Integreringsmeldingen: Viktige skritt i riktig retning
Dette mener Amnesty om regjeringens nye integreringsmelding.
Publisert:
12. Mai 2016, kl. 11:47
|
Sist oppdatert:
19. Mai 2016, kl. 12:55
Amnesty synes det er bra at regjeringen endelig lanserer sin integreringsmelding. Det er 69 tiltak som presenteres og det er positivt at man har en bred og differensiert tilnærming til hva som skal gjøres for å bidra til god integrering.
Dette mener Amnesty er gode tiltak
Blant tiltakene som Amnesty ønsker å rose er blant annet de som handler om å kartlegge flyktningenes kompetanse allerede i mottaksfasen, gi yrkesveiledning i asylmottak basert på dette, samt gjøre det lettere for flyktningene å få godkjent og komplettere sin utdannelse.
Vi ønsker også å trekke frem at man skal øke kunnskapen om asylsøkeres helse i mottak, og styrke helsetjenestens kompetanse om helsen til flyktninger, at man skal styrke oppfølgingen av enslige mindreårige, og at man vil legge til rette for bedre samarbeid mellom myndigheter på ulike nivå, næringsliv og sivilsamfunn for å få til god integrering.
Dette er Amnesty kritisk til
Amnesty anbefaler imidlertid regjeringen om ikke å heve botiden for statsløse fra 3 til 5 år før de kan få oppholdstillatelse. Det vil ikke være integreringsfremmende. Dette er en sårbar gruppe flyktninger som nettopp i kraft av å være statsløse har vært fratatt en rekke rettigheter og som ikke bør måtte vente noe lenger enn tre år før de kan få oppholdstillatelse.
Vi oppfordrer dessuten regjeringen til ikke å innføre en praksis som pålegger flyktningkvinner å måtte følge introduksjonsprogrammet og møte til norskundervisning allerede én måned etter at hun har født. Kvinners rettigheter knyttet til barsel står sterkt i Norge og bør også gjelde flyktningkvinner.
Forventer økte ressurser
Amnesty anser integreringsmeldingen for å være et viktig første skritt for å bidra til god integrering, og vi forventer at regjeringen arbeider for at forslaget om et såkalt integreringsmottak skal bli den gjeldende modellen for alle mottak og for at det tilføres mer ressurser for å sikre at alle tiltakene realiseres.
LES HELE MELDINGEN HER
Dette mener Amnesty er gode tiltak
Blant tiltakene som Amnesty ønsker å rose er blant annet de som handler om å kartlegge flyktningenes kompetanse allerede i mottaksfasen, gi yrkesveiledning i asylmottak basert på dette, samt gjøre det lettere for flyktningene å få godkjent og komplettere sin utdannelse.
Vi ønsker også å trekke frem at man skal øke kunnskapen om asylsøkeres helse i mottak, og styrke helsetjenestens kompetanse om helsen til flyktninger, at man skal styrke oppfølgingen av enslige mindreårige, og at man vil legge til rette for bedre samarbeid mellom myndigheter på ulike nivå, næringsliv og sivilsamfunn for å få til god integrering.
Dette er Amnesty kritisk til
Amnesty anbefaler imidlertid regjeringen om ikke å heve botiden for statsløse fra 3 til 5 år før de kan få oppholdstillatelse. Det vil ikke være integreringsfremmende. Dette er en sårbar gruppe flyktninger som nettopp i kraft av å være statsløse har vært fratatt en rekke rettigheter og som ikke bør måtte vente noe lenger enn tre år før de kan få oppholdstillatelse.
Vi oppfordrer dessuten regjeringen til ikke å innføre en praksis som pålegger flyktningkvinner å måtte følge introduksjonsprogrammet og møte til norskundervisning allerede én måned etter at hun har født. Kvinners rettigheter knyttet til barsel står sterkt i Norge og bør også gjelde flyktningkvinner.
Forventer økte ressurser
Amnesty anser integreringsmeldingen for å være et viktig første skritt for å bidra til god integrering, og vi forventer at regjeringen arbeider for at forslaget om et såkalt integreringsmottak skal bli den gjeldende modellen for alle mottak og for at det tilføres mer ressurser for å sikre at alle tiltakene realiseres.
LES HELE MELDINGEN HER