Røst fra øst: Ungdom mot urett!
Det skal ikke mer til enn tre ungdommer som tar urettferdighet personlig. Den 1. mars inviterte Andreas Selvig Ødegård, Juliane Therese Godager Thorbjørnsen og Darya Owren ungdom mellom 13 og 19 år til en workshop der ytringsfrihet og saken til den etiopiske journalisten Eskinder Nega sto sentralt. På 13. mars tar de steget videre med en solidaritetsaksjon. Ungdom er igjen invitert til å slå ring om ytringsfriheten, bokstavelig talt.
Publisert:
10. Mar 2014, kl. 13:51
|
Sist oppdatert:
10. Mar 2014, kl. 22:32
Andreas deltar på Amnesty sitt prosjektlederkurs. Han skal gjennomføre en akjson der han fokuserer på journalisters ytringsfrihet og den urettferdige behandlingen av Eskinder Nega. Den etiopiske journalisten har fått en fengselsdom på 18 år for å ha holdt taler med kritikk mot myndighetene, og for å ha krevd en større beskyttelse av retten til ytringsfrihet. 1. mars samlet Andreas, Juliane og Darya 30 engasjerte ungdommer til workshop for å lage alternative avisforsider for å sette fokus på Eskinder Nega sin sak.
13. mars arrangeres en solidaritetsaksjon der 30-40 ungdommer skal stå i ring med hver sin «spesialavis» utenfor VG-huset. Målet er å skape oppmerksomhet rundt viktigheten av ytringsfrihet og belyse hvor skjebnesvangert det kan være når kritiske røster blir stilnet. Aksjonen vil finne sted 13. mars kl 17.00 foran VG-huset, der du også kan bli med! I vårt møte med Andreas forteller han hvorfor denne saken engasjerer ham, og hvorfor han oppfordrer alle til å bli med på å slå ring om ytringsfriheten.
Fortell om første gangen du lot deg engasjere av urettferdighet?
Jeg har alltid hatt sterke meninger og vært særlig engasjert i det som har skjedd rundt om i verden. Men det var først på videregående at jeg virkelig forstod at jeg kunne gjøre dette engasjementet og mine sterke meninger om til handling. Derfor ble jeg med i Amnesty International.
Jeg har alltid hatt sterke meninger og vært særlig engasjert i det som har skjedd rundt om i verden. Men det var først på videregående at jeg virkelig forstod at jeg kunne gjøre dette engasjementet og mine sterke meninger om til handling. Derfor ble jeg med i Amnesty International.
Hva inspirerer deg til å bruke din «røst»?
Det som inspirerer meg mest er alle de menneskene rundt om i verden som har så mye å tape på å åpne munnen og mene noe, men som likevel gjør det. Alle de som ofrer liv og lemmer for det de tror på og som kjemper i motbakke mot undertrykkende regimer og diktatorer. Her i Norge er vi så beskyttet, vi lever så godt og trygt. Selvfølgelig skal jeg da bruke min stemme når mennesker uten denne beskyttelsen og tryggheten tørr å gjøre det.
Det som inspirerer meg mest er alle de menneskene rundt om i verden som har så mye å tape på å åpne munnen og mene noe, men som likevel gjør det. Alle de som ofrer liv og lemmer for det de tror på og som kjemper i motbakke mot undertrykkende regimer og diktatorer. Her i Norge er vi så beskyttet, vi lever så godt og trygt. Selvfølgelig skal jeg da bruke min stemme når mennesker uten denne beskyttelsen og tryggheten tørr å gjøre det.
Hva gjør at du brenner for denne saken?
Saken til Eskinder Nega er et typisk eksempel på en som har åpnet munnen og ment noe, på tross av de konsekvensene det ville få. Noe som også fascinerer meg med Eskinder er hans utholdenhet. Han har nå blitt fengslet åtte ganger men det ser ikke ut til å ta motet fra ham. Det er så utrolig viktig at vi kan vise ham at det er flere som tror på hans ønsker og drømmer for Etiopia.
Saken til Eskinder Nega er et typisk eksempel på en som har åpnet munnen og ment noe, på tross av de konsekvensene det ville få. Noe som også fascinerer meg med Eskinder er hans utholdenhet. Han har nå blitt fengslet åtte ganger men det ser ikke ut til å ta motet fra ham. Det er så utrolig viktig at vi kan vise ham at det er flere som tror på hans ønsker og drømmer for Etiopia.
Hva gjorde at du valgte akkurat denne uttrykksformen?
Som en journalist tror jeg Eskinder er helt enig i ytringsfrihetens kraft. Ønsket er å vise at vi i Norge også er utrolig avhengige av denne friheten. Vi kan ikke slå ring om Eskinder og hans avis i Etiopia, men vi kan slå ring om en norsk avis og håpe at folk får øynene opp. Det å bruke aviser til denne kampanjen refererer til Eskinders arbeid som en journalist, men det handler også om det som ikke står i norske aviser. Vi har måttet lage nye forsider der ytringsfrihet og Eskinder Nega er i sentrum fordi norske aviser rett og slett ikke skriver om saker som Eskinder sin.
Som en journalist tror jeg Eskinder er helt enig i ytringsfrihetens kraft. Ønsket er å vise at vi i Norge også er utrolig avhengige av denne friheten. Vi kan ikke slå ring om Eskinder og hans avis i Etiopia, men vi kan slå ring om en norsk avis og håpe at folk får øynene opp. Det å bruke aviser til denne kampanjen refererer til Eskinders arbeid som en journalist, men det handler også om det som ikke står i norske aviser. Vi har måttet lage nye forsider der ytringsfrihet og Eskinder Nega er i sentrum fordi norske aviser rett og slett ikke skriver om saker som Eskinder sin.
Hva gjør at du tar urettferdighet personlig?
For meg kommer det helt naturlig, jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor jeg skal akseptere de grusomhetene som foregår i verden. Jeg har vokst opp i et samfunn basert på åpenhet, tillitt og rettferdighet. Ikke et perfekt samfunn, men et godt utgangspunkt. Jeg ser at det er så uendelig stort forbedringspotensial i verden, og vet at det er så lite som skal til for at mange kan få det bedre. Store deler av verdens befolkning får ikke bestemme over seg selv, de er bundet til viljen til en diktator eller et korrupt regime. Jeg hadde ikke akseptert dette, hvorfor skal jeg da akseptere at andre lider samme skjebne?
For meg kommer det helt naturlig, jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor jeg skal akseptere de grusomhetene som foregår i verden. Jeg har vokst opp i et samfunn basert på åpenhet, tillitt og rettferdighet. Ikke et perfekt samfunn, men et godt utgangspunkt. Jeg ser at det er så uendelig stort forbedringspotensial i verden, og vet at det er så lite som skal til for at mange kan få det bedre. Store deler av verdens befolkning får ikke bestemme over seg selv, de er bundet til viljen til en diktator eller et korrupt regime. Jeg hadde ikke akseptert dette, hvorfor skal jeg da akseptere at andre lider samme skjebne?
BLI MED PÅ AKSJON:
Torsdag 13.mars fra kl 17.00-18.00
Røst fra Øst er en fast spalte for Amnesty Region Øst. Vi snakker med engasjerte «røster» i regionen som tar urettferdighet personlig.
Tidligere Røst fra øst-artikler:
INTERVJU OM DOKUMENTARFILMENS KRAFT
Tidligere Røst fra øst-artikler:
INTERVJU OM DOKUMENTARFILMENS KRAFT