Amnestykveld i Sandnes: #VelkommenSyria
Amnesty-kvelden startet i år, som i fjor, ved Lanternen i Sandnes. Som en liten flyktningestrøm kom Vågen-elevene frem fra sidegatene, ikledd tepper som de hadde dekorert selv, og fylte byrommet med annerledeskledde mennesker enn dem som vanligvis befinner seg i gågaten.
Publisert:
11. Mar 2015, kl. 11:30
|
Sist oppdatert:
13. Mai 2015, kl. 13:50
Én etter én ble faklene tent og stemningen steg til toner fra lur, før seniorrådgiver Ina Tin holdt appell der hun oppfordret Norge til å ta i mot minst 5000 kvoteflyktninger i 2015, og la alle syriske asylsøkere som kommer til Norge, få bli. Deretter gikk fakkeltoget opp til Vitenfabrikken, under #VelkommenSyria banner til de taktfaste slagene fra Bogafjell skolekorps trommegruppe.
Foran Vitenfabrikken presenterte dramaelever fra Vågen et kort rollespill med utgangspunkt i Amnesty sin kampanje om å ønske syrere velkommen. Fremføringen satte søkelyset på kollektiv avvisning av sårbare mennesker – mennesker i nød på flukt fra hjemlandet med håp om å få komme inn i varmen i et annet land.
Den kulturelle aftenen fortsatte deretter inne i Vitenfabrikken med en stille «performance» der elevene hengte opp hvert sitt teppe på snorer mens noen elever dramatiserte videre tablået som ble vist utenfor.
Stanley Wirak holdt åpningshilsenen, der han blant annet stilte spørsmålet om vi som nordmenn og som land, gjorde nok for de syriske flyktningene. Sett i lys av dagens situasjon og Norges humanitære tradisjon, mente han at vi kunne yte mer. Vi kan utgjøre en forskjell – hvis vi vil.
Kulturskoleelev Ivar Karlsen fremførte tre stykker av Evert Taube på klassisk gitar, og skapte en fin stemning og nerve rundt Ina Tins tale. I denne benyttet hun blant annet anledningen til å fortelle om prosjektet «Syrian Eyes» til syriske Ali. Mannen som transformerer egen smerte til å gjøre en innsats for andre, og da særlig barn.
Kledd i bunad, danset Sandnes folkedanslag, tradisjonelle norske folkedanser, og omgitt av teppene som hang på snorer som en ring rundt tilhørere og scene, ble dette en ekstra visuell og mental «bro» mellom to ulike kulturer – mye er ulikt, men det mest grunnleggende har menneskene til felles.
Irene Horpestad, talte på vegne av Vågen videregående skole. Hun takket for utfordringen skolen hadde fått: Gi den syriske flyktningskrisen et ansikt og skap nærhet til tragedien. Elevene hadde fått mye informasjon, og de hadde blitt utfordret til å sette seg inn i en virkelighet svært fjern fra deres egen. Elevenes sanseinntrykk ble omskapt til avtrykk – på grå tepper. Hver elev dekorerte ett teppe, og hos alle var det syriske folkets farger, rødt, grønt, svart og hvitt, gjennomgangstema. Dette gav utstillingen en sterk visuell fellesnevner, men også innholdsmessig, for alle trykkene kretset rundt forholdet mellom Norge, nordmenns holdninger og de sårbare syriske flyktningene. De grå teppenes likhet med "flyktningetepper" forsterket også symbolikken.
Etter en liten pause der publikum fikk muligheten til å se nærmere på utstillingen, fremførte Kristin Runde diktet, "Du må ikke sove", av Arnulf Øverland – det ble en vakker og høytidelig avslutning på en minnerik kveld.
Amnesty kvelden er et årlig samarbeid med Sandnes Musikkråd, Vitenfabrikken og Vågen videregående skole.
Foran Vitenfabrikken presenterte dramaelever fra Vågen et kort rollespill med utgangspunkt i Amnesty sin kampanje om å ønske syrere velkommen. Fremføringen satte søkelyset på kollektiv avvisning av sårbare mennesker – mennesker i nød på flukt fra hjemlandet med håp om å få komme inn i varmen i et annet land.
Den kulturelle aftenen fortsatte deretter inne i Vitenfabrikken med en stille «performance» der elevene hengte opp hvert sitt teppe på snorer mens noen elever dramatiserte videre tablået som ble vist utenfor.
Stanley Wirak holdt åpningshilsenen, der han blant annet stilte spørsmålet om vi som nordmenn og som land, gjorde nok for de syriske flyktningene. Sett i lys av dagens situasjon og Norges humanitære tradisjon, mente han at vi kunne yte mer. Vi kan utgjøre en forskjell – hvis vi vil.
Kulturskoleelev Ivar Karlsen fremførte tre stykker av Evert Taube på klassisk gitar, og skapte en fin stemning og nerve rundt Ina Tins tale. I denne benyttet hun blant annet anledningen til å fortelle om prosjektet «Syrian Eyes» til syriske Ali. Mannen som transformerer egen smerte til å gjøre en innsats for andre, og da særlig barn.
sa Ina Tin. Hun oppfordret ellers alle til å bidra, og fortalte publikum at vi som nasjon i henhold til, blant annet FNs flyktningkommisjon, har plikt til å motta flyktninger i masseflukt, lik den vi nå ser som et resulatat av Syria-krisen.Skulle ønske at Ali kunne se det dere har skapt, det ville gitt ham pågangsmot,
Kledd i bunad, danset Sandnes folkedanslag, tradisjonelle norske folkedanser, og omgitt av teppene som hang på snorer som en ring rundt tilhørere og scene, ble dette en ekstra visuell og mental «bro» mellom to ulike kulturer – mye er ulikt, men det mest grunnleggende har menneskene til felles.
Irene Horpestad, talte på vegne av Vågen videregående skole. Hun takket for utfordringen skolen hadde fått: Gi den syriske flyktningskrisen et ansikt og skap nærhet til tragedien. Elevene hadde fått mye informasjon, og de hadde blitt utfordret til å sette seg inn i en virkelighet svært fjern fra deres egen. Elevenes sanseinntrykk ble omskapt til avtrykk – på grå tepper. Hver elev dekorerte ett teppe, og hos alle var det syriske folkets farger, rødt, grønt, svart og hvitt, gjennomgangstema. Dette gav utstillingen en sterk visuell fellesnevner, men også innholdsmessig, for alle trykkene kretset rundt forholdet mellom Norge, nordmenns holdninger og de sårbare syriske flyktningene. De grå teppenes likhet med "flyktningetepper" forsterket også symbolikken.
Etter en liten pause der publikum fikk muligheten til å se nærmere på utstillingen, fremførte Kristin Runde diktet, "Du må ikke sove", av Arnulf Øverland – det ble en vakker og høytidelig avslutning på en minnerik kveld.
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!
Amnesty kvelden er et årlig samarbeid med Sandnes Musikkråd, Vitenfabrikken og Vågen videregående skole.