Ny Amnesty-rapport: Utbredt bombing av sivile i Gaza
Israels angrep på palestinske bosetninger på Gazastripen i sommer utgjør sannsynligvis krigsforbrytelser, konkluderer en ny Amnesty-rapport.
Publisert:
5. nov 2014, kl. 10:26
|
Sist oppdatert:
19. nov 2014, kl. 15:33
Rapporten "Families under the Rubble: Israeli attacks on inhabited homes" dokumenterer åtte tilfeller hvor israelske styrker angrep bolighus i Gaza uten forvarsel under sommerens "Operation Protective Edge". Angrepene førte til minst 104 sivile dødsfall, inkludert 62 barn.
Rapporten avslører et gjennomgående mønster hvor israelske styrker bombet sivile bosetninger, hele familier ofte ble drept, og hus ble jevnet med jorden. Rapporten viser en opptrapping av angrep mot sivile mål sammenlignet med tidligere angrep mot Gazastripen.
Krigsforbrytelser
Selv om angrepene i visse tilfeller var rettet mot militære mål, var tapene av sivile liv uforholdsmessig store sammenlignet med de militære fordelene, konkluderer rapporten.
- Israels siste angrep mot Gaza har vært preget av spesielt mange direkte angrep mot sivile mål, ikke minst boligblokker. Hele fremgangsmåten til den israelske hæren synes å ha vært preget av ren forakt for de spillereglene og verdiene vårt internasjonale samfunn er bygget på, sier politisk rådgiver i Amnesty, Gerald Kador Folkvord.
Amnesty-rapporten avslører videre at israelske styrker i visse tilfeller, i mangel på militære mål, «direkte og med overlegg kan ha rettet angrepene mot sivile eller sivile mål, noe som er ensbetydende med krigsforbrytelser».
Ifølge folkeretten kan det være lov å gjennomføre angrep som rammer sivile, dersom det er militære mål som angripes og den militære gevinsten står i forhold til de sivile tapene.
- I de fleste tilfeller har israelske myndigheter ikke en gang prøvd å forklare hvorfor det var militært nødvendig og forsvarlig å drepe så mange sivilpersoner, sier Folkvord.
- Systematisk terrorisering
Ved samtlige av tilfellene undersøkt av Amnesty, ble det ikke gitt noe forvarsel til beboerne i forkant av angrepene. Sivile fikk dermed ingen mulighet til å forlate bosetningene. Noen av bosetningene var overfylt av slektninger som hadde flyktet fra andre områder i Gaza på let etter sikkerhet.
Israelske myndigheter har så langt nektet å anerkjenne at angrepene fant sted, og har ignorert Amnesty Internationals krav om å få oppgitt den militære begrunnelsen for at bombingene ble gjennomført.
- Bombingen av boligblokker i Gaza i juli og august er på mange måter bare en videreføring av Israels politikk med systematisk terrorisering av Gazas befolkning, sier Folkvord.
- Menneskene i Gaza har ingen sjanse til å forbedre sin desperate livssituasjon, så lenge de er kasteballer i et kynisk spill mellom den israelske hæren og ekstremistiske palestinske grupper, som begge bygger sin makt på å holde konflikten gående uten hensyn til alle de uskyldige ofre dette krever.
Israel nekter å samarbeide
Ifølge FN ble minst 18 000 hjem ødelagt eller jevnet med jorden under angrepene. Mer enn 1 500 palestinske sivile, inkludert 519 barn ble drept under konflikten. Sivile dødsfall utgjorde dermed rundt 70 prosent av de drepte. Bevæpnede palestineres styrker utførte også krigsforbrytelser ved avfyring av tusenvis av raketter inn på israelsk område. Seks israelske sivile, inkludert ett barn, ble drept under rakettangrepene.
Grunnet at både Israel og Egypt nekter internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner tilgang til Gaza, har Amnesty måttet gjennomføre undersøkelsene for rapporten ved hjelp av to samarbeidspartnere basert i Gaza. Israel vil heller ikke samarbeide med den uavhengige kommisjonen for okkuperte palestinske områder nedsatt av FNs menneskerettighetsråd.
Amnesty International gjentar sine krav til israelske og palestinske myndigheter om å tilslutte seg Den internasjonale straffedomstolen, og gi domstolen myndighet til å undersøke hvorvidt krigsforbrytelser har blitt utført.
- Det internasjonale samfunnet, og fremfor alle USA, må gjøre alt de kan for å få Israel til å respektere menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett. Menneskene i Israel og Palestina har ingen håp om en fredelig fremtid så lenge deres ledere vegrer seg mot å følge internasjonale spilleregler, sier Folkvord.
Humanitær folkerett har som mål å redusere menneskelig lidelselse under væpnede konflikter, og setter standarder for human krigføring. Hovedmålet er å beskytte sivile liv. De følgende forbudene er å regne som folkerettslig sedvane, og dermed rettslig bindende for alle parter i en væpnet konflikt:
Forbud mot direkte angrep på sivile mål
En grunnleggende regel i internasjonal humanitær rett er at alle parter må skille mellom stridende og sivile, og at angrep må rettes mot førstnevnte og ikke sivile personer og mål. I tilfeller hvor det er uklart hvorvidt et spesifikt mål, som en boligblokk, skole, sykehus og statlig bygning blir brukt til militære formål, skal det antas at dette ikke er tilfelle.
Ifølge Rom-statutten til Den internasjonale straffedomstol er målrettete angrep på sivile befolkninger eller enkeltstående sivile og mål som ikke tar direkt part i konflikten å anse som krigsforbrytelser.
Den fjerde Genèvekonvensjonen forbyr enhver ødeleggelse av private bosetninger som ikke er absolutt nødvendig for militære formål. Et gjennomgående brudd på forbudet, er å anse som krigsforbrytelser.
Forbud mot vilkårlige eller uforholdsmessige angrep
Vilkårlige angrep som ikke skiller mellom sivile og militære mål er forbudt under folkeretten. Også uforholdsmessige angrep som intensjonelt fører til tap av sivile liv og ødeleggelse på sivile mål som er overdreven sammenlignet med det militære formålet. Både uvilkårlige og uforholdsmessige angrep utgjør krigsforbrytelser.
Forholdsregler under angrep
Stridende parter er pliktet til å treffe alle mulige forholdsregler i forkant av ethvert angrep for å unngå og begrense tilfeldige tap av sivile liv og ødeleggelse av sivile mål. Dette inkluderer en vurdering av bruk av militære midler og metoder, forhåndsbekreftelse av at målene er militære og vurdering av angrepets forholdsmessighet. Partene er forpliktet til å advare om angrep som kan påvirke den sivile befolkningen.
Forholdsregler under forsvar og "menneskelige skjold"
Stridende parter er pliktet til å forsvare sin egen sivilbefolkning fra angrep, og sørge for at så få sivile liv som mulig går tapt. Dette gjelder spesielt i tettbefolkede områder. Partene må, i den grad det er mulig, unngå å plassere militære styrker og mål sammen med eller i nærheten av sivile boligområder. Genèvekonvensjonens andre tilleggsprotokoll sier likevel at tilstedeværelsen av ikke-sivile mål i sivile områder, fratar den ikke fra dens sivile karakter. Palestinske styrkers tilstedeværelse i sivile bosetninger opphever dermed ikke israelske myndigheters ansvar ovenfor de sivile.
Rapporten avslører et gjennomgående mønster hvor israelske styrker bombet sivile bosetninger, hele familier ofte ble drept, og hus ble jevnet med jorden. Rapporten viser en opptrapping av angrep mot sivile mål sammenlignet med tidligere angrep mot Gazastripen.
Krigsforbrytelser
Selv om angrepene i visse tilfeller var rettet mot militære mål, var tapene av sivile liv uforholdsmessig store sammenlignet med de militære fordelene, konkluderer rapporten.
- Israels siste angrep mot Gaza har vært preget av spesielt mange direkte angrep mot sivile mål, ikke minst boligblokker. Hele fremgangsmåten til den israelske hæren synes å ha vært preget av ren forakt for de spillereglene og verdiene vårt internasjonale samfunn er bygget på, sier politisk rådgiver i Amnesty, Gerald Kador Folkvord.
Amnesty-rapporten avslører videre at israelske styrker i visse tilfeller, i mangel på militære mål, «direkte og med overlegg kan ha rettet angrepene mot sivile eller sivile mål, noe som er ensbetydende med krigsforbrytelser».
Ifølge folkeretten kan det være lov å gjennomføre angrep som rammer sivile, dersom det er militære mål som angripes og den militære gevinsten står i forhold til de sivile tapene.
- I de fleste tilfeller har israelske myndigheter ikke en gang prøvd å forklare hvorfor det var militært nødvendig og forsvarlig å drepe så mange sivilpersoner, sier Folkvord.
- Systematisk terrorisering
Ved samtlige av tilfellene undersøkt av Amnesty, ble det ikke gitt noe forvarsel til beboerne i forkant av angrepene. Sivile fikk dermed ingen mulighet til å forlate bosetningene. Noen av bosetningene var overfylt av slektninger som hadde flyktet fra andre områder i Gaza på let etter sikkerhet.
Israelske myndigheter har så langt nektet å anerkjenne at angrepene fant sted, og har ignorert Amnesty Internationals krav om å få oppgitt den militære begrunnelsen for at bombingene ble gjennomført.
- Bombingen av boligblokker i Gaza i juli og august er på mange måter bare en videreføring av Israels politikk med systematisk terrorisering av Gazas befolkning, sier Folkvord.
- Menneskene i Gaza har ingen sjanse til å forbedre sin desperate livssituasjon, så lenge de er kasteballer i et kynisk spill mellom den israelske hæren og ekstremistiske palestinske grupper, som begge bygger sin makt på å holde konflikten gående uten hensyn til alle de uskyldige ofre dette krever.
Israel nekter å samarbeide
Ifølge FN ble minst 18 000 hjem ødelagt eller jevnet med jorden under angrepene. Mer enn 1 500 palestinske sivile, inkludert 519 barn ble drept under konflikten. Sivile dødsfall utgjorde dermed rundt 70 prosent av de drepte. Bevæpnede palestineres styrker utførte også krigsforbrytelser ved avfyring av tusenvis av raketter inn på israelsk område. Seks israelske sivile, inkludert ett barn, ble drept under rakettangrepene.
Grunnet at både Israel og Egypt nekter internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner tilgang til Gaza, har Amnesty måttet gjennomføre undersøkelsene for rapporten ved hjelp av to samarbeidspartnere basert i Gaza. Israel vil heller ikke samarbeide med den uavhengige kommisjonen for okkuperte palestinske områder nedsatt av FNs menneskerettighetsråd.
Amnesty International gjentar sine krav til israelske og palestinske myndigheter om å tilslutte seg Den internasjonale straffedomstolen, og gi domstolen myndighet til å undersøke hvorvidt krigsforbrytelser har blitt utført.
- Det internasjonale samfunnet, og fremfor alle USA, må gjøre alt de kan for å få Israel til å respektere menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett. Menneskene i Israel og Palestina har ingen håp om en fredelig fremtid så lenge deres ledere vegrer seg mot å følge internasjonale spilleregler, sier Folkvord.
Internasjonal humanitær rett
Humanitær folkerett har som mål å redusere menneskelig lidelselse under væpnede konflikter, og setter standarder for human krigføring. Hovedmålet er å beskytte sivile liv. De følgende forbudene er å regne som folkerettslig sedvane, og dermed rettslig bindende for alle parter i en væpnet konflikt:
Forbud mot direkte angrep på sivile mål
En grunnleggende regel i internasjonal humanitær rett er at alle parter må skille mellom stridende og sivile, og at angrep må rettes mot førstnevnte og ikke sivile personer og mål. I tilfeller hvor det er uklart hvorvidt et spesifikt mål, som en boligblokk, skole, sykehus og statlig bygning blir brukt til militære formål, skal det antas at dette ikke er tilfelle.
Ifølge Rom-statutten til Den internasjonale straffedomstol er målrettete angrep på sivile befolkninger eller enkeltstående sivile og mål som ikke tar direkt part i konflikten å anse som krigsforbrytelser.
Den fjerde Genèvekonvensjonen forbyr enhver ødeleggelse av private bosetninger som ikke er absolutt nødvendig for militære formål. Et gjennomgående brudd på forbudet, er å anse som krigsforbrytelser.
Forbud mot vilkårlige eller uforholdsmessige angrep
Vilkårlige angrep som ikke skiller mellom sivile og militære mål er forbudt under folkeretten. Også uforholdsmessige angrep som intensjonelt fører til tap av sivile liv og ødeleggelse på sivile mål som er overdreven sammenlignet med det militære formålet. Både uvilkårlige og uforholdsmessige angrep utgjør krigsforbrytelser.
Forholdsregler under angrep
Stridende parter er pliktet til å treffe alle mulige forholdsregler i forkant av ethvert angrep for å unngå og begrense tilfeldige tap av sivile liv og ødeleggelse av sivile mål. Dette inkluderer en vurdering av bruk av militære midler og metoder, forhåndsbekreftelse av at målene er militære og vurdering av angrepets forholdsmessighet. Partene er forpliktet til å advare om angrep som kan påvirke den sivile befolkningen.
Forholdsregler under forsvar og "menneskelige skjold"
Stridende parter er pliktet til å forsvare sin egen sivilbefolkning fra angrep, og sørge for at så få sivile liv som mulig går tapt. Dette gjelder spesielt i tettbefolkede områder. Partene må, i den grad det er mulig, unngå å plassere militære styrker og mål sammen med eller i nærheten av sivile boligområder. Genèvekonvensjonens andre tilleggsprotokoll sier likevel at tilstedeværelsen av ikke-sivile mål i sivile områder, fratar den ikke fra dens sivile karakter. Palestinske styrkers tilstedeværelse i sivile bosetninger opphever dermed ikke israelske myndigheters ansvar ovenfor de sivile.