Ny rapport: USAs dronedrap i Pakistan
En del av USAs droneangrep i Pakistan kan være krigsforbrytelser. Det må få konsekvenser.
Publisert:
21. okt 2013, kl. 15:13
|
Sist oppdatert:
11. jun 2019, kl. 15:16
USAs droneprogram og menneskerettighetene
Amnestys rapport «Will I be next? US drone strikes in Pakistan» som lanseres i dag er den hittil mest omfattende undersøkelsen om USAs droneprogram sett i et menneskerettighetsperspektiv.
Rapporten dokumenterer nylige drap i Paksitans nordvestre stammeområder, samt det nesten fraværende innsynet i USAs droneprogram.
- Hemmeligholdelsen som preger droneprogrammet gir USA-administrasjonen rett til å drepe utenfor kontroll av domstoler og grunnleggende standarder for internasjonal rett. Det er på tide at USA gir innsyn i droneprogrammet og at de ansvarlige stilles til rette for overgrepene, sier Mustafa Qadri, Amnesty Internationals pakistanetterforsker.
Hvilket håp om erstatning har egentlig ofrene for dronedrapene og deres familier når USA ikke en gang vil anerkjenne sitt ansvar for de enkelte angrepene?
Rapporten ble lansert i en felles pressekonferanse med Human Rights Watch som også utgir sin egen rapport om drone- og andre luftangrep i Yemen.
Amnesty International har tatt for seg alle de 45 kjente droneangrepene som fant sted i Nord-Waziristan i det nordvestre Pakistan mellom januar 2012 og august 2013. Denne regionen har hatt flere angrep enn noen annen del av landet.
Amnestys etterforskere har gjennomført detaljerte undersøkelser av ni av disse angrepene som resulterte i dødsfall. Dette reiser alvorlige spørsmål om brudd på internasjonal rett og som vil kunne karakteriseres som krigsforbrytelser eller utenomrettslige henrettelser.
- I motsetning til president Obamas løfter om mer åpenhet rundt dronekrigen, prøver amerikanske myndigheter fortsatt å gjemme mulige forbrytelser mot internasjonal rett bak en mur av hemmelighold. Det er meget sannsynlig at i hvert fall noen av droneangrepene mot mål i Pakistan har vært krigsforbrytelser. Dette gjelder ikke minst den kyniske taktikken med målrettete angrep mot redningsmannskaper som prøver å hjelpe folk som er blitt rammet av et første droneangrep. Det fører også til at ofre etter et droneangrep blør i hjel fordi ingen våger å komme for å hjelpe dem, sier Gerald Kador Folkvord, rådgiver i Amnesty i Norge.
Droner i kveldsmaten
I oktober 2012 ble den 68 år gamle bestemoren Mamana Bibi drept i et dobbeltangrep, antagelig fra Hellfire-missiler. Hun var da i ferd med å høste grønnsaker i familiens åker sammen med barnebarna sine.
- President Obama har ikke bare trappet opp dronekrigen men også gjort den mer dødelig for sivilbefolkningen. Mens droner under president Bush stort sett ble brukt for målrettete angrep mot identifiserte mål, sikter amerikanske etterretningstjenester nå mer og mer mot personer som oppfører seg på en mistenkelig måte på satelittbildene, sier Gerald Kador Folkvord, rådgiver i Amnesty i Norge.
I juli 2012 ble 18 arbeidere, deriblant en 14 år gammel gutt, drept av flere angrep mot en fattig liten landsby nær grensen til Afghanistan mens de satt og spiste kveldsmat. I motsetning til de offisielle påstandene om at de drepte var «terrorister», indikerer Amnesty Internationals etterforskning at ofrene i disse angrepene ikke var involvert i kamphandlinger og ikke utgjorde noen trussel.
- Vi finner ikke noe som kan rettferdiggjøre disse drapene. Det finnes reelle trusler mot USA og deres allierte i denne regionen, og i noen situasjoner kan droneangrep være tillatt. Det er imidlertid lite troverdig at en gruppe arbeidere eller en gammel kvinne omgitt av sine barnebarn kunne drepe noen eller representere en umiddelbar trussel mot USA, sier Qadri.
Redningsmannskap er målskive
Amnesty International har også dokumentert tilfeller av såkalte «redningsangrep» der de som løp for å hjelpe ofrene for droneangrep selv ble målskiver i raskt påfølgende angrep. Man kan naturligvis ha trodd at redningsmannskapene var del av den gruppen som ble angrepet, men det er vanskelig å se hvordan man kan ha observert dette i en kaotisk situasjon som følger etter et missilangrep.
USA fortsetter å tro på «global krig»-doktrinen i sitt forsøk på å rettferdiggjøre sin grenseløse krig mot al-Qaida, Taliban og dem de antar er deres allierte.
USA lover større åpenhet rundt droneangrepene, noe som ble understreket av president Barack Obama i en tale i mai 2013. Dette har enda ikke blitt en realitet, og USA nekter fremdeles å avsløre grunnleggende opplysninger om faktiske og juridiske forhold.
Hemmeligholdelsen har gjort det mulig for USA å unngå straffeforfølgelse og ansvar for oppreisning eller erstatning for ofrene. Etter det Amnesty International erfarer har ingen politikere i USA blitt holdt ansvarlig for ulovlige dronedrap i Pakistan.
Lever i konstant frykt
USA fortsetter å tro på «global krig»-doktrinen i sitt forsøk på å rettferdiggjøre sin grenseløse krig mot al-Qaida, Taliban og dem de antar er deres allierte.
USA lover større åpenhet rundt droneangrepene, noe som ble understreket av president Barack Obama i en tale i mai 2013. Dette har enda ikke blitt en realitet, og USA nekter fremdeles å avsløre grunnleggende opplysninger om faktiske og juridiske forhold.
Hemmeligholdelsen har gjort det mulig for USA å unngå straffeforfølgelse og ansvar for oppreisning eller erstatning for ofrene. Etter det Amnesty International erfarer har ingen politikere i USA blitt holdt ansvarlig for ulovlige dronedrap i Pakistan.
Lever i konstant frykt
I tillegg til truselen om drone-angrep fra USA befinner befolkningen i Nord-Waziristan seg ofte mellom i kryssilden mellom væpnete grupper og Pakistans væpnete styrker. Lokalbefolkningen lever i konstant frykt for vold fra alle parter, en vold det er umulig å flykte fra. USAs droneprogram har bidratt til enda mer lidelse for en befolkning som nå lever under dødsterroren fra USAs droner som henger truende over dem både dag og natt.
- Tragedien er at dronefarteøyene som USA har utplassert over Pakistan har ført til den samme frykten i stammeområdene som de en gang forbandt med al-Qaida og Taliban, sier Qadri.
Som det fremgår av rapporten har lokalbefolkningen liten kontroll over nærværet i landsbyer i området av grupper som Taliban og al-Qaida.
Grupper med tilknytning til al-Qaida har drept flere titalls lokale beboere som de har mistenkt for å være spioner for USAs droneangrep. Folk fra Mir Ali fortalte Amnesty International at de rutinemessig ser at lik bli dumpet i veigrøftene med skriftlige advarsler om at enhver som beskyldes for å spionere for USA vil lide samme skjebne.
Amnesty International ble også fortalt at de av frykt for hevn ikke turte å rapportere om overgrep fra de væpnete gruppene. Mange av beboerne var redde for å snakke om droneangrepene med Amnesty International. Noen av de som turte å snakke åpent mottok trusler etterpå.
Pakistans regjering sier at de fortsatt er mot USAs droneprogram, men Amnesty International er bekymret for at deler av regjeringen og dens organer hjelper USA med å fortsette droneangrepene som utgjør brudd på menneskerettighetene. Organisasjonen er også bekymret for at andre land blant annet Australia, Tyskland og Storbritania støtter programmet.
Pakistans unnfallenhet
Grupper med tilknytning til al-Qaida har drept flere titalls lokale beboere som de har mistenkt for å være spioner for USAs droneangrep. Folk fra Mir Ali fortalte Amnesty International at de rutinemessig ser at lik bli dumpet i veigrøftene med skriftlige advarsler om at enhver som beskyldes for å spionere for USA vil lide samme skjebne.
Amnesty International ble også fortalt at de av frykt for hevn ikke turte å rapportere om overgrep fra de væpnete gruppene. Mange av beboerne var redde for å snakke om droneangrepene med Amnesty International. Noen av de som turte å snakke åpent mottok trusler etterpå.
Pakistans regjering sier at de fortsatt er mot USAs droneprogram, men Amnesty International er bekymret for at deler av regjeringen og dens organer hjelper USA med å fortsette droneangrepene som utgjør brudd på menneskerettighetene. Organisasjonen er også bekymret for at andre land blant annet Australia, Tyskland og Storbritania støtter programmet.
Pakistans unnfallenhet
Pakistan må sørge for rettferdighet og andre former for oppreisning til ofrene for droneangrpene. Myndighetene i Pakistan, Australia, Tyskland og Storbritannia må også granske alle tjenestemenn og organer som mistenkes for befatning med USAs droneangrep og andre overgrep i stammeområdene som kan utgjøre menneskerettighetsbrudd, sier Qadri.
Pakistanske myndigheter må frigi all informasjon de har om alle USAs droneangrep som de har dokumentert, samt hvilke tiltak de har iverksatt eller vil iverksette for å hjelpe ofrene for disse angrepene.
Rapporten dokumenterer også Pakistans unnfallenhet når det gjelder å beskytte menneskerettighetene til befolkningen i Nord-Waziristan. Det gjelder alt fra drap, skader på eiendom som må fraflyttes på grunn av de militæres bombardement, til fravær av mekanismer som skal sørge for rettferdighet og medisinsk hjelp.
Pakistans regjering har hittil ikke lykkes med å stille al-Qaida, Taliban eller andre menneskerettighetsovergripere til ansvar for sine ugjerninger. Rettssakene har ikke vært rettferdige, og de har benyttet dødsstraff.
Amnesty International og Human Rights Watch retter en samlet anmodning til kongressen i USA om å foreta en fullstendig gransking av de sakene som de to organisasjonene har dokumentert samt andre mulige ulovlige drap og at bevisene for menneskerettighetsbrudd blir offentliggjort.
Dreper med norsk drivstoff
Den mest brukte raketten i USAs dronekrig er Hellfiremissilet som ble beryktet gjennom Israels angrep mot Gaza i 2011. Drivstoffen til denne raketten blir eksportert til USA av selskapet Chemring Nobel på Hurum, ifølge Norges fredslag. Den norske regjering har hittil avvist oppfordringen om å problematisere dette. Begrunnelsen er at den mener det er umulig å knytte krav til eksport av enkelte våpenkomponenter til USA.
- Dette er ren ansvarsfraskrivelse fra regjeringens side. Det er klart norse myndigheter har en forpliktelse til å bry seg om at sivile drepes med bruk av norske våpendeler, sier Gerald Kador Folkvord, rådgiver i Amnesty i Norge.
Regler i krig
Internasjonal rett forbyr vilkårlige drap og begrenser lovlig bruk av dødelige våpen til helt spesielle situasjoner. Under væpnete konflikter er det bare stridende og folk som deltar direkte i fiendtlige handlinger som kan være målet for disse. Utenfor væpnete konflikter er dødelige våpen forbudt, unntatt i situasjoner der dette er uunngåelig for å beskytte mot en umiddelbar trusel mot liv. I noen situasjoner kan vilkårlige drap representere en krigsforbrytelse eller utenomrettslig henrettelse som begge ses på som forbrytelser under internasjonal rett.
Den mest brukte raketten i USAs dronekrig er Hellfiremissilet som ble beryktet gjennom Israels angrep mot Gaza i 2011. Drivstoffen til denne raketten blir eksportert til USA av selskapet Chemring Nobel på Hurum, ifølge Norges fredslag. Den norske regjering har hittil avvist oppfordringen om å problematisere dette. Begrunnelsen er at den mener det er umulig å knytte krav til eksport av enkelte våpenkomponenter til USA.
- Dette er ren ansvarsfraskrivelse fra regjeringens side. Det er klart norse myndigheter har en forpliktelse til å bry seg om at sivile drepes med bruk av norske våpendeler, sier Gerald Kador Folkvord, rådgiver i Amnesty i Norge.
Regler i krig
TEMA DRONER