Appell fra Knut Nærum: Vær så snill: Slipp Raif Badawi fri!

Knut Nærum kom med en klar beskjed til saudiske myndigheter: - Raif Badawi ble dømt til en straff som ingen burde få, for handlinger som ikke burde være straffbare. 
Publisert: 18. Mar 2015, kl. 14:08 | Sist oppdatert: 1. okt 2020, kl. 13:56
Dette var den 11. fredagen på rad at ihuga Amnesty-aktivister ropte "Free Raif" foran den saudiarabiske ambassaden i Oslo. Dagens appellant var Knut Nærum, særlig kjent fra programmet "Nytt på nytt" på NRK1.

- Et samfunn som lar flere stemmer bli hørt er et samfunn hvor man ikke trenger å være redd for sine egne tanker, redd for å si høyt hva man tenker, eller redd for å snakke i søvne, sa Nærum.

Imponerende oppmøte

Rundt 100 personer hadde møtt opp for å kreve løslatelse av Raif Badawi og alle de andre samvittighetsfangene i Saudi-Arabia. Flere holdt opp plakater med bilde av mennesker som er sperret inne kun fordi de har sagt hva de mener.

- Det er imponerende, fint og viktig at så mange stiller opp uke etter uke for å kreve at saudiske myndigheter løslater de mange samvittighetsfangene i landet. Vi ser at det internasjonale presset har en effekt. Det har trolig hindret at Raif Badawi har blitt pisket flere ganger, sier seniorrådgiver Ina Tin. Under demonstrasjonen informerte hun om flere av samvittighetsfangene i landet.

LES KNUT NÆRUMS APPELL HER:
Kjære Saudi-Arabia!
Det er mye jeg ikke vet om dere. Det kan skrives bøker om alt jeg ikke vet om dere. De bøkene er faktisk allerede skrevet, jeg har bare ikke rukket å lese dem. Men i det siste har det dukket opp en sak som har bitt seg fast i bevisstheten, fordi den handler om en åpenbar urett.
Raif Badawi ble dømt til en straff som ingen burde få, for handlinger som ikke burde være straffbare.
Saudi-Arabia og Norge har mye felles. Begge har et kongehus og en kongefamilie som er respektert og elsket, med sine innslag av eksentrisitet. Begge har en økonomi som i stor grad er basert på produksjon og eksport av olje og gass. Begge har et stort innslag av det man før, i mildere tider, kalte gjestearbeidere. Begge har en innfødt befolkning med god råd og mye fritid. Vi bruker den i snøen, dere i sanden. Vi burde forstå hverandre.
Som Norge har Saudi-Arabia vært gjennom store forandringer på kort tid. Det mest omtalte eksemplet er kvinners rettigheter. I Saudi-Arabia har kvinner fått lov til å sykle. Det er en god ting. Noen vil kanskje si at forbudet mot kvinnelig syklisme ble opphevet i seneste laget, men det er ikke lenger enn hundreogto år siden kvinner i Norge ikke hadde stemmerett. I en historisk sammenheng er det kort tid. Og det er enda kortere tid siden bare noen få norske kvinner hadde råd til sykkel. Det som teller er hva vi gjør nå, ut fra hva vi vet om menneskers likeverd og rettigheter, nå som vi lever i mer opplyste tider.
Saudi-arabiske kvinner får nå lov til å sykle i parker, rundt i ring, under oppsyn av en mannlig verge. Det kan virke som en liten frihet sett med norske nåtidsøyne, men det er et skritt i riktig retning.
Raif Badawi er dømt til ti år i fengsel og tusen piskeslag for angivelig å ha fornærmet Islam og for å ha opprettet en nettside for politisk debatt. Det er gammeldags, urimelig og brutalt å straffe noen med fengsel og pisking for å ville føre en åpen debatt.
Deres samfunn er stort nok til å romme flere meninger.
Deres tro er sterk nok til å snakkes om.
Deres Gud er mektig nok til selv å straffe de som trenger å straffes på den måten Han finner best.
Og politisk debatt er en god ting, på samme måte som det er en god ting for kvinner å sykle. Jeg vet at saudi-arabiske kvinner på lang sikt vil få sykle lenger. Et samfunn som lar kvinner sykle rundt hjørnet, helt ut av syne, er et samfunn som stoler på at de kommer tilbake. Det er et samfunn hvor kvinner har det så godt at de vil tilbake.
Dere saudi-arabere og vi nordmenn har mye felles. Vi syns også at framtida er skummel. Vi er også redd for at friheter kan bli misbrukt. Vi er også redd for at de som sykler, ikke kommer tilbake. Men vi tror at det er bedre med frihet enn forbud og tvang og vold, selv om friheten iblant brukes på måter vi ikke liker. Som russelåter. Vi tror likevel at det er bedre å la kvinner sykle ut av syne enn ikke å la dem sykle i det hele tatt.
Et samfunn som lar flere stemmer bli hørt er et samfunn hvor man ikke trenger å være redd for sine egne tanker, redd for å si høyt hva man tenker, eller redd for å snakke i søvne. Det er et samfunn hvor flere idéer luftes, og hvor man dermed får en større verktøykasse når man skal snekre en bedre framtid. For, som kjent: Når det eneste verktøyet du har er en hammer, vil ethvert problem etter hvert se ut som en spiker.
Min appell til dere i dag er den samme som dere har hørt før, fra hundretusener stemmer, den samme som fremmes av Amnesty International og Raif Badawis sympatisører over hele verden, og som vi vil fortsette å fremme så lenge det er nødvendig. Det gjør vi fordi vi vet at dere lytter, at dere tenker og dere føler:
Vær så snill:
Stans piskingen,
opphev dommen,
og slipp Raif Badawi og de andre samvittighetsfangene fri.

SIGNÉR AKSJONER FOR SAMVITTIGHETSFANGER I SAUDI-ARABIA: