rett til å leve sitt liv uten frykt og fattigdom. Å be folk holde kjeft hjelper ikke – men det er viktig å prøve å forstå hva deres frykt og sinne bunner i – og avgjørende å hele tiden formulere våre verdier. Det tyngste for meg å lese om fra angrepet i Norge, var den bevisste utpekingen av unge mennesker som engasjerte seg politisk for inkludering, sier Brown.

Ledernes ansvar
Mens Brown føler at newyorkernes sorg fra den 11. september er misbrukt i den etterfølgende krigen mot terror, har det norske samfunn sett med lettelse på Stoltenbergs budskap om mer åpenhet og mer demokrati.

- Ledernes rolle er avgjørende. Som ledere har de ansvar for å forsterke et samfunns kjerneverdier – ikke utnytte frykt og sinne i kjølvannet av et angrep. Menneskerettighetsprinsipper uttrykker hva samfunn burde strebe etter å være. Ved å minne om og forsterke de verdiene, kan ledere hjelpe samfunn og nasjoner med å arbeide seg gjennom fryktelige hendelser uten å miste vår humanitet. Politiske ledere som utnytter frykt og sinne støtter typisk idéen om et ”Oss mot dem”-samfunn, som er uforenelig med respekt for alle menneskers verdighet og likhet.

Beholde perspektivet
Da er Brown mer stolt av reaksjonen til alle dem som også brått måtte se opp den 11. september, men allikevel ikke sluttet å se rundt seg:
- Dette er muligens bypatrioten i meg som snakker, men jeg mener at vi newyorkere hele tiden har beholdt perspektivet. Byen vår består av mennesker fra hele verden, og derfor husket vi hele tiden – uten å bagatellisere det som skjedde 11. september - at folk ble drept i Kongo uten at noen tok notis av det.

- Det å gi rom for svært reell smerte og sorg og sinne er viktig, men det er en balansegang hvor vi ikke kan miste av syne at andre opplever forferdelig usikkerhet, vold og store tap uten noe oppmerksomhet rundt det. Når 10-års-markeringen nå er rett rundt hjørnet er jeg bekymret for at visse ønsker å utrope 11. september til tidenes største og verste terrorangrep, men jeg fortsetter å tro at vi – som en by med borgere fra så mange forskjellige land – kan beholde perspektivet vårt, sier hun, og uttrykker med det et håp man også kan ha for Oslo fremover.


TEMA: Ti år med krig mot terror
Amnesty.no retter søkelyset mot den såkalte krigen mot terror. I en artikkelserie vil vi oppsummere de ti siste årene, se på terrorkrigens konsekvenser for menneskerettighetene og hvor vi står i dag.


Tidligere artikler i serien
Ti år med krig mot terror:
Bundet av ære - Historien om Guantánamo
Lovløs limbo - intervju med advokat David Remes som representerer 18 fanger på Guantánamo.
Europas skitne hemmelighet - om hemmelige fangetransporter i Europa, som ingen til nå er blitt holdt ansvarlige for.
- Norge har hodet i sanden - om etterforskningen av CIAs mellomlandinger på norsk jord.