Amnestys årsrapport for 2015-2016: Våre rettigheter er i fare

– Rettighetene dine er i fare. De blir behandlet med forakt av mange regjeringer verden over, sier Salil Shetty, generalsekretær i Amnesty International. I dag kom Amnesty med sin årsrapport for 2015-2016, og hovedbudskapet er dystert: Over hele verden settes menneskerettighetene til side, blant annet under påskudd av å verne om staters egeninteresser.

Et eksempel på dette er Frankrikes nye antiterrortiltak som svekker folks rettsvern ved utstrakt overvåkning og utvidede fullmakter til å fengsle folk.

Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty i Norge ser med bekymring på hvordan stadig flere i tillegg er villige til å gi fra seg rettigheter for å forhindre terror, for eksempel i form av økt overvåkning.

- Det er en lite effektiv strategi å fire på menneskerettighetene for å bekjempe terror. Menneskerettigheter er et middel mot terror, sier Egenæs.

Institusjonene som skal sikre realiseringen av menneskerettighetene er også under sterkt press, og den internasjonale beskyttelsen av menneskerettigheter er dermed i ferd med å rakne.

- Storbritannia vil ikke at dommer i den europeiske menneskerettighetsdomstolen skal være juridisk bindende. I Russland kan man nå overprøve dommene fra den samme domstolen, sier Egenæs.

Nasjonal egeninteresse, kortsiktig tankegang og sikkerhetstiltak helt ute av proporsjoner fører til et angrep på grunnleggende friheter og rettigheter.

– Millioner av mennesker lider enormt på grunn av stater og væpnede grupperinger, samtidig som myndigheter skamløst kaller beskyttelse av menneskerettigheter en trussel mot sikkerheten, lov og orden og «nasjonale verdier», sier Salil Shetty.

Norge bidrar til skremmende trend

Norge er i stadig større grad del av det denne internasjonale trenden hvor stater søker å undergrave menneskerettighetene. Det er grunn til å rope varsku når man nå sår tvil om de absolutte verdiene Norge har navigert etter siden etter annen verdenskrig: De universelle menneskerettighetene.

- Stikk i strid med vår stolte tradisjon som menneskerettighetsforkjemper, velger nå den norske regjeringen å tolke våre internasjonale forpliktelser som anbefalinger, ikke bindende retningslinjer, sier Egenæs.

Retorikken som brukes, og lovendringene som foreslås på asyl- og flyktningefeltet, er i ferd med å svekke autoriteten til for eksempel FN.

- Norske myndigheter begynner å bruke den samme retorikken som autoritære stater vi ellers ikke ønsker å sammenligne oss med. Dette er skremmende. Vi kan ikke bare la grunnverdiene i vårt samfunn forvitre, sier Egenæs.

27. januar uttalte innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug, ifølge Aftenposten, følgende etter kritikk fra FNs Høykommissær for flyktninger angående på Norges asylpraksis på Storskog: «Det er ikke i alle saker at land følger anbefalingene fra FNs høykommissær. Det betyr ikke at man bryter noen internasjonale avtaler, for noen av anbefalingene går utover det man er forpliktet til.»

- Forslagene om å svekke vernet for asylretten er i seg selv brudd på Folkeretten. Om det menneskerettslige foregangslandet Norge begynner å ta lett på de internasjonale konvensjonene, setter vi et dårlig eksempel for resten av verden. Når vår regjering setter FNs anbefalinger til side, så er vi med på å svekke troverdighetene til det viktigste organet vi har for å sikre at hver og en av oss har de samme rettighetene uansett hvor i verden vi befinner oss, sier Egenæs.

Klikk på denne lenken og se side 278 i rapporten for å lese hele kapittelet om Norge, eller se sammendrag i boksen til høyre på denne siden.

Styrk folkeretten

Amnesty International har dokumentert hvordan mange regjeringer som har brutt folkeretten i nasjonal kontekst i 2015: Mer enn 122 stater har utført tortur eller på annet vis mishandlet mennesker. 30 eller flere har ulovlig tvunget flyktninger til å returnere til land hvor de vil være i fare.

Krigsforbrytelser og andre brudd på internasjonale krigslover ble begått av myndigheter og væpnede grupper i minst 19 land.

FNs menneskerettighetsorganer, den internasjonale straffedomstolen og regionale mekanismer som Europarådet og Inter-American Human Rights system, undergraves av myndigheter i forsøk på å slippe innsyn i hva som egentlig foregår i landet. I Saudi-Arabia motsetter myndighetene seg for eksempel FN-granskning av bombetoktene i Jemen.

Amnesty International ber regjeringer om å politisk støtte og fullfinansiere systemer som er opprettet for å opprettholde folkeretten og for å forsvare folks rettigheter.

Aktivister i fare

Amnesty International advarer også mot en annen urovekkende trend blant regjeringer: En økning i målrettede angrep på aktivister, advokater og andre menneskerettighetsforkjempere.

– I stedet for å anerkjenne den viktige rollen disse menneskene har i samfunnet, så har mange myndigheter satt seg fore å kvele kritikken i eget land. De har brutt sine egne lover når de slår ned på sine egne borgere, sier Salil Shetty.

Amnesty International sier dette delvis skyldes mange myndigheters reaksjoner på de voksende sikkerhetstruslene i 2015.

– Den misforståtte reaksjonen til nasjonale sikkerhetstrusler blant mange myndigheter har vært å slå ned på det sivile samfunn, retten til privatliv og ytringsfriheten. Dette er regelrette forsøk på å gjøre menneskerettigheter til et skittent ord ved å pakke det inn som motsetning til nasjonal sikkerhet, lov og orden og «nasjonale verdier». Myndigheter har brutt sine egne lover på denne måten, sier Salil Shetty.

Hindrer FN i å handle

FN og dets organer for beskyttelse av menneskerettigheter og flyktninger har lidd sterkt av gjenstridige regjeringers fiendtlighet og forsømmelse i 2015.

– FN ble opprettet for å «skåne kommende generasjoner for landeplagen krig er» og å «stadfeste troen på grunnleggende menneskerettigheter», men er nå mer sårbar enn noen gang i møte med enorme utfordringer, sier Salil Shetty.

– Ikke bare trues rettighetene våre, men også lovene og systemene som skal beskytte dem. Nå risikeres over 70 år med hardt arbeid og menneskelig framgang, sier Salil Shetty.

Mange regjeringer har bevisst forhindret FN fra å handle mot masseovergrep eller å holde overgriperne ansvarlige, og har avvist eller til og med vist forakt for FNs anbefalinger for bedring av menneskerettigheter nasjonalt.

Syria-konflikten er et grusomt eksempel på de katastrofale menneskelige konsekvensene av FNs systemsvikt når det kommer til å ivareta sin avgjørende rolle i å opprettholde rettigheter og folkeretten, og til å sikre ansvarlighet.

FN trenger fornyelse

FNs nye generalsekretær, som skal velges senere i år og som vil tiltrå i januar 2017, vil ta over en organisasjon som har oppnådd mye. Samtidig er den i desperat behov for fornyelse. Amnesty International ber medlemsstatene og sikkerhetsrådet om å utvise ny og modig tankegang for å komme nærmere reform. Dette bør begynne med prosessen for valg av ny generalsekretær.

– FNs medlemsstater har i år en historisk mulighet til å fornye organisasjonen ved å støtte en sterk kandidat som generalsekretær, som besitter engasjement, personlig styrke og fremsynthet nødvendig for å stå imot de stater som forsøker å undergrave menneskerettigheter både nasjonalt og internasjonalt, sier Salil Shetty.

Amnesty International mener at valgprosessen må være rettferdig og åpen, og den må sikre at kandidatenes meninger om de store menneskerettslige utfordringene FN står ovenfor er kjent og forstått.

Verdenssamfunnet må reagere

– Verden i dag står overfor mange utfordringer som i utgangspunktet har oppstått eller blitt forlenget av myndigheter som har lekt politikk med menneskers liv. Flyktninger lider i millioner mens konfliktene vokser, og væpnede grupper angriper bevisst sivile og begår andre grove overgrep, sier Salil Shetty.

– Det er i verdenslederes makt å forhindre disse krisene fra å spinne videre ut av kontroll. Myndigheter må stanse overgrepene på våre rettigheter og de må styrke forsvarsverkene verden har fått på plass for å beskytte dem. Menneskerettigheter er fundamentet, ikke fasaden. Menneskehetens risiko har aldri vært større, sier Shetty.

FAKTA:
Hvert år kommer Amnesty International med en årlig vurdering av menneskerettigheter over hele verden.
Du kan laste ned hele årsrapporten for 2015-2016 her.

OM NORGE I AMNESTYS ÅRSRAPPORT:

• Vold motivert av diskriminerende holdninger mot transpersoner er fremdeles ikke kriminalisert som hatkriminalitet, og vold mot kvinner er et undervurdert problem av norske myndigheter. Norges holdninger mot internasjonale forpliktelser i form av flyktningkonvensjonen er også til stor bekymring.
• Norge har en straffelov som definerer voldtekt utfra kriterier om vold eller trusler, det er lavt antall domsavsigelser og dårlig apparat for ofre for voldtekt. Videre er det også utilstrekkelig og dårlig etterforskning i voldtektssaker.
• Norges håndtering av flyktningkrisen er under enhver kritikk. Håndteringen av asylsøkere, særlig de som kom over Storskog, har gått på tvers av forpliktelsene ovenfor Flyktningkonvensjonen, og er med på å undergrave konvensjonen som organ.