Historisk seier: Våpenhandelsavtalen trer i kraft

Våpenhandelsavtalen, som er kjent under forkortelsen ATT (Arms Trade Treaty), er en milepæl i kampen mot den menneskelige lidelsen skapt av uansvarlige salg av våpen til tyranner og diktatorer som begår grove menneskerettighetsbrudd. Den kan redde tusenvis av menn, kvinner og barn hvert år.

- Ved slutten av året vil det være robuste internasjonale regler som forhindrer at våpen havner hos menneskerettighetsforbrytere, sa Salil Shetty, Amnestys internasjonale generalsekretær.

Dette er mye takket være en 20-år lang Amnesty-ledet kampanje som samlet over 1,000,000 aktivister fra over 100 frivillige organisasjoner.

- Dette bemerkelsesverdige fremskrittet ville ikke vært mulig uten støtte fra mer enn en million mennesker som bidro til å holde oppe trykket på sine regjeringer og sa ‘nok er nok - tilførselen av våpen som brukes til grusomheter og overgrep må ta slutt’. Men kampanjen stopper ikke her, alle stater må snarest bite i det sure eplet og forplikte seg til våpenhandelsavtalen, sa Shetty.


Verdenshandelens ‘Ville Vesten’

"Da jeg var åtte, måtte jeg lære å bruke en AK-47. Jeg kjempet for opprørernes hær i fem lange år," sa Emmanuel Jal, en rapper og tidligere barnesoldat fra Sudan som har deltatt i kampanjen for en internasjonal våpenhandelsavtale.

Nesten alle områder av global handel er regulert gjennom internasjonale avtaler, men dette er ikke tilfellet med konvensjonelle våpen – det vil si, våpen som ikke er kjernefysiske, biologiske eller kjemiske. For Emmanuel Jals opprørshær kan det være lettere å importere en AK-47 enn en klase bananer.

Til tross for at det ofte er åpenbart at importerte våpen brukes til å begå menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser, har det hittil manglet en effektiv internasjonal rammelovgivning mot eksport av våpen til land som der denne problemstillingen er relevant. FNs Sikkerhetsråd kan innføre våpenembargoer, men dette skjer sjelden.

Under ATT har hvert land selv ansvar for å forsikre seg om at krigsmateriell de eksporer ikke fører til menneskerettighetsbrudd.

Hvert år produseres det nok kuler til å drepe hver mann, kvinne og barn i verden to ganger. Våpenhandelsavtalen skal for første gang legge internasjonale føringer for hvordan handel av slik ammunisjon og tilhørende våpen skal foregå. Avtalen regulerer våpenhandel mellom stater, men avskaffer ikke våpenhandel og legger ikke føringer for nasjonal våpenpolitikk. Statene er heller ikke pålagt å skrive en sluttbrukeravtale.

Verdens våpenproduksjon er konsentrert. Hele 74% av verdens våpenforsyninger kommer fra kun seks land: USA (34,84), Russland (14,86%), Tyskland (7,43%), Storbritannia (6,57%) og Frankrike (4%), ifølge tall fra 2010. En internasjonal våpenavtale signert av disse eksportørlandene kan potensielt bli en enorm barriere for diktatorer som tidligere har kunnet kjøpe tåregassen de bruker til å kue befolkningen fra disse eksportørene.

Tre av toppeksportørene – Frankrike, Tyskland og Storbritannia – har allerede ratifisert avtalen, mens USA har signert avtalen uten å ratifisere. Det har vært motstand blant andre store våpeneksportører, som Kina, Canada, Israel og Russland.


Et liv hvert minutt

Smutthull i dagens lovverk lar stater og bedrifter selge våpen, kuler og tåregass til tyranner og diktatorer som dreper og skader sivile. Våpenflyten koster oss over en halv million menneskeliv i året – det er et medmenneske hvert minutt, 60 hver time, nesten 1,500 hver dag. Blant de overlevende er det flere millioner som skades, voldtas og drives fra sine hjem fordi lovgivningen rundt internasjonal våpenhandel er for svak. Våpen overføres fra land til land uten tanke på om våpnene kan brukes til å begå menneskerettighetsbrudd.

Formålet med ATT er å stenge hullene i de sprikende nasjonale forskriftene og erstatte dem med standarder som regulerer all overføring av konvensjonelle våpen over grenser.

Avtalen etablerer klare og bindene retningslinjer for våpeneksport: eksportørene vet nå når det er OK og når det ikke er OK å selge eller overføre våpen. Et av våre nøkkelmål var at avtalen skulle inneholde en ‘gyllen regel’ som forhindret overføring av våpen i tilfeller hvor det finnes håndfaste bevis for at våpnene vil brukes til å bryte menneskerettigheter.

Under en samling av FNs generalforsamling i April 2013, tok 154 land et historisk steg ved å slutte seg til avtalen. Men avtalen måtte ratifiseres av 50 land før den ble bindende. Det var denne milepælen som ble nådd i forrige uke.

Avtalen er ikke perfekt, men fordi den inneholder vår gylne regel kan den hindre flyten av våpen til land som begår folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og andre alvorlige menneskerettighetsbrudd. Derfor kan den redde tusenvis av liv hvert år og forbedre livene til enda flere.