Seier i "stopp tortur"-kampanjen: Tortur på Filippinene skal granskes

Det filippinske senatet har bestemt seg for å granske politiets bruk av tortur. Dette er en stor seier for alle som kjemper for menneskerettigheter i landet. 
Publisert: 5. des 2014, kl. 14:14 | Sist oppdatert: 18. Mar 2015, kl. 10:20
Denne gode nyheten kommer som følge av et langsiktig arbeid for menneskerettigheter på Filippinene.
- Dette er et viktig første skritt på veien mot rettferdighet, sier politisk rådgiver Gerald Kador Folkvord i Amnesty i Norge.
Kun én dag etter den internasjonale lanseringen av Amnestys rapport om politiets bruk av tortur på Filippinene kom den gledelige meldingen: Det filippinske Senatet har besluttet å åpne granskning av de forholdene som Amnesty beskriver i rapporten. Det gjelder både de enkeltsakene som Amnesty har løftet, som sakene til Jerryme Corre og Alfreda Disbarro, og de forholdene som gjør det mulig at tortur forekommer.

Tålmodig arbeid
Amnesty har arbeidet med menneskerettighetssituasjonen på Filippinene i flere tiår. Det internasjonale etterforskningsteamet i London har tatt opp sine funn med filippinske myndigheter under utarbeidelsen av rapporten. Amnesty-seksjonen på Filippinene har også gjort et meget viktig arbeid underveis for å tilrettelegge og peke på hvilke tiltak som er viktige for å oppnå en reell endring overfor egne myndigheter.

- Det er en seier i seg selv at filippinske myndigheter nå har satt tortur på agendaen, sier Gerald Kador Folkvord.

Lukket øynene for tortur
Tortur på Filippinene har kunnet skje fordi politiet er under et sterkt press, mangler ressurser og kompetanse, og fordi tortur og andre former for mishandling ikke har vært tatt tak i eller straffeforfulgt. Myndigheter og borgere har hittil valgt å lukke øynene, så lenge politiet leverte tilsynelatende resultater i kampen mot kriminalitet.
Amnestys arbeid har fokusert på å skape bevissthet rundt tortur både blant myndigheter og blant vanlige mennesker på Filippinene. Det siste har organisajonen blant annet gjort ved å plassere store billboards i hovedstaden Manila. Det internasjonale søkelyset som er blitt satt på Filippinene, gjennom rapporten og løfting av enkeltaksjoner, har også vært utslagsgivende.

TV-aksjonen og OD
Støtte fra norske elever og TV-aksjonen har også bidratt til menneskerettighetsarbeidet på Filippinene. Gjennom Operasjon Dagsverk i 1990 samlet norske elever inn betydelige summer til Amnestys menneskerettighetsundervisning blant annet på Filippinene. Under TV-aksjonen for Amnesty i 1999 ble også betydelige midler fra norske givere tildelt menneskerettighetsundervisning på Filippinene.
- Denne viktige og varige støtten fra norske givere har hjulpet Amnesty-seksjonen på Filippinene til å etablere et meget sterkt menneskerettighetsundervisningsprogram, for å informere om og skape bevissthet rundt den enkeltes rettigheter i et ungt demokrati, sier Folkvord.

For å nå ut også til de svakeste gruppene reiser de også rundt og har blant annet utviklet teknikker som gateteater for å forklare den enkeltes rettigheter på en forståelig måte.
Ett skritt videre
Nå viser filippinske myndigheter tegn til å ta tak i overgrepene som de har latt skje mot sine egne borgere. Filippinske myndigheter har tidligere sluttet seg til FN-konvensjonene som forbyr bruk av tortur og annen mishandling. De har innført egne, nasjonale lover som gjør tortur straffbart, og de har opprettet nasjonale forebyggingsmekanismer som skal føre tilsyn med at tortur ikke skjer. Allikevel vet vi at det skjer i utstrakt grad.
- Amnesty skal fortsette å arbeide for at mennesker på Filippinere skal slippe å bli utsatt for tortur. Tortur er aldri akseptabelt, sier Folkvord.